Hvorfor godtar ikke folk dette?

[Gjest Tingelise]

Jeg er 25år og hjemmeværende med min datter på 1år.

Flere år før datteren min ble født ble jeg og mannen min enige om at jeg skulle gå hjemme etter vi fikk barn.

Han skulle da forsørge meg.

Jeg syns det er helt greit.

Men hvorfor syntes ikke andre at det er greit?

Jeg lurer litt, for dette er mitt liv, mitt hjem og hva som skjer innenfor mitt hus sitt 4 vegger angår da vel ingen?

Hva er det som er så rart med at man ønsker å være hjemmeværende?

Og hvorfor ser folk ned på deg når man får penger av mannen sin?

Er man "underdanig" på noen måte i folks øyne, eller hva?

Har man råd, og er man enige om det så skjønner jeg ikke problemet til folk... :-?

[Tusenfryd]

Jeg har hørt flere som har fått de samme reaksjonene som deg. Selv synes jeg det måtte være glimrende at en kan gå hjemme og passe barna man velger å få, mens en annen jobber. Den som tjener best er det kanskje naturlig er den som jobber.

Jeg synes du skal kose deg med barnet ditt, nyt tilværelsen og ikke bry deg om de andre som sikkert bare er misunnelige.

[Gjest Anonymous]

Veldig enig med trådstarter og tusenfryd...

[Gjest Tingelise]

Veldig enig med trådstarter og tusenfryd...

Godt å høre at ikke alle er like negative til slikt

[*Lene*]

Kos deg masse hjemme med barnet ditt!!!

Hadde jeg kunnet, ville jeg valgt det samme! Er ofte økonomien som bestemmer dette dessverre :-)

[Gjest Daniella_]

Syns du er heldig jeg.

Ikke bry deg om folk som kritiserer deg og livet ditt.

Det har de ingenting med!

[Musemor]

Ikke by deg, det er nok bare misunnelse! Har dere råd til det, så nyt tilværelsen som hjemmemamma!

[Gjest nope]

Vet ikke jeg, synes det virker som om noen skal kommentere uansett hvilke valg man gjør......... noen kritiserer hvis man velger å være hjemme og noen kritiserer hvis man jobber ute.......... til lags åt alle kan ingen gjera.

Jeg jobber ute men har vært hjemme i perioder, og egner meg nok best ute av heimen for da blir jeg mye mere effektiv og blidere........ men det er meg. Og det kan ikke falle meg inn å kritisere de som er hjemme for vi velger livet vårt selv. La oss alle gjøre det vi trives beste med.

[Gjest Dreyer.]

Jeg syns det er helt greit, så lenge du er klar over hva du kan risikere økonomisk i framtiden dersom du ikke er i jobb. Jeg tenker da på evt skilsmisse (en vanlig ting i våre dager), uførhet pga sykdom eller ulykke (bank i bordet), og til sist pensjonen. Har du gardert deg ved hjelp av spareordninger eller forsikringer, så er du et stykke på vei.

[Gjest Tingelise]

Jeg syns det er helt greit' date=' så lenge du er klar over hva du kan risikere økonomisk i framtiden dersom du ikke er i jobb. Jeg tenker da på evt skilsmisse (en vanlig ting i våre dager), uførhet pga sykdom eller ulykke (bank i bordet), og til sist pensjonen. Har du gardert deg ved hjelp av spareordninger eller forsikringer, så er du et stykke på vei.[/quote']

Ja, slike ting er viktig å tenke på.

Og dette er et argument som blir brukt "imot" meg når folk får vite den "forferdelige" nyheten.

Da spør jeg igjen: hva bryr det folk?

Hvem har rett til å legge seg opp i min fremtidige økonomi?

Bekymrer dette "dere" så mye?

Mener ikke å gå til angrep på deg her nå. Forteller bare om mine meninger og tanker rundt dette.

[Gjest Anonymous]

Jeg tjener mye mer enn samboern så når vi får barn blir han hjemme og jeg på jobb - det får vi sikkert høre en del om fra alt og alle!

Men, gjør ikke meg noe og tror ikke han kommer til å bry seg særlig heller - så lenge vi gjør som vi vil og trives med, kan resten av verden mene hva de vil om det!

[Gjest Melk]

Da spør jeg igjen: hva bryr det folk?

Hvem har rett til å legge seg opp i min fremtidige økonomi?

Bekymrer dette "dere" så mye?

Klart mange mener det er viktig for deg å være klar over dette!

Er jo ikke rent få alenemødre som må få penger av staten for å klare seg, klarer seg dårlig på minstepensjon og angrer på at de ikke sikret seg annerledes mht økonomi osv. Er jo bare å lese litt her inne, det, så ser man at mange ikke hadde tenkt på slike ting før de plutselig satt der alene.

[Gjest Tingelise]

Klart mange mener det er viktig for deg å være klar over dette!

Er jo ikke rent få alenemødre som må få penger av staten for å klare seg, klarer seg dårlig på minstepensjon og angrer på at de ikke sikret seg annerledes mht økonomi osv. Er jo bare å lese litt her inne, det, så ser man at mange ikke hadde tenkt på slike ting før de plutselig satt der alene.

Ja mine venninner får lov til å fortelle meg dette.

men bekjent eller fremmede?? No way!

[Gjest Anonymous]

Kan ikke folk få gjøre det de vil med sine liv? Jeg er ikke i mot hjemmeværende eller arbeidende mødre. Tror jeg selv kommer til å ville jobbe så fort som mulig, men det vet jeg ikke ettersom jeg ikke har noen barn. Alt kan jo forandre seg...

[Gjest Anonymous]

Kanskje folk har sett andre bli lurt, manipulert til slike ting.....

[Lilleba]

Det er ikke sikkert at "bekjente og fremmede" egentlig mener å "bry seg" så veldig om deg som person.

Det kan være en mer generell bekymring for kvinner som velger slik du gjør, og så plumper det bare utav dem i overraskelse over å møte en som faktisk har valgt slik!

Alle statistikker viser jo at kvinner som har vært ute av arbeidslivet havner bakerst, tjener dårligst, bare minstepensjon osv., kort og godt, de blir en økonomisk underklasse. Men så lenge de har en mann som forsørger dem, gjør det ingen ting og de vil ikke merke noe.

Problemene oppstår hvis ekteskapet ryker. Og som kjent, nesten halvparten i dette landet vil oppleve det.

Derfor vil mange "bekjente og fremmede" stadig uttrykke sin bekymring for kvinner som gjør som deg.

Men du er selvsagt i din fulle rett til å velge slik du gjør. Skulle bare mangle! Og som det fremgår av en del innlegg over her: Noen jenter drømmer om en slik tilværelse, så du er ikke aleine!

[Gjest Anonymous]

Gjør det som passer deg/dere/barnet best, vær hjemme med barnet nå. De vokser fort, og før du aner det, er de store.

Jeg ville vært hjemme for barnets del, men ikke i for mange år. Tror unger har godt av å være noen timer i barnehagen når de kommer i en viss alder, men at ettåringer har godt av å bli levert kl 0730 og hentet kl 1700, er helt sprøtt... (de legger seg jo ca kl 1900 når de må stå opp kl 0600)

Jobbet som kokk i en barnehage en gang, og to ansatte i avdelinga for de minste barna skulle ta seg av ti- tolv stykker på ca alder 9 - 15 mnd. gamle.

Noen få unger fikk masse oppmerksomhet, de som var mest frampå og for seg. De andre gikk og stullet for seg selv i krokene.

Når de skulle ut, og alle skulle ha klær på, (jeg hjalp til) var det alltid en eller to som ikke kom ut når det var kaldt, før de måtte inn igjen og så skulle sove par timer.

Det var en privat barnehage. Jeg vet ikke om de kommunale er bedre.

Men jeg ville ikke sendt et så lite barn i noen barnehage...

Lag en privat pensjonsavtale med mannen din, så er den delen av saken ordnet.

[Gjest gjest1]

Fol alldel, nyt det å være hjemme med barna! Det er selvfølgelig ditt valg og ditt liv og ingen andre har noe med det!

Men at folk ytrer litt bekymring i forhold til framtidig økonomi, det kan jeg også forstå. Om det er frekt av dem? Komer vel ann på hvor godt de kjenner deg. Kanksje det er mere av bekymring de sier det? Det er ikke til å stikke under en stol at du taper på arbeidsmarkedet og du taper pensjonspoeng. Skulle ekteskapet gå ad dunndas. så står du på ganske bar bakke. ...

[Gjest trådstarter.]

Fol alldel, nyt det å være hjemme med barna!  Det er selvfølgelig ditt valg og ditt liv og ingen andre har noe med det!  

Men at folk ytrer litt bekymring i forhold til framtidig økonomi, det kan jeg også forstå. Om det er frekt av dem? Komer vel ann på hvor godt de kjenner deg. Kanksje det er mere av bekymring de sier det? Det er ikke til å stikke under en stol at du taper på arbeidsmarkedet og  du taper pensjonspoeng. Skulle ekteskapet gå ad dunndas. så står du på ganske bar bakke. ...

Det er jeg fullt klar over, men etter min mening så passer det seg rett og slett ikke å spørre om min økonomi i det hele tatt så lenge man bare er en bekjent.

Det er jo frekt, og dette har de ingenting med. Og ikke kom å fortell med at bekjente bryr seg så veldig om meg og min fremtidige økonomi. Folk har så nok med seg selv for tiden.

Ofte er folk også negative til dette. Måten de reagerer er ikke høfflig, hvis dere forstår hva jeg mener...

De ser nesten ned på meg...og hvorfor det?

Jeg har det da kjempe bra og klarer fint å fikse opp i mine egne problemer

Altså, jeg mener bare at man ikke spør andre om slikt jeg.

Jeg hadde aldri gjort det.

[Gjest Anonymous]

Skjønner at du kan bli lei av at folk maser om din personelige økonomi osv. Antakelig er det ikke vondt ment, men det er vel en dårlig trøst. Hvis du virkelig har tenkt gjennom alle sider av saken og du ikke savner å være i jobb så kan jeg ikke se noe problem i at du er hjemmeværende.

Ikke noen grunn til å være underdanig i forhold til mannen din selvom han står for inntekten. Det er ikke bare penger som er viktig for en familie. Ditt bidrag i form av tid, omsorg for barn og mann, husarbeid og trivsel er like viktige. Håper bare mannen din er klar over dette og vet å sette pris på ditt bidrag. Fint også at dere er gift, så får han skattelette ettersom han er eneforsørger. (Men nå ble jeg kanskje en av dem som brydde seg jeg også.)