Hekta på kjærlighet

[AnonymBruker]

Syntes dette er så godt beskrevet av Sissel Gran. Jeg fant det tilfeldigvis da jeg nå sitter i denne situasjonen, og som jeg ser det her på KG tror jeg det er mange med meg. 

Det er den evige jakten på å elske og bli elsket. Jeg hadde i grunn lyst til å være alene, hadde det fint alene og var ikke på jakt, da jeg møtte denne prinsen som jeg gikk rett i fella til...med begge bena. Fy flate, snakk om å bli brukt, og snakk om å la meg bruke.

Seriøst, jeg forstår narkomane. Hvorfor de ikke slutter, hvorfor de leter etter den gode høyden de en gang kom på. Denne mannen er som narkotika for meg. Jeg vil ha det fantastiske gode han gir meg, selv om han gir mye mer dritt enn godt. Når jeg nå setter meg og ser på forholdet på avstand, kan jeg veie gode og dårlige dager og de dårligere får helt klart flertall. Han er en mester i å manipulere, han vet akkurat hva jeg trenger og han vet akkurat når han må gi meg det for ikke å miste meg av kroken. Han vil ha meg der, men han vil ikke at jeg skal ha noe styring på han. De gangene jeg ber han om noe, samvær feks, så får jeg det motsatte, da drar han. Så slipper jeg han, lar han gå og da jeg endelig klarer å fokusere på mine ting, ikke bare vente på han, så er han på plass som verdens største sjarmør og beste venn og elsker og alt jeg kan ønske meg. Han selger meg drømmer, og jeg kjøper de til full pris.

Så drar han igjen. Han kan gjøre det slutt og reise fra meg, og jeg har abstinenser i tre til fire dager før jeg reiser meg igjen. I denne tiden har han ingen empati, jeg tror faktisk han koser seg over at jeg har det dårlig. At det er en del av spillet hans, bevis på at han har makt. Og så reiser jeg meg igjen og tar tak i livet mitt, og dermed er han på banen som storsjarmør. Han spiller på min empati, og klarer ofte å vri ting til at han er et offer. Stakkars han, det er ikke så lett osv..og jeg går stadig på.

Nå er jeg på avvenning, og det går opp og ned. Selvfølgelig ringer han, melder og savner meg og elsker meg og alt det der, og av og til går jeg på, av og til nyter jeg det, men hele tiden sier stemmen i meg at denne mannen skal ut av livet mitt for alltid, det er bare dødskrampene igjen.

Og jeg har ikke kjærlighetssorg, det er ren og skjær avvenning av noe som faktisk ble en avhengighet.

Ville bare dele da jeg er sikker på det er flere som meg her. Det er tøft å være på avvenning, også helt alene. Andre sier bare at han er en dust, kom deg videre. De har rett, men det er ikke dermed sagt at det er like lett. Men nå har jeg flere gode dager enn dårlige, og da ser jeg lyst på fremtiden og gjør alt jeg kan for ikke å få "tilbakefall", for da må jeg faktisk begynne hele avvenningen på nytt

Anonymkode: 81e47...22b

[AnonymBruker]

Det jeg blir mest irritert over her, er at det er en kvinne som skriver. Det er alltid vi som trenger menn og ikke motsatt. 

Anonymkode: 0a416...ddb

[Listen]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg blir mest irritert over her, er at det er en kvinne som skriver. Det er alltid vi som trenger menn og ikke motsatt. 

Anonymkode: 0a416...ddb

Det deg er ikke helt sant, tenker jeg. Jeg har sett det motsatt også - men jo jeg har prøvd den varianten som beskrives over. Og den er fæl!!! 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syntes dette er så godt beskrevet av Sissel Gran. Jeg fant det tilfeldigvis da jeg nå sitter i denne situasjonen, og som jeg ser det her på KG tror jeg det er mange med meg. 

Det er den evige jakten på å elske og bli elsket. Jeg hadde i grunn lyst til å være alene, hadde det fint alene og var ikke på jakt, da jeg møtte denne prinsen som jeg gikk rett i fella til...med begge bena. Fy flate, snakk om å bli brukt, og snakk om å la meg bruke.

Seriøst, jeg forstår narkomane. Hvorfor de ikke slutter, hvorfor de leter etter den gode høyden de en gang kom på. Denne mannen er som narkotika for meg. Jeg vil ha det fantastiske gode han gir meg, selv om han gir mye mer dritt enn godt. Når jeg nå setter meg og ser på forholdet på avstand, kan jeg veie gode og dårlige dager og de dårligere får helt klart flertall. Han er en mester i å manipulere, han vet akkurat hva jeg trenger og han vet akkurat når han må gi meg det for ikke å miste meg av kroken. Han vil ha meg der, men han vil ikke at jeg skal ha noe styring på han. De gangene jeg ber han om noe, samvær feks, så får jeg det motsatte, da drar han. Så slipper jeg han, lar han gå og da jeg endelig klarer å fokusere på mine ting, ikke bare vente på han, så er han på plass som verdens største sjarmør og beste venn og elsker og alt jeg kan ønske meg. Han selger meg drømmer, og jeg kjøper de til full pris.

Så drar han igjen. Han kan gjøre det slutt og reise fra meg, og jeg har abstinenser i tre til fire dager før jeg reiser meg igjen. I denne tiden har han ingen empati, jeg tror faktisk han koser seg over at jeg har det dårlig. At det er en del av spillet hans, bevis på at han har makt. Og så reiser jeg meg igjen og tar tak i livet mitt, og dermed er han på banen som storsjarmør. Han spiller på min empati, og klarer ofte å vri ting til at han er et offer. Stakkars han, det er ikke så lett osv..og jeg går stadig på.

Nå er jeg på avvenning, og det går opp og ned. Selvfølgelig ringer han, melder og savner meg og elsker meg og alt det der, og av og til går jeg på, av og til nyter jeg det, men hele tiden sier stemmen i meg at denne mannen skal ut av livet mitt for alltid, det er bare dødskrampene igjen.

Og jeg har ikke kjærlighetssorg, det er ren og skjær avvenning av noe som faktisk ble en avhengighet.

Ville bare dele da jeg er sikker på det er flere som meg her. Det er tøft å være på avvenning, også helt alene. Andre sier bare at han er en dust, kom deg videre. De har rett, men det er ikke dermed sagt at det er like lett. Men nå har jeg flere gode dager enn dårlige, og da ser jeg lyst på fremtiden og gjør alt jeg kan for ikke å få "tilbakefall", for da må jeg faktisk begynne hele avvenningen på nytt

Anonymkode: 81e47...22b

Veldig bra skrevet ts! Kan jeg spørre: de periodene han er av og dere ikke har kontakt, ser han andre damer da, evt bare ei?

Føler du han har narsissistiske trekk? Sosiopatiske /psykopatiske trekk? Han mangler iallefall tydeligvis empati. Vt du noe om hans oppvekst, evt tidligere forhold? Har han noen avhengigheter, som rus etc?

Anonymkode: eafd4...9c8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig bra skrevet ts! Kan jeg spørre: de periodene han er av og dere ikke har kontakt, ser han andre damer da, evt bare ei?

Føler du han har narsissistiske trekk? Sosiopatiske /psykopatiske trekk? Han mangler iallefall tydeligvis empati. Vt du noe om hans oppvekst, evt tidligere forhold? Har han noen avhengigheter, som rus etc?

Anonymkode: eafd4...9c8

Han er egentlig aldri så av at vi ikke har kontakt, han er livredd for å miste makten over meg. Han har ikke andre damer sexuelt, men han har et par damer han liker å ha gående på gress, det vil si som han har kontakt med på telefonen. Det er damer som var ute etter han før jeg ble sammen med han, han er ikke interessert i de, men han soler seg i beundringen deres. Jeg ser på det hele som bare patetisk. Jeg tror i alle fall ikke at det er sexuelt, for når han er med meg å får meldinger av disse er han aldri redd for telefonen sin og hvis han er opptatt ber han meg gjerne sjekke meldinger han får og lese de høyt for han. Jeg opplever det mest som at han vil ha meg sjalu, og det syntes jeg i grunn er like patetisk, samt at det også er misbruk av andres følelser. 

Han har alle disse trekkene du spør etter, når han er i det hjørnet. Men det rare er at han klarer å snu så på femøren når han vil og har all verdens empati, er verdens beste samtalepartner, er forståelsefull, følsom og sterk samtidig, har min sans for humor, vi holder på å le oss ihjel, og har med andre ord absolutt ALT jeg ønsker i en mann. 

Han har en dysfunksjonell oppvekst, jeg tror ikke han har hatt noen bra fohold bak seg, han har i alle fall et meget usunt forhold til x-konen der jeg er usikker på hvem som manipulerer hvem mest. Forferdelig mye drama, mye maktspill, innblandinger og unger som blir satt i skuddlinjen osv. Og ja, det er rushistorikk, antagelig langt mer enn jeg er klar over og langt mer aktivt. Og det i seg selv gjør det lett for meg å bli hekta. Jeg er vokst opp med en rusmisbruker, så rollen som medavhengig kan jeg bedre enn noe annet. Derfor er jeg nå på avvenning, og jeg kjenner jeg får det lettere for hver dag når jeg tenker på alt drama jeg slipper, og heller kan leve i fred og harmoni med meg selv og mine  

Er du i en tilsvarende situasjon selv?

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg blir mest irritert over her, er at det er en kvinne som skriver. Det er alltid vi som trenger menn og ikke motsatt. 

Anonymkode: 0a416...ddb

Det er så langt ifra sant som det er mulig. Hør på Sisssel Grans foredrag. Hun kaller det Frank og Frankiner. Like mye begge veier.

Men min erfaring med menn som trenger, er at disse ofte blir besatt. Har du aldri hørt om "stokere"? Der har jeg inntrykk av er mest menn, eller kanskje fordi disse er mer skremmende. Jeg har hatt en sånn, og det var skremmende. Han var seriøst besatt av meg, og DET har i alle fall ingenting med kjærlighet å gjøre. 

Og beklager at jeg er en kvinne som skriver dette, til din irritasjon, men jeg kan vel forklare det med at vi kvinner har lettere for å utrykke oss og et større behov for det 

Anonymkode: 81e47...22b

[AnonymBruker]

Godt innlegg, TS. Og bra jobbet for å ha kommet så langt og blitt så bevisst som du er. Det kommer til å bli redningen din og når du har gitt slipp en gang for alle, vil du være fri.

Jeg anbefaler boken Women who love too much (Når kvinner ødsler sin kjærlighet..) og også videoene til Helen Mia Harris på youtube. Hun er litt weird men sier utrolig mye sant!

Anonymkode: 3a668...68c

[AnonymBruker]

Jeg har vært hekta, og var veldig redd det skulle skje nå når jeg nylig ble dumpet av daten min. 

Men jeg har jobbet mye med min egen selvrespekt, og jeg vil ikke bli behandlet sånn som jeg ble av han. Jeg vil ha en som prioriterer meg, holder avtaler, er stolt av å være sammen med meg, etc. 

Jeg tror virkelig man kan komme seg ut av et hekt ved å fokusere på selvutvikling. Nå når jeg ble dumpa slettet jeg alle meldinger og nummeret hans med en gang, og gjorde en avtale med en venninne om at jeg kunne ringe henne når jeg følte for å kontakte han. Og det har gått over all forventning!

Anonymkode: 2d36f...899