AnonymBruker Skrevet 7. mai 2017 #1 Skrevet 7. mai 2017 Og spør barnet om ting som absolutt ikke kommer til å skje. Jeg er så lei av denne evige kampen med farmoren til barnet vårt som stadig lover barnet vårt eller spør det om ting som absolutt ikke er realistisk eller noe som holdes. Barnet får selvfølgelig store forhåpninger samtidig som det overhodet ikke forstår hva mye av disse tingene farmor sier innebærer. Det kan være lovnader om ukes ferie til utlandet for å dra i badeland uten oss. Barnet er ikke fylt to engang. Ofte når vi er på besøk spør hun om barnet vil overnatte. Hun spør konsekvent alltid barnet og ikke oss for hun vet at barnet sier ja. Hun sier og gjør mye annet dumt også som irriterer. Hva gjør man med slike besteforeldre? Anonymkode: 90433...2eb 1
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2017 #2 Skrevet 7. mai 2017 Du sier ifra om at hun skal slutte å lyve til barnet, pronto! Anonymkode: 8e75d...bba 7
Zienna Skrevet 7. mai 2017 #3 Skrevet 7. mai 2017 Jeg synes mannen din skal snakke med moren sin. Han kjenner henne best, og vet sikkert hvordan han kan få forklart henne at slike lovnader skaper forventninger hos barnet, og at barnet blir lei. Noen mennesker kommer med slike løfter impulsivt, og mener det der og da. I neste øyeblikk har de glemt, eller de innser etterpå at det var ikke realistisk. 3
AnonymBruker Skrevet 7. mai 2017 #4 Skrevet 7. mai 2017 Snakk med henne. Å bli "løyet" for er ikke bra for barn! Anonymkode: a465c...664
Juniper Skrevet 8. mai 2017 #5 Skrevet 8. mai 2017 Mannens mor. Han må prate med henne. Man gjør ikke avtaler med en to-åring uten å ha snakket med foreldrene først! Og man lover ikke unger ting som man ikke holder. Hvis farmor nekter å ta dette innover seg hadde jeg holdt meg og ungen unna en periode. 1
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2017 #6 Skrevet 8. mai 2017 Noen mennesker er bare sånn. Her har vi også en nær slektning som stadig spør ungene om de skal gjøre morsomme ting sammen uten at det følges opp med noe konkret etterpå. Tror ikke det er vondt ment, det et bare sånn denne personen er. Full av gode intensjoner, men uten mulighet til å gjennomføre alt. Jeg ser at hun er på samme måte med egne barn også. Dette er en veldig velfungerende og snill person som vi er glade i og som alt i alt beriker oss masse, så jeg velger å ikke si noe til henne (også fordi jeg ikke har noen tro på at jeg vil kunne forandre henne), og så snakker jeg heller litt mer barna om det etterpå ("det var hyggelig at hun sa det, men det kan hende grandtante Eli har det så travelt på jobb at hun ikke får tid til badeland i sommer"). Anonymkode: 14776...8cf
Gjest Catalina Culès Skrevet 8. mai 2017 #7 Skrevet 8. mai 2017 La mannen din, ta et alvorsord med henne.
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2017 #8 Skrevet 8. mai 2017 Vi har forsøkt å gi beskjed, både når det skjer og før/etter besøk/telefonsamtaler. Hun fortsetter som før. Barnet er ikke så veldig begeistret for sin farmor heller så de gangene det sier nei blir hun også fornærmet og gir uttrykk for det. Hun er rett og slett ganske uspiselig. TS Anonymkode: 90433...2eb
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2017 #9 Skrevet 8. mai 2017 Hadde sakt " ja nå har vi fikset pass! Så håper du har koffert til sydenturen! Det må bli innen aug! Vi har handlet inn alt barnet trenger! " ikke sikkert hun hadde sakt det igjenn! Anonymkode: 9865a...893
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2017 #10 Skrevet 8. mai 2017 36 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde sakt " ja nå har vi fikset pass! Så håper du har koffert til sydenturen! Det må bli innen aug! Vi har handlet inn alt barnet trenger! " ikke sikkert hun hadde sakt det igjenn! Anonymkode: 9865a...893 Problemet er at hun er så tett i hodet at hun sikkert hadde bestilt tur. Barnet skal ikke reise med sin farmor noe sted fordi det ikke er fylt to år. Ikke skal det reise med farmor før det er 18 år og kan bestemme selv. Hun er psykisk syk og vi kan dessverre ikke stole på henne så hun vil aldri få være alene med barnet. Farfar er klar over dette, men vet ikke om de har snakket om det. TS Anonymkode: 90433...2eb
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2017 #11 Skrevet 9. mai 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Problemet er at hun er så tett i hodet at hun sikkert hadde bestilt tur. Barnet skal ikke reise med sin farmor noe sted fordi det ikke er fylt to år. Ikke skal det reise med farmor før det er 18 år og kan bestemme selv. Hun er psykisk syk og vi kan dessverre ikke stole på henne så hun vil aldri få være alene med barnet. Farfar er klar over dette, men vet ikke om de har snakket om det. TS Anonymkode: 90433...2eb Uffda.. dere får snakke med barnet å fortelle hvorfor farmoren sier slike ting.. så skjønner barnet litt. Vanskelig situasjon, mn dere må bare holde ut. Hun er jo glad i barnet. Husker oldemor altid sa at vi skulle dra til hunderfossen i sommer! Glemsk mn ellersj bra, og min mor sa altid:" jada, mn da må du vente til barnet er gammelt nåkk!" Endte med at vi tok henne med oss til hunderfossen en sommer, mn hun husket det ikke å sa altid det samme såklart. " vi var der nettopp å det var topp! " sa jeg å viste henne bildene igjenn! Funket for oss, for vi barna gleda jo oss såklart😅 Anonymkode: 9865a...893
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2017 #12 Skrevet 9. mai 2017 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Problemet er at hun er så tett i hodet at hun sikkert hadde bestilt tur. Barnet skal ikke reise med sin farmor noe sted fordi det ikke er fylt to år. Ikke skal det reise med farmor før det er 18 år og kan bestemme selv. Hun er psykisk syk og vi kan dessverre ikke stole på henne så hun vil aldri få være alene med barnet. Farfar er klar over dette, men vet ikke om de har snakket om det. TS Anonymkode: 90433...2eb Der er jo svaret ditt. Hun er psykisk syk. Ikke noe du kan gjøre med det. Får besøke henne sjeldnere. Anonymkode: 1901f...8a7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå