Gå til innhold

Hvor bør man være når man er 26?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Ja.. hvordan bør økonomien være? Bør man være ferdig med utd og eie egen leilighet?  Være i gang med damilielivet, eller er det helt greit at man ikke har startet på utd, og ikke eier leil?

Anonymkode: 89ae3...8d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Man er jo sent ute om man ikke engang har startet på utdanning i alder av 26. Hva har man surra med før den tid liksom. Jeg som nå bli ferdig med bachelor i en alder av 22 kunne nok ikke datet en person på 26 som ikke engang har begynt da jeg selv ønsker både å kunne kjøpe leilighet og få barn innen rimelig tid. 

Anonymkode: 0d9f1...672

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Helt individuelt. Er selv 31 år og eier ikke nåla i veggen :P Har utdanning da og er på søken. Hadde heller ingenting da jeg var 26. Bryr meg ikke for det er jeg som velger livet mitt :)

Anonymkode: a1f83...387

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Når jeg var 26 hadde jeg et barn på 7 år, solgte leiligheten vår og kjøpte enebolig . Nå er jeg 30 , har fått et barn til , eier to biler + bobil og er gjeldsfri :)

Anonymkode: 77c6b...e43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er 26, gift og eier en stor 3 roms sammen med mannen min :) Har ok økonomi, og ferdig med utdanningen.  

Anonymkode: 4cb91...4f7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det finnes ingen fasit for hvor du må befinne deg ved 26 års alder. 

Livet er ditt. Gjør det beste ut av det slik DU vil ha det og glem å fokusere på hva andre gjør.

Anonymkode: ac98b...c9d

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Altså, livet tar det uante veier. Jeg tenker at det er ingen steder man "må" eller burde være. 

Jeg er selv 26 år faktisk. Holder på å gjøre ferdig en bachelor + jeg har startet på en til for moros skyld. Skal begynne på min master til høsten. Jobber for tiden i en urelevant og dårlig betalt jobb, og føler jeg er på bunnen karrieremessig. 

Men jeg er også gift og har to barn, en på skolen og en i barnehagen. Vi eier ikke leilighet, men skal kjøpe om noen år. Vi lever en nøktern livsstil, en ferie hvert år og uten bil for tiden. Men den tid kommer. Jeg stresser ikke med det. På noen måter føler jeg at jeg burde gjort noe mer, men på en annen måte er jeg veldig fornøyd med hva jeg har oppnådd. 

Jeg tenker at man blir jo aldri fornøyd. Det er alltid et jag, alltid noe man vil gjøre eller oppnå. Det viktigste er å være fornøyd med livet ditt her og nå! 

Anonymkode: 71401...1ca

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.. hvordan bør økonomien være? Bør man være ferdig med utd og eie egen leilighet?  Være i gang med damilielivet, eller er det helt greit at man ikke har startet på utd, og ikke eier leil?

Anonymkode: 89ae3...8d3

Det finnes ingen fasit på dette. Det er ditt liv, du vet selv hvordan du ønsker å leve livet ditt. :) 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør være der DU ønsker å være. Ikke la andre definere deg,da er det mange feller å falle i. Gjelder uansett alder.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er jo sent ute om man ikke engang har startet på utdanning i alder av 26. Hva har man surra med før den tid liksom. Jeg som nå bli ferdig med bachelor i en alder av 22 kunne nok ikke datet en person på 26 som ikke engang har begynt da jeg selv ønsker både å kunne kjøpe leilighet og få barn innen rimelig tid. 

Mulig det er sent, men 26 år er fortsatt en ganske ung alder og du har hele livet foran seg. Det er mange som velger feil og vil studere andre ting.

Ville ikke sett ned på folk som ikke har leilighet i en alder av 26

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg var 26 hadde jeg et barn på 7 år, solgte leiligheten vår og kjøpte enebolig . Nå er jeg 30 , har fått et barn til , eier to biler + bobil og er gjeldsfri :)

Anonymkode: 77c6b...e43

Ehh ja....og dette har du liksom klart helt selv eller? Ikke arvet eller noen ting? Eller har du vunnet i lotto? 

Anonymkode: dd557...eb9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tja. Jeg er 25 og har egentlig bare surra rundt til nå. Jobbet litt her og der, bodd litt i utlandet/reist og samla opp noen studiepoeng. Leier, har null formue og blir blakk hver måned. Kan få litt dårlig selvtillit når jeg møter folk på min egen alder som er ferdigutdannede leger ol., men føler meg fortsatt ung og stresser ikke. A4-livet kommer uansett tidsnok og kommer nok til å vare en stund, så skammer meg ikke over at jeg har brukt noen år på å samle livserfaring, om så uten å ha en plan. :)

Anonymkode: 5ee99...463

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er vel veldig individuelt. Tenker alt er normalt i den alderen egentlig. Så lenge man ikke bare sitter hjemme. Men studerer eller jobber. 

Jeg er selv 25 og var ferdig med bachelor da jeg var 21. Kjøpte min første leilighet. Nå er jeg 25 og har to barn, rekkehus, mann og bil. Og noen hundretusen i gjeld. 

 

Anonymkode: f66d7...ce8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg er 26.

Har fagbrev, hus på 3 året, samboer (vært sammen i 7 år, bodd sammen i 4,5 år), null barn og er begynt på en bachelor som jeg er ferdig med til neste år.

Syes man skal gjøre det man har lyst til uten å tenke alder.

Anonymkode: 05323...177

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv 26 og i min omgangskrets er stort sett alle i overgangen mellom studier og jobb. Noen få har kjøpt bolig, men de fleste leier. Syns ikke 26 er gammel for å begynne på studier egentlig. Jeg hadde nok lurt på hva du hadde drevet med alle årene etter vgs., men bare av nysgjerrighet. Om man finner ut at man må ha en utdannelse for å gjøre det man helst ønsker, så er det supert at man faktisk gjør det. Du skal tross alt jobbe i veldig mange år og det er verdt å ta den tiden det tar å få utdannelsen for å kunne jobbe med det du helst vil. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehh ja....og dette har du liksom klart helt selv eller? Ikke arvet eller noen ting? Eller har du vunnet i lotto? 

Anonymkode: dd557...eb9

Ikke helt selv nei. Sammen med mannen. Vi har ikke arvet noe , og ikke vunnet i Lotto. Vi har gode lønninger (eller han har god, jeg har normal) , og har slått til på riktig tidspunkt med kjøp og salg av bolig. Så har vi vært streng på nedbetaling av lån, og betalt inn det vi kan hele veien . :) 

Anonymkode: 77c6b...e43

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har fagbrev, hus på 3 året, samboer (vært sammen i 7 år, bodd sammen i 4,5 år), null barn og er begynt på en bachelor som jeg er ferdig med til neste år.

Angrer som faen på at jeg ikke gikk byggfag. Slipper det jævla studielånet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 26 hadde jeg utdanning, trygg jobb i kommunen, var gift og gravid. Eide leilighet (sammen med banken). Følte jeg hadde "gjort alt riktig" og var stolt av det. Nå har jeg blitt noen år eldre og skjønner hvor dumt det er å være opptatt av å ha alt på stell. Jeg tror jeg var litt rask til å velge partner fordi jeg så gjerne ville at folk skulle se at jeg hadde "alt". Og jeg gikk glipp av ting jeg i etterkant tenker at jeg gjerne skulle ha gjort. Så, kos deg med det livet du lever. Prøv å ikke sammenligne deg med andre. 😊

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det eneste man(helst) ikke skal gjøre er å bo hjemme hos mor. Og forhåpentligvis ikke være uføretrygdet. Helst ikke ha barn, i hvert fall ikke som er eldre enn to-tre år. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det er så individuelt :)

Når jeg var 20 ble jeg gravid og (vi) kjøpte vår første leilighet sammen. Begge var utdannet, og ting lyste. Men plutselig snur ting, og jeg bestemte meg for å endre totalt kurs med tanke på jobb. 

Så nå tar jeg opp fag fra VGS for å forbedre og er 23 i år, begynner på universitetet til høsten, så blir ikke ferdig med bacheloren min (og jeg vil i hvert fall ta en master) før jeg er 26+. Hadde jeg ikke begynt rett i jobb (istedenfor studier først) kan det godt være jeg hadde bodd i en hybel eller i beste fall leid. 

Tenker at når man er 26 burde man kanskje ha en viss plan for hva man vil i det minste :) Om folk leier/eier tenker jeg ikke over, boligprisene er så forskjellige, og å kjøpe i feks Oslo er jo rådyrt! 

En jeg kjenner var høyt utdannet og hadde en skikkelig bra jobb innen næringslivet, men hun fant ut at hun ikke visste hva hun ville når hun var 18 og søkte studier, så i en alder av 28 så begynte hun på noe HELT annet på universitetet. Ting kan snu :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...