Fortell om din arbeidspraksis via NAV

[AnonymBruker]

Spent på ulike erfaringer! Fortell hva du vil, det jeg er interessert i er opplevelsen og hvorfor du tror den ble som den ble😊

Takk på forhånd

Anonymkode: 4ee87...6ce

[AnonymBruker]

Dette kommer til å bli langt. Beklager til TS og andre som kanskje hadde sett for seg to setninger!

Jeg var 1,5 år på samme sted sammenhengende, gjennom ulike tiltak. Først 3 uker via et innleid avklaringsfirma NAV leide inn for å avklare om jeg overhodet takla en arbeidstilværelse, resten av tiden var ordinær arbeidspraksis som del av arbeidsavklaringsløpet mitt.

Jeg må ta med litt om bakgrunnen min, utgangspunktet, da jeg gikk inn i denne arbeidspraksisen. Midt i studietiden ble jeg kronisk syk. Da måtte jeg skifte beite, og innse at det jeg hadde jobbet med og snart utdannet meg innen, og som jeg brant for, ikke lenger var et alternativ. Så stoppet alt. Jeg måtte lære å leve på en helt ny måte enn før. I en lang periode klarte jeg ingenting, og i starten av denne arbeidspraksisen var selvtilliten min, tro på egne evner og tro på at jeg hadde et sted i arbeidslivet, virkelig på null. Jeg hadde så lyst til å være del av et fellesskap, en arbeidsplass igjen, og å få brukt ressursene mine. Skole og jobb var en stor del av identiteten min før, og jeg hadde mista meg selv. Samtidig hadde jeg skiftet utdanningsretning på grunn av at jeg måtte skifte til noe jeg klarte fysisk, og følte at jeg var på meget ukjent grunn. Jeg hadde så lav tro på at det skulle gå, med min nye fysiske helse, og jeg var på så dypt vann, på utrolig mange plan. Når man faller ut av arbeidslivet på en slik måte jeg gjorde, og får helsen å bekymre seg for i tillegg, så blir det vel sånn.

Men uansett, så ordnet NAV med et møte med denne arbeidsgiveren, i første omgang for de tre ukene jeg nevnte innledningsvis. For meg var det en virksomhet som var midt i blinken for mine nye karriereplaner, og jeg følte meg heldig som fikk sjansen, men samtidig var troen på bunn.

Fra dag en ble jeg kjempegodt mottatt. I begynnelsen styrte jeg alt, og så utvikla det seg gradvis til at rollen min falt på plass. Sosialt tok de kjempegodt i mot meg. Jeg ble behandla som en del av flokken, og inkludert i det sosiale. Veldig raskt løsna alt. Jeg kom ut av en tåke og et skall jeg faktisk ikke var klar over at jeg var så dypt inne i, og fant stolthet og mestring i den nye praksisen. Det gikk så bra, og jeg lærte meg å finne praktiske løsninger på ting jeg ikke trodde jeg skulle klare, og jeg så faktisk at jo, det kunne være plass til en som meg i arbeidslivet likevel.

Jeg ble behandla som, og følte meg som, en ekstra ressurs som gjorde noe nyttig for bedriften og for de andre ansatte. I arbeidspraksis er man jo ikke som hvilken som helst ansatt, med de begrensningene og mulighetene det gir, men jeg føler bedriften ga meg oppgaver og ”ansvar” likevel, som jeg opplevde var nyttige for meg og bedriften. Jeg lærte mange nye ting, og grep alle muligheter – og fikk alle muligheter – til å lære noe nytt. Denne muligheten til å prøve meg i arbeidslivet ga meg så utrolig mye verdifull erfaring. Var det en arbeidsoppgave jeg ikke klarte fysisk, så gikk det bra, ville jeg prøve og fikk det til likevel, så var det supert. Sjefen var så utrolig tålmodig med meg.

Nå virker det kanskje som jeg var helt sosialt ute og nærmest trengte skjerming, slik var det ikke altså. Men når selvtilliten er på bunn, så trenger man litt tid på å komme inn i det.

Denne praksisen ga meg erfaring som førte til en jobb hos noen andre. Sjefen fra praksisen ga meg en kjempegod referanse, og jeg tenker med takknemlighet på alt den bedriften gjorde for meg, og hvilken vekst de la til rette for, dette 1,5 året. Det er absolutt samfunnsnyttig, når det fungerer, å ta inn en praksiskandidat og gi han eller henne muligheten til arbeidserfaring. Det handler om så mye mer enn å lære seg konkrete arbeidsoppgaver.

Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten denne bedriften, som ga meg mulighet til å finne mitt sted i arbeidslivet og som tok imot meg den gangen. 

Til slutt har jeg noen råd til folk som skal i praksis. Jeg anbefaler folk som skal i praksis, å se på det som en god mulighet, og å gå inn i det med en positiv holdning. Selv om man ikke har trua, selv om det er uvant, selv om man er usikker på seg selv. Alle nye er det! Om man i begynnelsen får kjedelige oppgaver, så er det viktig å huske at det er vanlig at nye ansatte også, gjør enkle ting for å bli kjent med bedriften. Ta initiativ, fortell sjefen at du ønsker å prøve oppgaver de driver med. Si at du vil lære, at du ønsker at de skal se deg som en ressurs, og at du er villig til å prøve ting du er usikker på om du klarer, for kanskje klarer du det likevel? Får du tilbud om et kurs eller noe gjennom bedriften, ta det! Det ser bra ut på en CV, og erfaringer åpner dører. Engasjer deg i det bedriften driver med. Prøv å se det positive i en praksistilværelse, du får mulighet til å prøve deg frem med mindre ansvar enn et ordinært ansettelsesforhold ville gitt. 

Og håp at du møter en like god arbeidsgiver og sjef som det jeg gjorde. Jeg er veldig ydmyk for at jeg var heldig, og at ikke alle er det med sin arbeidspraksis. 

Anonymkode: ede31...ba9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kommer til å bli langt. Beklager til TS og andre som kanskje hadde sett for seg to setninger!

 

 

Anonymkode: ede31...ba9

Tusen takk for interessant svar, det gjør ingenting at det ble langt👍🏻 Følte du deg noen gang utnytta?

Anonymkode: 4ee87...6ce

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for interessant svar, det gjør ingenting at det ble langt👍🏻 Følte du deg noen gang utnytta?

Anonymkode: 4ee87...6ce

Nei. Samtidig tenker jeg at man må se arbeidspraksis for hva det er, og ha realistiske forventninger. Her kommer blant annet det med enkle oppgaver inn i bildet. Som ny et sted, så tar det tid å lære bedriften, kulturen, og kanskje bransjen, å kjenne. Det bør dermed ikke være under ens verdighet eller  sett på som utnytting å gjøre enkelt forefallende arbeid som andre ellers ville gjort, alene eller sammen med andre, særlig i starten. Jeg syns ikke det er utnytting å bli satt til å gjøre oppgavene som ellers ikke er høyest prioritert, innen rimelighetens grenser. På min praksisplass var det like gjerne meg, som daglig leder, eller ulike ordinære arbeidstakere, som eksempelvis rydda pappavfall eller tømte oppvaskmaskina på kjøkkenet, fortløpende.

Jo mer jeg leser jobbannonser med krav om fleksibilitet - det står i alle annonser - jo mer tenker jeg at denne innstillingen, også i det ordinære arbeidsliv, er verdifull. 

Igjen, jeg vet jeg har vært heldig. Har hørt mange skrekkhistorier om arbeidspraksis. Men jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at noen deltakere også må justere holdningene og forventningene til praksisen sin. 

Vil skyte inn at jeg var heldig på den måten at de hadde kapasitet til å ta meg med på ulike ting, slik at jeg fikk opplæring og erfaring. Nå vet jeg jo ikke om kollegene mine i stillhet banna over dette ekstra "byrden" i form av noe veiledning osv., men jeg opplevde at det var en generell kultur for sånt på denne arbeidsplassen. Ble aldri satt til noe i stedet for en arbeidstaker, men de ga meg heldigvis ansvar nok til at jeg fikk tatt litt ansvar på egen hånd for ting også. 

Anonymkode: ede31...ba9

[AnonymBruker]

Når jeg var 19, og akkurat ferdig med førstegangstjeneste, så var det enda 8 mnd. til studiene begynte. I hjembyen min er det absolutt ingen jobber å finn, men hadde heldigvis blitt kontaktet av noen kompiser som jobbet hos en entreprenør, og mente jeg burde dra innom å spørre. 

Dro innom, og eier var villig til å prøve. Videre fortalte han at jeg måtte dra innom NAV, og få til en ordning der de dekket x % av lønna. Dette var de enige om å gjøre.

Jeg jobbet der i 3 mnd., og etter det var det ikke stor mer å gjøre. Var jo en helt grei erfaring, likte jobben, men det er begrenset hvor mye jobb en slik bedrift får med tanke på antall beboere. De faste oppdragene deres var uansett veldig spesialiserte, som krevde erfaring eller i det minste utdanning. 

Anonymkode: 5b808...22b