Null selvinnsikt

[AnonymBruker]

Jeg hater å snakke om personlige ting og hvertfall seriøse ting, men føler ikke at jeg har noe annet valg lenger siden vi nesten kun har felles venner.

Begynner virkelig å slite med forholdet til samboeren. Jeg får nesten aldri noen positiv oppmerksomhet lenger og ho har blitt mer og mer uinteressert over en 1 års periode. Føles som at vi har blitt mer venner enn kjærester. Det er egentlig problemfritt helt til jeg krever noe, som noe annet enn en venn. Vi krangler sjeldent, fordi jeg svelger og svelger for å unngå bråk. Føler ikke jeg krever mye, men en bekreftelse på at alt er i orden innimellom hadde vært hyggelig. Hver gang jeg tar det opp med ho så legger ho all "skyld" på meg, og sier at grunnen til at ting er som de er, er fordi jeg oppfører meg sånn eller sånn. Jeg gjør stort sett ikke noe annet enn å være blid, gå på jobb og bruke tid på ho og barnet vårt. Jeg kjøper blomster og varter ho opp i ny og ne, føler heller ikke at det blir verdsatt. Jeg er svært sjeldent masete eller i dårlig humør og prøver alltid å være positiv og ikke klage over bagateller eller ta de unødvendige kampene. Likevel så renner det over til tider og jeg føler jeg må ta opp ting. Jeg prøver å snakke rolig og på en ordentlig måte, men det ender nesten alltid i at ho hisser seg opp og blir usaklig, og det ender med at jeg bare må gå. Uansett hva jeg tar opp, så får ho lagt skylden over på meg. Og nesten alltid så er det helt urettferdige ting som blir sagt. Vi har nesten sluttet å ha sex, og de gangene vi har sex så føler jeg at ho gjør det for min skyld, eller for at ho skal unngå at det blir enda en ting som blir tatt opp.

Begynner å bli sykt frustrert over hele greia og prøver alt jeg kan å holde ut, om ikke annet enn for barnets våre sin del. Nå søker jeg råd til åssen man kan få en person som er helt blottet for selvinnsikt til å innse alvoret før det er for sent. Det går ikke an å snakke med ho om noen ting uten at det ender med usakligheter. 

Anonymkode: f6584...0a1

[Atleten]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere er inne i et smalt og svært vanskelig farvann. Du har lagt frem historie  din  her og som mann kan jeg kjenne meg igjen. Hadde samboeren din skrevet dette så hadde det vært ett helt annet innlegg. Dere trenger en nøytral tredjepart og i og med dere har barn så anbefaler jeg familievernkontoret. Ikke det at de løser alle ting men de er ganske gode til å være nøytrale. Ønsker deg lykke til videre😊🤔

[AnonymBruker]

En sak har alltid to sider og det er to stykker i et forhold. Sannheten ligger som regel et sted midt i mellom, og har du virkelig prøvd å se på dine egne handlinger før du beskylder din samboer for feil oppførsel eller hva det måtte være? Og hvordan tar du opp ting? Kanskje du kan reflektere litt rundt det siden det alltid blir bråk når du tar opp problemene. 

Anonymkode: 3613f...338

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En sak har alltid to sider og det er to stykker i et forhold. Sannheten ligger som regel et sted midt i mellom, og har du virkelig prøvd å se på dine egne handlinger før du beskylder din samboer for feil oppførsel eller hva det måtte være? Og hvordan tar du opp ting? Kanskje du kan reflektere litt rundt det siden det alltid blir bråk når du tar opp problemene. 

Anonymkode: 3613f...338

Hahaha! Kødder du? Dette ville INGEN ha skrevet til en kvinne!

Ts, KG er langt fra nøytral grunn!

 

Anonymkode: 0c762...8f3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hahaha! Kødder du? Dette ville INGEN ha skrevet til en kvinne!

Ts, KG er langt fra nøytral grunn!

 

Anonymkode: 0c762...8f3

Jo, det ville de.
Slutt å overdriv.

Anonymkode: 8fda3...e40

[AnonymBruker]

4 timer siden, Atleten skrev:

Dere er inne i et smalt og svært vanskelig farvann. Du har lagt frem historie  din  her og som mann kan jeg kjenne meg igjen. Hadde samboeren din skrevet dette så hadde det vært ett helt annet innlegg. Dere trenger en nøytral tredjepart og i og med dere har barn så anbefaler jeg familievernkontoret. Ikke det at de løser alle ting men de er ganske gode til å være nøytrale. Ønsker deg lykke til videre😊🤔

Enig i denne. Synes du skal stille henne til veggs, kreve at hun setter seg ned med deg, si at dette er viktig og at hvis hun ikke vil lytte til deg og ta deg på alvor så må dere splitte opp. Vær så tydelig som det, og vis at du mener alvor.

Dette vil mest sannsynlig gjøre at hun begynner å se på deg med nye øyne og få mer respekt for deg.

Så ordner du time hos familievernkontoret, og så skal hun troppe opp.

Vær tydelig, hard og målrettet om at dette gjør du for familien deres, og hun må også bidra.

Anonymkode: 0c762...8f3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det ville de.
Slutt å overdriv.

Anonymkode: 8fda3...e40

Hahaha, særlig! Vis meg ett eneste sted hvor noen svarer det til en kvinne! 

Anonymkode: 0c762...8f3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hahaha, særlig! Vis meg ett eneste sted hvor noen svarer det til en kvinne! 

Anonymkode: 0c762...8f3

Hvor har du bevist din påstand?

Dette er ett eksempel på hvor 99% av brukerne tar siden til den mannlige TS, viser sympati og prøver å hjelpe han. Det er jo heller dine innlegg som gjør at man ikke gidder å delta i en tråd for da blir man beskyldt for alt mulig rart.

 

Anonymkode: 8fda3...e40

[AnonymBruker]

TS, jeg ville ha krevd parterapi.
Siden dere har ett barn så synes jeg at alle muligheter bør være prøvd før du/hun/dere gir opp. Jeg hadde snakket litt hardt til henne og sagt at hun dreper forholdet dere i mellom med å være respektløs, kald og lite omsorgsfull. Dersom hun ønsker å splitte opp familien så er hun på god vei. Parterapi eller så går du.

Det er heller ikke bra for barnet å se at mor oppfører seg og behandler deg slik. Det er ikke ett godt forbilde. Barnet har godt av å vokse opp en familie hvor både mor, far og barn er lykkelige. Dette er ikke tilfellet her.
Jeg synes du har svelgt nok kameler. Jeg hadde klikket for lenge siden. Krev endring eller så er det nok.

Anonymkode: 8fda3...e40

[AnonymBruker]

Har småbarn her i familien også, og jeg er takknemlig for tålmodig mann. 

Jeg har null sexlyst når barnet er lite og krever meg hele tiden. Er ikke meg selv før barnet nærmer seg to år. Sexlivet er labert, men eksisterer sporadisk 

Er tidvis så sliten at initiativ til sex blir en provokasjon. Orker han sex hadde han orket å avlaste meg litt. Ikke helt logiske tanker, men når jeg er veldig utslitt fungerer hjernen dårligere. 

Når jeg endelig får litt tid og kroppen min for meg selv vil jeg gjerne ha 15 min der jeg kan bare hente meg inn etter dagen. Mannen har gjerne fått sin halvtime-time når jeg er ferdig med mine gjøremål og venter på meg for han ønsker å prate, kose osv. Det er jo egentlig supert, men timingen gjør at jeg ofte avviser. Når jeg er klar for kommunikasjon har han gjerne resignert.

Høres jo ut som om vi har det stusselig, men har trukket frem de punktene der vi ikke er kompatible, har det fint ellers 

Vet ikke om dette er ett relevant innspill, men belyser i alle fall saken fra en annen side. Mannen min er tålmodig, men jeg regner med at han synes det er litt problematisk. 

 

Anonymkode: 22945...58d

[AnonymBruker]

Jeg kjente meg veldig igjen i dette, altså at jeg oppfører meg som samboeren din. Er du sikker på att du hjelper til så mye som du tror? Grunnen til at jeg er slik er at jeg er utslitt. Jeg har rett og slett ikke overskudd til å være kjæreste. Jeg elsker samboeren og samvittigheten gnager på meg hver dag.  Men når han setter krav til meg så koker det som regel over, da jeg stort sett drar lasset med ungen og husarbeid.

Samboeren min mener at han bidrar masse, men i realiteten så er det minimalt. Uansett, kanskje samlivsterapaut hadde vært noe?

Anonymkode: f80fa...00a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du bevist din påstand?

Dette er ett eksempel på hvor 99% av brukerne tar siden til den mannlige TS, viser sympati og prøver å hjelpe han. Det er jo heller dine innlegg som gjør at man ikke gidder å delta i en tråd for da blir man beskyldt for alt mulig rart.

 

Anonymkode: 8fda3...e40

For noe tull! Det gjaldt også en mann som reagerer og det første svaret var slik: 

Du høres vanvittig slitsom ut.

Anonymkode: 98821...a38

 

Og her i tråden fortsetter kvinner å anta at dette er hans feil:

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjente meg veldig igjen i dette, altså at jeg oppfører meg som samboeren din. Er du sikker på att du hjelper til så mye som du tror? Grunnen til at jeg er slik er at jeg er utslitt. Jeg har rett og slett ikke overskudd til å være kjæreste. Jeg elsker samboeren og samvittigheten gnager på meg hver dag.  Men når han setter krav til meg så koker det som regel over, da jeg stort sett drar lasset med ungen og husarbeid.

Samboeren min mener at han bidrar masse, men i realiteten så er det minimalt. Uansett, kanskje samlivsterapaut hadde vært noe?

Anonymkode: f80fa...00a

 

Man antar ALLTID at kvinnen gjør alt, at mannen gjør ingenting, at kvinner som reagerer har rett, at menn som reagerer har feil. Man bruker sitt eget forhold som "mal" på hvordan verden er, og gir elendige råd på bakgrunn av dette.

Hver gang man svarer en kvinne gir man støtte. Hver gang man svarer menn så tror man ikke helt på han. Vis meg et sted hvor man svarer en kvinne på den måten man svarer ts her inne!

Anonymkode: 0c762...8f3

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg faktisk sluttet å svelge kameler, gått rundt å vært sur og ikke tatt INT til sex. Hvis hun da ikke ser hvor tålmodig fu har vært og hvor mye du har gitt av deg selv, og i tillegg ikke tar INT til å nøste opp i problemene, så ville jeg avslutta forholdet.

 

Anonymkode: 81369...0da

[AnonymBruker]

Ts, innlegget ditt inneholder alt for lite informasjon for å kunne gi noen råd. Du føler du får for lite oppmerksomhet og at det bare er krangel og diskusjon. Du sier ikke hva dere krangler om, bare at du ikke forstår... Det virker som du i like stor grad skyver skylden over på henne, at hun er urimelig og du ikke forstår hva du gjør galt, tross alt kjøper du blomster i ny og ne og henger rundt hjemme...

Anonymkode: 3fa45...132