Angst og uro om våren.

[AnonymBruker]

Jeg får veldig sterk angst og uro når det er mye sol og gradene stiger. Jeg drar ned gardinene og prøver å holde på med hobbier som å spille piano og å lese bøker, men det hjelper ikke mye. Er det noen andre her som får angst om våren og som har noen råd å komme med? 

Anonymkode: b851a...977

[AnonymBruker]

Ingen som har har det lignende her?

TS

Anonymkode: b851a...977

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener.

Anonymkode: 2578d...c5e

[AnonymBruker]

Jo. Vet om flere som sier det samme. 

Anonymkode: f23a9...fb3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt hva du mener.

Anonymkode: 2578d...c5e

Hva gjør du når du føler det slik? Det er jo en del måneder med slikt vær nå i vente, så jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

TS

Anonymkode: b851a...977

[AnonymBruker]

er mye ute og trener ekstra mye. 

Anonymkode: a51de...b19

[Rake]

Jeg elsker regn og vind 

[AnonymBruker]

Hvordan har du det ellers i livet?

Hvordan reagerer du når noe godt skjer andre? Foretrekker du mørke og dystre ting? fortell litt om deg selv...

Anonymkode: b624d...a97

[Virilja]

Jeg kan godt føle litt på det, ja.

Psykiater sa faktisk her at det var veldig vanlig å få det dårlig på våren.

[AnonymBruker]

Jeg kan også ha det sånn, og ser som regel frem til høsten hver vår og sommer. Det hjelper ikke akkurat så mye at alle andre rundt meg er yre av begeistring og hoppende glade for denne årstiden. Det får meg til å føle meg  både ensom,rar og utenfor. "Alle" elsker jo denne årstiden, og det å sitte ute og slappe av i solen. Selv misliker jeg sterkt å sitte ute i solen, og klarer ikke å slappe av i det hele tatt. Dessuten er det mye mer liv og bråk ute på denne årstiden. Ungeskrik og mas. Det gjør ikke situasjonen bedre. Jeg liker den mørke årstiden best, for da er alt mer laid back, og folk trekker inn i hulene sine igjen, og man slipper det evige lykkepresset som er evig tilstede på våren og sommeren. 

Jeg vet ikke om jeg har noen råd å komme med, men trening kan være en effektiv måte å dempe angst og stress. Jeg har i alle fall blitt bedre av det. En fordel med denne årstiden, er at det er lettere å komme seg ut på trening. Jeg passer selvfølgelig på å trene på mest mulig folketomme plasser. 

Anonymkode: 58068...4f3

[AnonymBruker]

Jeg var sånn før. Jeg fikk mitt første panikkanfall på sommeren når jeg var ganske ung, derfor fikk jeg angst og uro hver vår/sommer. Er det noe spesielt med våren som trigger deg? Eller er det bare at du ikke liker varme og sol?

Anonymkode: cde8d...a88

[AnonymBruker]

På 8.5.2017 den 8.14, AnonymBruker skrev:

Hvordan har du det ellers i livet?

Hvordan reagerer du når noe godt skjer andre? Foretrekker du mørke og dystre ting? fortell litt om deg selv...

Anonymkode: b624d...a97

Jeg sliter til vanlig med ekstrem pms som holder på å ta knekken på meg når det står på, men det er ikke det jeg har nå for jeg er ikke der i syklusen nå. Så på denne tiden av syklusen pleier jeg ikke å ha noe som helst. Ellers blir jeg glad på andres vegne når det skjer andre noe godt og er normalt ei livsglad dame de dagene jeg ikke sliter med ekstrem pms. Men så snart våren kom og sola gløttet frem, kom angsten. 

Anonymkode: b851a...977

[AnonymBruker]

På 8.5.2017 den 11.15, AnonymBruker skrev:

Jeg var sånn før. Jeg fikk mitt første panikkanfall på sommeren når jeg var ganske ung, derfor fikk jeg angst og uro hver vår/sommer. Er det noe spesielt med våren som trigger deg? Eller er det bare at du ikke liker varme og sol?

Anonymkode: cde8d...a88

Jeg har ikke hatt noen spesielle dårlige opplevelser om våren/sommeren. Jeg har lest at enkelte kan reagere på energien de får fra solen med angst og uro. Så jeg tenker det er derfor jeg har det. Er høysensitiv, så reagerer muligens sterkere på energien fra solen. I tillegg er jeg introvert og liker ikke for mye støy og masse ting som skal skje på en gang. Liker å ha det rolig rundt meg og føler at "alt" skal skje om våren. Så det kan nok ligge bak, selv om jeg ikke tenker på dette når angsten kommer. I dag så begynte jeg bare å gråte av intens angst uten å vite hvorfor. 

TS

Anonymkode: b851a...977

[AnonymBruker]

På 8.5.2017 den 10.11, AnonymBruker skrev:

Jeg kan også ha det sånn, og ser som regel frem til høsten hver vår og sommer. Det hjelper ikke akkurat så mye at alle andre rundt meg er yre av begeistring og hoppende glade for denne årstiden. Det får meg til å føle meg  både ensom,rar og utenfor. "Alle" elsker jo denne årstiden, og det å sitte ute og slappe av i solen. Selv misliker jeg sterkt å sitte ute i solen, og klarer ikke å slappe av i det hele tatt. Dessuten er det mye mer liv og bråk ute på denne årstiden. Ungeskrik og mas. Det gjør ikke situasjonen bedre. Jeg liker den mørke årstiden best, for da er alt mer laid back, og folk trekker inn i hulene sine igjen, og man slipper det evige lykkepresset som er evig tilstede på våren og sommeren. 

Jeg vet ikke om jeg har noen råd å komme med, men trening kan være en effektiv måte å dempe angst og stress. Jeg har i alle fall blitt bedre av det. En fordel med denne årstiden, er at det er lettere å komme seg ut på trening. Jeg passer selvfølgelig på å trene på mest mulig folketomme plasser. 

Anonymkode: 58068...4f3

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver om at du føler alt er så mye mer laid back om høsten og vinteren. Og det at "alle" er så glad for denne årstiden gjør jo at man nesten får skyldfølelse for å ikke føle det slik.

Jeg får prøve å trene litt jeg også og se om jeg blir litt bedre av det. 

TS 

Anonymkode: b851a...977

[AnonymBruker]

Synes det er fint når august kommer og man begynner å merke kortere dager. Det er som et teppe blir løftet vekk fra panna og stresset er mindre. Jeg har aldri likt sommeren og den er nesten klaustrofobisk med varmen. For min del er det best med mest mulig aktiviteter/jobb eller et eller annet prosjekt som tar mye tid slik at sommeren går fortere.

Anonymkode: b417f...562

[AnonymBruker]

Det er noe som heter vårdepresjon, så dere er i alle fall ikke alene. Har hatt snev av det, særlig da jeg var alene og venner begynte å bli veldig etablerte, da var man liksom så eksponert om våren og sommeren. Man skulle gjøre ting ute, og det var ekstra merkbart om man var ensom/uten noen å være ute med. På vinteren var vi alle mer like og satt hjemme. Trening var redningsplanke. I alle fall tidsfordriv. 

Anonymkode: 29725...ee3

[AnonymBruker]

Angst og depresjoner er veldig utbredt om våren. Det finnes forskning som viser at april, mai og oktober er de månedene i året som flest sliter med. 

Jeg får ikke angst, men kjenner at jeg blir stresset av at det plutselig blir mer mennesker, mer uro og lyder. Andres energi blir litt i overkant voldsom, rett og slett. Å bli fysisk sliten roer ned kroppen. Å oppsøke steder der det er stille og rolig, hjelper også, så tur i skogen er perfekt.

Anonymkode: fcc5e...86b

[AnonymBruker]

Samme her! Har lidd av angst og depresjon i mange år, og jeg blir verre om våren og sommeren. Tåler ikke varme og blir bare rastløs og søvnløs av det sterke sollyset.

Anonymkode: 5a268...7c0