jeg blir snart sprø..

[Gjest Anonymous]

For seks uker siden fødte jeg en liten jente. Jeg har en datter fra før, hun er nå 4,5 år, og det er henne jeg holder på å bli sprø av. Skjønner det med sjalusi og sånn, men allikevel. Griner for alt mulig rart, skal ha ditt og datt akkurat når hun ser at jeg er opptatt, og får hun det ikke på sekundet, ja da er det hele igang. hører ikke på oss i det hele tatt. Når jeg snakker til henne så svarer hun meg, og har blitt skikkelig frekk i munnen. Er det noe hun ikke finner på rommet sitt, så er det ikke snakk om å lete selv, jeg må finne det for henne, uansett om det ligger rett foran øynene hennes. Sånne forskjellige eksempler har jeg i massevis. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med henne lengre.

Er det noen som har noen tips til en litt sliten mor?

[Gjest Madam Felle]

Ta deg tid til henne, og la faren ta seg av babyen. Hun er nok bare sjalu på at minsten får mye oppmerksomhet, og vil da kanskje ikke bry seg om hvilken oppmerksomhet hun får, bare hun får det.

Så mitt råd til deg, er å bruke mye tid på henne, og la hun få være med når du steller og mater minsten.

[Gjest gotthard]

barn tenker ofte slik at negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.

når du kjefter å henne drar hun oppmerksomheten fra den lille osv.

enig med forige , ta henne med på stell osv av den lille, la far bruke lit tid på ting du vanligvis gjør så du og den store kan ha kvalitetstid sammen.

[Gjest Anonymous]

Fortell henne også at dere to skal ha en fast tid én til flere ganger i uken som bare skal brukes på dere to.

Jeg var 5 1/2 da min lillesøster kom til verden, og jeg var ikke så glad i henne. Hun diltet etter og mamma prakket henne til tider på meg. Jeg var aldri frekk som du beskriver din datter.

Nå er jeg 25 og hun 10, og endelig har vi funnet hverandre igjen. Kjempe koselig!

[:-) anna]

Jeg var 5 1/2 da min lillesøster kom til verden, og jeg var ikke så glad i henne. (...)

Nå er jeg 25 og hun 10, og endelig har vi funnet hverandre igjen.  Kjempe koselig!

Hæ?!

Noe med den økende aldersforskjellern her som jeg ikke skjønte i det hele tatt...

[ella.P]

Hei

Hun er nok sjalu og synes hun får for lite oppmerksomhet - men er jo såpass lita enda at hun ikke skjønner dette selvfølgelig. Husk hun har vært den som har fått all oppmerksomhet i flere år - da er det en stor omveltning å plutselig få et nytt familiemedlem som opptar så mye tid og oppmerksomhet av deg.

Ta deg litt ekstra tid til henne, la henne hjelpe til med litt stell av den lille, og få henne til å føle seg betydningsfull med dette. Skryt av hvor flink hun er og slike ting. Det er vanskelig å plutselig skal være den som er "stor".

Det er kanskje en mager trøst - men det ordner seg etter hvert. Søskensjalusi er ganske vanlig.

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Hæ?!

Noe med den økende aldersforskjellern her som jeg ikke skjønte i det hele tatt...

Hæ, hva da? Det er vel feil å si at jeg ikke var glad i henne, men jeg likte vel ikke at det kom en ny en i huset etter å ha vært alene så lenge.

Mamma hadde for vane å be meg passe søs og ta henne med (når hun ble eldre da selvfølgelig) over alt. Tror du det er gøy for en som går på skolen? Det var det i hvertfall ikke for meg.

I tilegg var hun så veslevoksen at jeg fikk frysninger nedover ryggen. Det er hun frendeles, men nå passer alderen hennes mer til utsagnene.

I dag er jeg så stolt som det går an av en storesøster å være. Hun er smart, sterk, og en nydelig jente med bein i nesa. Nå komme hun til meg om det er noe som plager henne.

Beklager ordformuleringen. Jeg har alltid vært glad i min søster

[Gjest Tari ikke innlogget]

Hæ, hva da? Det er vel feil å si at jeg ikke var glad i henne, men jeg likte vel ikke at det kom en ny en i huset etter å ha vært alene så lenge.

Mamma hadde for vane å be meg passe søs og ta henne med (når hun ble eldre da selvfølgelig) over alt. Tror du det er gøy for en som går på skolen? Det var det i hvertfall ikke for meg.

I tilegg var hun så veslevoksen at jeg fikk frysninger nedover ryggen. Det er hun frendeles, men nå passer alderen hennes mer til utsagnene.

I dag er jeg så stolt som det går an av en storesøster å være. Hun er smart, sterk, og en nydelig jente med bein i nesa. Nå komme hun til meg om det er noe som plager henne.

Beklager ordformuleringen. Jeg har alltid vært glad i min søster

Tror ikke det var det hun sa hæ til, hun lurte vel heller på hvordan søsteren din kan være 10 år i dag og du 25 når du var 5 år når hun kom til.....

[Gjest Anonymous]

Jeg var 4,5 år da mine tvillingbrødre ble født. Tror dere at min mor eller far hadde ekstra ressurser til overs? Hehe, nei... Men jeg vet ikke jeg, om det var fordi jeg var så veslevoksen. Men jeg skapte meg aldri, mor sa at hun forklarte meg at når det ble to (overraskelse) så måtte jeg være med å hjelpe.. Da ble det mor og meg som passet på mine brødre.

Var stolt storesøster. Hun forstår mye i en alder av 4,5 år. Har du snakket med henne om det??

[Lillesøster]

barn tenker ofte slik at negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.

når du kjefter å henne drar hun oppmerksomheten fra den lille osv.

Nettopp, og da forsterker man den negative atferden og den onde spiralen begynner. Enig med de andre som sier: gi henne oppmerksomhet, men positiv oppmerksomhet. Gi henne ofte ros og "se" henne ofte. Dette du nevner, er klassisk for søsken. Håper du følger råd og at det går bedre med dere.

[Gjest Anonymous]

hihihi...leste ikker ordentlig jeg. Min søster er 19 år...

[Varja]

Jeg husker at da lillebroren min ble født så fikk jeg en fin babydukke. Den var jeg blitt lovet allerede mens han var inni magen. Når foreldrene mine stelte lillebror kunne jeg være med og stelle babydukken. Det syntes jeg var kjempestas husker jeg. At jeg også hadde fått ansvar for en liten "baby" i tillegg til at jeg hadde fått en lillebror da. Jeg var litt yngre enn datteren din, men 4 1/2 år er vel ikke for stort til at du kan forsøke om noe slikt kan hjelpe? Nå var besteforeldrene mine mye hos oss den første tiden også. Det var også veldig fint tror jeg. Så hvis du har noen slektninger som kan komme og gjøre noe morsomt med eldstedatteren noen timer er det kanskje også noe som kan hjelpe.

[Thomasine]

Da jeg skulle hjem med yngstemann ga jordmor meg en tankevekker:

Tenk at mannen din en dag kommer hjem med en ny kone og presenterer deg for henne. Ja, og så sier han at han er like glad i henne som i deg... :o

Vi kom hjem med lillebror og sa at vi var like glad i ham som i den nye...

Ikke så lett for barn å ta denne situasjonen selv om de er "forberedt" gjennom svangerskapet. Hvordan forberede et barn på noe slikt??!!

Den lille skjønner enn så lenge ikke så mye av all oppmerksomhet, den trenger bare å få tilfredstilt de viktigste behov foreløpig. Gi eldstemann så mye oppmerksomhet som mulig, og som andre skriver - gi henne oppgaver hun kan hjelpe deg med. Da blir hun involvert og føler seg forhåpentligvis ikke utenfor!

[sommerfuglene]

Ta deg tid til henne, og la faren ta seg av babyen. Hun er nok bare sjalu på at minsten får mye oppmerksomhet, og vil da kanskje ikke bry seg om hvilken oppmerksomhet hun får, bare hun får det.  

Så mitt råd til deg, er å bruke mye tid på henne, og la hun få være med når du steller og mater minsten.

:enig_animasjon:

Det er det som hjelper, det er veldig viktig og ta seg god tid til henne og at dere gjør ting HELT alene.

Har selv slitt med akkurat det samme, men positiv oppmerksomhet klarer å snu den onde sirkelen dere er inne i.

Nå i romjulen er hun gjerne hjemme fra barnehagen, hva med å ta dere en tur ut alene hver dag eller kveld mens far tar babyen?!

Bytur, sykkel/ski tur(alt etter hvor dere bor i landet ), kino, svømmehall.

Og ikke minst; ta henne på fanget , ta god tid til leggetiden og slike ting som hun nok savner litt nå når hun ikke får all oppmerksomheten lengre!

Ta tiden til hjelp, dette går ann å snu, men det krever en del krefter....

LYKKE TIL

[Gjest Anonymous]

Gi babyen til faren og gi din fulle oppmerksomhet til datteren din.

KJEMPEVIKTIG.