Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvor skal jeg starte?? Vi har havnet i en ond sirkel. Jeg er alene med en vakker frøken på 5 år. For noen måneder siden mistet jeg et nært familie medlem. Sorgen var stor. Ekstra stor når jeg er alene. Frøkna så at jeg var mye lei meg, selv om jeg prøvde å ta meg sammen når hun var våken. Så startet panikken hennes, hver gang jeg skulle gå fra henne. Om det var på kvelden ved senga, fra bilen, fra barnehagen eller bare jeg skulle på do. Jeg tenkte at det var hennes reaksjon på at vi hadde døden så nær på oss. Jeg taklet dette fint. Så ble jeg syk, influensa. Hadde null energi men klarte meg gjennom dagen. Dette varte 10 dager. Etter det har hun vært veldig sår, gråter lett, blir fort irritert, kommanderer, snakker på en ufin måte,sutrete osv. Så ble jeg dårlig igjen, lungebetennelse og igjen helt slått ut. Aldri syk ellers, men tror jeg er så sliten at det bryter ut i sykdom. Nå går dagene i bare krangling å jeg er så lei meg. 2 kvelder på rad har endt i gråt og jeg har sagt dumme ting og kjefte på henne noe jeg har så dårlig samvittighet for. Jeg har prøvd å snakke med henne, hvordan jeg synes vi bør snakke til hverandre. Men vet at mye av grunnen er meg og at jeg har hatt en kjempe vanskelig periode. Jeg ønsker så inderlig å bryte denne onde sirkelen, få tilbake energi og livsglede igjen. For vi hadde det så veldig fint før dødsfallet. Håper noen har noen gode råd til en fortvilet og veldig lei seg mamma. 

Anonymkode: 44ec8...bb5

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du ingen som kan hjelpe deg? Som kan ha barnet en natt nå og da så du får deg en pause? Evt så kan du/ dere snakke med en psykolog og få ut alt dere bærer på? 

Barnet merker hvordan du har det og er, så lurt å ta grep fort..

AnonymBruker
Skrevet

Skjønner godt du har det vanskelig for tiden. Det jeg umiddelbart tenkte da jeg leste HI ditt var at det du kan er å snakke med fastlegen din om å få en henvisning til DPS eller psykolg så du får noen å snakke med. Har du lite nettverk og trenger avlastning kan du snakke med barnevernet, har du nettverk be om barnepass så du får kommet deg litt. Og så hvis du orker kanskje du kan prøve å finne noe hun liker å gjøre, da sammen med deg, noe hyggelig dere kan gjøre sammen, som ikke skaper krangel. Kanskje det kan bygge forholde litt opp igjen. Få fokuset bort fra det triste og vanskelige.

Anonymkode: 724d6...cc4

AnonymBruker
Skrevet

Gode opplevelser, bøker, bruk tegning som terapi.

Anonymkode: c267b...538

Skrevet

Bare sett det ned og snakk med jenta di. Fortell at mammaer også blir sliten noen ganger og at det ikke er hennes skyld. Si unnskyld for at du har sagt ting du ikke har ment. Si at du er glad i henne. Barn har absolutt ikke vondt av å bli fortalt sannheten. Og dette går over, du er bare inne i en dårlig periode nå. 😊 Prøv å gjøre noe hyggelig sammen, si at dere skal ha kosedag, bestill dere en pizza og se en film hun liker. Sitt sammen i sofaen og bare ha en lite time out sammen. Eller noe annet dere liker, da. Stress ned og slapp av. Dette går over! 😊

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette går seg sikkert til, og det er ikke rart det er vanskelig akkurat nå. Jeg er absolutt ingen tilhenger av å melde seg syk på jobb, men kunne du tatt en eller to dager med egenmelding nå for å komme litt ovenpå, og så sette av litt tid til å gjøre noe fint på ettermiddagene sammen med jenta di? F.eks bake boller og se barne-TV sammen el.l? Fortell henne at du er en del lei deg og sliten nå, og at man blir lettere sint når man er sliten. Du forstår at hun synes det er dumt, men du tror det skal bli bedre snart. Det er lov å gjøre feil som foreldre, men det er fint å kunne si noe om det til barna. Ellers ville jeg forsøkt å senke kravene ellers i hverdagen. Er du sånn som alltid baker brød selv og lager all mat fra bunnen, har strenge regler for skjermtid etc.? I såfall kan du kanskje for en liten periode tenke at det er greit å kjøpe brød og ha litt enklere middager noen dager, samt la datteren din se en film på ettermiddagen mens du bare leser eller ligger på sofaen. Det er jo ikke sånne enkeltdager som ødelegger en barndom. 

Anonymkode: d709e...2c1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...