Kjøpe ny bolig eller kjøpe ut mannen fra felles bolig?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen skal skilles og holder på å ta en del avgjørelser.

Vi har en felles bolig og dette er det eneste hjemmet barna våre har hatt. Jeg tenker at det er fint for barna å få bo her videre, men samtidig er det en del jeg ikke er fornøyd med i boligen/på tomta.

Valget nå står mellom å kjøpe ut mannen fra nåværende bolig eller å kjøpe en prosjektert bolig som skal bygges i løpet av året. Økonomisk vil jeg klare begge deler. Mannen ønsker ikke å kjøpe meg ut av nåværende bolig og har muligens ikke økonomi til det heller, så han er på boligjakt.

Det jeg lurer på er hva som er best, kjøpe ny bolig eller beholde den vi bor i nå? Jeg ser jo at det er en del fordeler og ulemper med begge alternativene, men sliter med å ta valget.

Nåværende bolig er rundt 15 år, så ikke veldig gammel, men det begynner å bli behov for noe vedlikehold/oppussing her og der. Noen hvitevarer, møbler osv begynner å bli klare for utskiftning. Tomta er stor og skrå, med meter på meter med hekk og en del plen (som ikke kan klippes med robotklipper), tomta er nordvendt og det er nesten alltid en kald trekk her, huset er tre etasjer høyt (upraktisk ifbm maling og kommer ikke til med lift). Jeg ser svart på å bli alene med alt vedlikeholdet... På pluss siden, vil dette huset koste meg mindre enn det nye og det har en utleiedel, så jeg vil få en ekstra inntekt som kan brukes på vedlikehold og eventuelt leie inn litt fagfolk, det er barndomshjemmet til barna mine, barna har vennene sine i nabolaget, kort vei til skolen, tomta har sol til langt på kveld, det er stort/god plass, dobbelgarasje inkl stor bod, jeg slipper å flytte.

Den nye boligen er som sagt ikke bygget enda, men vil ligge fint og lunt til (sørvendt) ca 1 km fra der vi bor nå. Huset blir mindre enn det vi har nå, men stort nok for meg og barna, men det vil koste meg kanskje 400-500 000,- mer enn nåværende bolig (nøkkelferdig, inkludert opparbeidet hage og carport+utvendig bod). Den nye boligen vil ha garantier på selve boligen, hvitevarer osv, være vedlikeholdsfri en del år, ikke behov for oppussing på lenge, ha en mindre og flatere tomt uten masse hekk og med plen som kan klippes av robotklipper. Ulempene er bl.a. at barna må flytte fra barndomshjemmet sitt, jeg mister leieinntekten samtidig som jeg får høyere lån og mindre hus og jeg må flytte.

Da jeg blir alene med barna mye av tiden, har jeg ikke tid/kapasitet til å gjøre mye oppussing og vedlikehold de første årene (minste er ganske liten enda), så dette er litt av grunnen til at jeg vurderer nytt. Jeg tenker jeg får nok med jobb, levere/hente i barnehage, husarbeid, matlaging og oppfølging av lekser og fritidsaktiviteter de første årene, og å leie fagfolk koster ofte mer enn man tror. Litt hagearbeid synes jeg er ok å gjøre selv, men det er begrenset hvor mye tid jeg kan bruke på det, så tenker robotklipper, minimalt med hekk osv kan hjelpe.

Noen råd på veien? Hva bør jeg velge?

 

Anonymkode: 67d87...258

[Million]

Slik du beskriver gamleboligen, så ville jeg flyttet. Det høres ut som det er mye vedlikehold fremover på den, og nybygg vil være å foretrekke i årene som kommer.

Ikke bekymre deg for barna. Barn er myke som siv og føyer seg raskt etter omstendighetene. Etter noen måneder er det nye huset ordentlig hjemme for dem, det også. Man venner seg fort til det.

Jeg flyttet i fjor, og 16 åringen min måtte da flytte fra gata han var vokst opp i og hadde bodd hele sitt liv. Det var litt tungt for han før vi flyttet, for da visste han ikke hva som ventet. Han stilte spørsmål som "Skal jeg ha med meg den gamle sengen min?" og sånt. Så det var tydelig at han ikke hadde en anelse om hva det vil si å flytte :-) Men da vi først hadde flyttet og han var installert på det nye rommet sitt med alle de gamle og vante tingene sine, ble han fornøyd. Etter 3 måneder kom han hjem fra skolen en dag og sa;"Mamma, nå begynner jeg å føle meg hjemme her".

Endret 5. mai 2017 av Million

[AnonymBruker]

Dette er mer følelsesmessige enn praktiske vurderinger du bør gjøre. 

Har barna godt av å bli revet opp fra sitt hjem? Vil barna reagere sterkere på at pappa flytter og ting ikke er som det alltid har vært fordi pappa ikke er der? Hva om det kommer en ny mann og tar pappa sin plass rundt bordet? 

Du kjenner dine barn, vi er fremmede for både deg og barna, dermed kan alt vi sier bli totalt feil. 

Anonymkode: 011af...158

[AnonymBruker]

3 timer siden, Million skrev:

Slik du beskriver gamleboligen, så ville jeg flyttet. Det høres ut som det er mye vedlikehold fremover på den, og nybygg vil være å foretrekke i årene som kommer.

Ikke bekymre deg for barna. Barn er myke som siv og føyer seg raskt etter omstendighetene. Etter noen måneder er det nye huset ordentlig hjemme for dem, det også. Man venner seg fort til det.

Jeg flyttet i fjor, og 16 åringen min måtte da flytte fra gata han var vokst opp i og hadde bodd hele sitt liv. Det var litt tungt for han før vi flyttet, for da visste han ikke hva som ventet. Han stilte spørsmål som "Skal jeg ha med meg den gamle sengen min?" og sånt. Så det var tydelig at han ikke hadde en anelse om hva det vil si å flytte :-) Men da vi først hadde flyttet og han var installert på det nye rommet sitt med alle de gamle og vante tingene sine, ble han fornøyd. Etter 3 måneder kom han hjem fra skolen en dag og sa;"Mamma, nå begynner jeg å føle meg hjemme her".

Ja, jeg regner med det blir en del vedlikehold etterhvert, og så er det jo en bolig jeg og min mann har vært sammen om. Tenker det kan bli litt vanskelig å gå videre i et hus med så mange minner i veggene... Synes bare det er litt vondt at barna skal få to nye hjem å forholde seg til, men det går seg vel til.

 

Godt å høre at sønnen din har tilpasset seg så bra

Anonymkode: 67d87...258

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok kjøpt den nye. Hvis du også skal tenkte praktisk og langsiktig, hvilken bolig vil det være best å bli gammel i? Tenker på planløsning, vedlikehold etc  

Anonymkode: 7a55c...5ec

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt den gamle.

Vedlikehold som maling, klippe plen/hekk kan settes bort til arbeidsvillig ungdom, trenger ikke nødvendigvis å leie inn fagfolk for å få malt huset. Hadde ikke stresset med det.

Med romsligere økonomi kan du jo sponse lappen til ungene eller reise på ferie med dem. De blir nok mer glad for det enn nytt hus

Anonymkode: 77a5f...444