Ulik status=stopp for forhold?

[Gjest Anonymous]

Jeg har nettopp møtt en mann som på mange måter oppfører seg slik jeg behøver. Han er rolig, voksen, sier i fra, drikker seg aldri full over streken og litt sånn "trygg mann". Han er ikke innpåsliten heller og godtar meg akkurat slik jeg er!

Andre jenter jeg har pratet med synes han er langdryg og kjedelig..

Selv synes jeg han kan være litt treg noen ganger, men alt i alt er han ganske grei. Samtidig er det dette med at jeg er innflytter på nytt sted og føler det er hyggelig at han er interessert.

Jeg har høyere utdanning de-luxe, han har ikke det, dessuten jobber han med noe elektro-greier. På en måte et miljø jeg ikke kjenner- samtidig er han reflektert og vi har samme humor.

Av og til kan samtalene gå litt tregt, for han er veldig fra bygda. Av og til registrerer jeg ulikhetene i stil og andre ting...som er ganske klare. På fest og når jeg drikker er han plutselig fin igjen og jeg søker meg til ham og er sammen med ham.

Han vil noe mer etter hvert og har sagt at han liker meg svært godt. Jeg har ikke sagt så mye som svar på det, bare at jeg skal ringe ham.

Jeg føler meg svært ambivalent i forhold til dette. Jeg føler meg ikke klar for forhold og jeg kjenner meg ikke forelsket, men jeg liker å være sammen med ham.

Hva skjer? Hvordan bør jeg gå fram videre?

Takk for svar.

[Nabodama]

Hvis din status, og det andre mener er viktigere enn personlige egenskaper, er det nok ikke noe tap for ham at du går videre

[~sikka~]

Høres ut som du bare vil være venner da innerst inne. Vær mer sammen med ham så vil du se om det utvikler seg til noe mer, men jeg synes ikke du bør bli sammen med ham hvis du ikke føler mer enn bare vennskap.

[Cata]

Han vil noe mer etter hvert og har sagt at han liker meg svært godt. Jeg har ikke sagt så mye som svar på det, bare at jeg skal ringe ham.  

Jeg føler meg svært ambivalent i forhold til dette. Jeg føler meg ikke klar for forhold og jeg kjenner meg ikke forelsket, men jeg liker å være sammen med ham.

Hva skjer? Hvordan bør jeg gå fram videre?

Mitt råd er at du ikke hopper inn i noe forhold til denne mannen så lenge du ikke er forelsket og ikke føler deg klar for noe forhold. Det er ikke nok at du kanskje føler deg litt ensom som innflytter. :-? Hverken han eller du fortjener et slikt forhold.

Men det at du kanskje har høyere utdanning enn ham er ikke noe problem i seg selv. Det blir først et problem hvis en av dere to gjør det til et problem. For enkelte menn er det vanskelig å takle at dama har høyere utdanning enn dem selv, mens andre (heldigvis) er mer reflekterte og ikke lar noe slikt komme i veien for et ellers bra forhold. For deg burde det ikke være noe problem at han har mindre utdanning, så lenge han ellers er en "oppegående" fyr som har interesser for og kunnskaper om det som foregår rundt omkring. Man kan tross alt ikke sette likhetstegn mellom intelligens og utdannelse!

Mitt råd er at du er ærlig mot ham og sier at du ikke er forelsket og ikke klar for noe forhold ennå, men at du gjerne vil ha ham som venn og se om det kan utvikle seg til noe mer. Det blir kanskje litt som om du "har ham gående på gress", men så lenge du har fortalt ham hvordan du føler det, slipper han å sitte med følelsen av å bli lurt. Så får du heller ta sjansen på at han foretrekker å bryte kontakten med deg, hvis han mener han ikke takler å være "bare venner".

[Gjest Anonymous]

Innerst inne ønsker jeg ikke at status og hva man jobber med/utdanning skal bestemme hvorvidt man skal væøer sammen med en mann. Likevel lar jeg ytre ting styre valgene ofte: venner, andres kommentarer osv.

Det er faktisk ikke veldig lett å handle helt på egen hånd uten å bry seg om hva andre mener og sier regelmessig til en.

Jeg føler bare vennskap men ser for meg at jeg kunne blitt sammen med ham på sikt hvis jeg utvikler mer følelser for ham. På den ene siden sier en stemme at han er "feil" type mann, på den andre sier en stemme at "han er hva du behøver".

Jeg vet faktisk ikke hvilken av de to synene jeg bør høre på til slutt.

Jeg har bare kjent ham i en kort tid og vi har ikke vært mye sammen. Kanskej jeg finner ut av mer over lengre tid?

[Gjest Anonymous]

Mitt råd er at du ikke hopper inn i noe forhold til denne mannen så lenge du ikke er forelsket og ikke føler deg klar for noe forhold. Det er ikke nok at du kanskje føler deg litt ensom som innflytter. :-? Hverken han eller du fortjener et slikt forhold.

Men det at du kanskje har høyere utdanning enn ham er ikke noe problem i seg selv. Det blir først et problem hvis en av dere to gjør det til et problem. For enkelte menn er det vanskelig å takle at dama har høyere utdanning enn dem selv, mens andre (heldigvis) er mer reflekterte og ikke lar noe slikt komme i veien for et ellers bra forhold. For deg burde det ikke være noe problem at han har mindre utdanning, så lenge han ellers er en "oppegående" fyr som har interesser for og kunnskaper om det som foregår rundt omkring. Man kan tross alt ikke sette likhetstegn mellom intelligens og utdannelse!

Mitt råd er at du er ærlig mot ham og sier at du ikke er forelsket og ikke klar for noe forhold ennå, men at du gjerne vil ha ham som venn og se om det kan utvikle seg til noe mer. Det blir kanskje litt som om du "har ham gående på gress", men så lenge du har fortalt ham hvordan du føler det, slipper han å sitte med følelsen av å bli lurt. Så får du heller ta sjansen på at han foretrekker å bryte kontakten med deg, hvis han mener han ikke takler å være "bare venner".

Jo, det høres fornuftig ut dette.

Jeg kan jo si det til ham for å ikke lure ham eller skade ham .

Men spørsmål: jeg liker at han holder rundt meg og sånt når vi er på fest....kan han ikke det mer da, siden vi bare skal være "venner"? Eller må man si i fra i om dette også?

Vi har ikke kysset eller noe, men bare utvuiklet en fin stemning.

Han er absolutt intelligent. Men kulturelt sett er vi milevis fra hverandre. Likevel har vi en del felles humor.

[Gjest Daniella_]

Hvis din status, og det andre mener er viktigere enn personlige egenskaper, er det nok ikke noe tap for ham at du går videre

Det var da ikke det hun mente :o

[Tusenfryd]

Helt ærlig virker du usikker. Og kanskje litt umoden som lar venners kommentarer og meninger styre hva du skal synes. Nå virker det jo som om du er nevisst på dette da, så det kan man sikkert komme over på et vis. Men jeg synes likevel du er svært opphengt i kulturforskjeller. Tenk litt mer på hva han får deg til å føle når dere er alene sammen. Når han holder rundt deg og om samtalene dere har gir deg noe.

Hvis dette kjennes bra, gå videre. Er han ikke riktig for deg, så bryt før det utvikler seg mer.

Og tenk litt på sangen til Trang Fødsel og Drømmedama... den har kloke ord i seg.

[Gjest Anonymous]

Takk for det Tusenfryd. Du hadde nok ikek trodd det hvis jeg sa at min alder er godt og vel tretti, men slik er det altså....

Når jeg er sammen med ham så føler jeg meg jo på en måte trygg og at jeg kan slappe av fra alle krav og alt "mas". Jeg føler meg i det hele tatt veldig avslappet med ham, som om jeg kan være helt meg selv.

På den annen side tar jeg meg selv i å irritere meg over småting som er ved hans tenkemåte/dialekt/kultur fordi det var ikke den jeg hadde siktet meg inn, liksom.

Han er på en måte ikke fin nok samtidig som jeg føler meg veldig vel i hans selskap og vil egentlig være mer med ham. Men siden vi ikke kjenner hverandre veldig godt, vet jeg jo ikke noe mer.

Kanskje jeg burde ringe ham og si at jeg ikke vil ha noe forhold med noen nå, men at hvertfall jeg gjerne vil være venner..?

Han er fullstendig pålitelig og snill men jeg kjenner ingen gnist, bare av og til på fest når vi drikker..

[Nabodama]

Det var da ikke det hun mente :o

Joda, hun mente det også

[Gjest Anonymous]

Helt ærlig virker du usikker. Og kanskje litt umoden som lar venners kommentarer og meninger styre hva du skal synes. Nå virker det jo som om du er nevisst på dette da, så det kan man sikkert komme over på et vis. Men jeg synes likevel du er svært opphengt i kulturforskjeller. Tenk litt mer på hva han får deg til å føle når dere er alene sammen. Når han holder rundt deg og om samtalene dere har gir deg noe.  

Hvis dette kjennes bra, gå videre. Er han ikke riktig for deg, så bryt før det utvikler seg mer.

Og tenk litt på sangen til Trang Fødsel og Drømmedama... den har kloke ord i seg.

Er det noe galt med å være usikker?

Det er vel lov å være usikker i ulike situasjoner og sammenhenger uansett alder?

[Gjest Gjesta]

Han er fullstendig pålitelig og snill men jeg kjenner ingen gnist, bare av og til på fest når vi drikker..

Fornuften din sier at han vil være bra for deg, men hjertet og kroppen sier det motsatte? Av og til tar faktisk fornuften helt feil...Jeg har vært der selv, og fant til slutt ut at den eneste jeg lurte ved å late som om det var følelser tilstede, var meg selv. Så jeg avsluttet før det egentlig var begynt, sannsynligvis det beste for begge parter.

[Gjest Anonymous]

Det er nok smart det rådet over her ja.

Jeg var sammen med ham for å se om kanskje det var noe i luften og det er ingenting der...men det dumme er at jeg risikerer å miste ham som en venn. Noe som er dumt!

[Tusenfryd]

For ordens skyld: jeg synes ikke det er galt at noen er usikre, heller ikke har jeg gjort noe forsøk på å være nedlatende eller mistenkt noen for å være fjortis.

[Marpessa]

Jeg var sammen med ham for å se om kanskje det var noe i luften og det er ingenting der...men det dumme er at jeg risikerer å miste ham som en venn. Noe som er dumt!

Her har du jo svaret selv...! Du er ny på stedet og kjenner ikke så mange, - det du vil ha fra ham er vennskap, og bare vennskap Følg hjertet ditt, du, - ikke fornuften...

Lykke til!

[Magica fra Tryll]

Om det allerede på dette tidspunktet, såpass tidlig i "bekjentskapet" er et problem for deg at han ikke har like utdanning-de-luxe som deg, og at andre jenter du har snakket med syns han er langdryg og kjedelig...

....Så kunne du kanskje prøve å la fordommene ligge og gi mannen en sjans ved å starte fra scratch, men om du kommer til å fortsette å tvile på grunnlag av dette, så er det kanskje greiest for både hans og din del at dere leter videre.

Det hender man trenger litt tid før man åpner seg for folk, før man blir "varm i trøya", så dette med at han "er veldig fra bygda", er enten en fordom fra din side, eller noe som kan gå over når han får litt tid på seg.

[Gjest Anonymous]

Ja, han har potenisale. Når jeg drikker (og han drikker) på fest ser han barsk ut med selvtillit. I edru tilstand er jeg mer misfornøyd (med ham).

I tillegg til dette hygger jeg meg med ham hjemme hos ham, men ikke ute blant folk med ham. Der blir jeg litt brydd...

Hvorfor det er slik er meg en gåte.

[Gjest Anonymous]

Duuuuuuu. Skjerp deg! Du er rett og slett for gammel til å bry deg om sånt. Selv om du har lang utdanning og bra jobb høres du rimelig usikker ut på det personlige plan. Hvis du vet selv hva som er bra for deg synes jeg du skal følge det - uansett om det gjelder kjærlighet eller vennskap. Høres ikke akkurat ut som han er mannen i ditt liv, men det bør ikke koste deg SÅ mye å respektere han, la være å tenke på hvor harry han er (etter visse standarder) og kunne stå for at du liker han - OM du liker han - uansett.

Jeg har selv utdanning og visse standarder, satt både av meg selv og folk rundt meg. Men hvis jeg møter noen jeg liker/faller for utenom standarden må jeg jo forholde meg til dette også....

[Gjest Trådstarteren]

Ja da, jeg kan jo forsøke å skjerpe meg.

Det hjelper vel ikke akkurat å bli angrepet på at "du virker usikker din alder tatt i betraktning". Akkurat som om det betyr så mye.

Alle har "sine" områder, ikke sant. Hvis dette er mitt svake punkt blir det ikke bedre av at noen rakker ned på det.

[Gjest Trådstarteren]

Jeg respekterer ham jo! Men han opptrer litt eieraktig i forhold til meg når vi treffes på de samme festene o.l.

Vi er venner men han oppfører seg som om han "eide" meg ute- som om vi var sammen- det er der jeg irriterer meg over ham fordi han dermed viser sin uerfarenhet, bondskhet og klønethet. Dialekten gjør det ikke noe bedre. Faktisk.

På tomannshånd er han annerledes. Men i det han skal gjøre tilnærminger blir det helt feil og utrolig klønete- og det er så turn-off som det går an!

Jeg har sagt vi kan være venner men fordi han ikke har så mye erfaring (han er jo fra bygdene også) så er det hele veldig ambivalent.