Venninne som ikke bryr seg

[AnonymBruker]

Har en bestevenn, vi har kjent hverandre siden vi var 10. Vi har alltid vært bestevenner, periodevis ikke hatt kontakt pga krangel eller fordi vi har vært opptatt med vårt men alltid funnet tilbake til hverandre.  Har vært som erteris, og uansett hva det har vært så har vi støttet hverandre og kunne ringe når som helst på døgnet. Hun var min nr1. 

Vi hadde en dum krangel for litt over et halvt år siden hvor hun misforstod noe og ble drit sur og det var egentlig bare en tullegreie. Hun har alltid vært veldig selvsentrert og har en tendens til å tolke alt i værste mening. Til tross for at jeg beklaget meg og forklarte at det ikke var ment slik hun tok det så brøt hun kontakten og etter at jeg ikke fikk lykke til, god bedring eller noe etter en stor operasjon så gadd ikke jeg å engasjere meg så veldig da jeg ble såret. Men etter fire mnd eller noe tid sende jeg melding, sa jeg savnet henne og spurte hvordan det gikk og om vi skulle ta en kaffe snart. Hu hadde mye å gjøre, men skulle si ifra hvis hu hadde tid. Gikk halvannen mnd så var hun gravid, jeg var litt skuffet over å ikke få høre det men gratulerte og var oppriktig glad. Spurte igjen om å finne på noe, og hun skulle si ifra hvis hun hadde tid. Gikk et par uker før jeg igjen hvordan det gikk også spurte jeg om den kaffen og hun ble drit forbanna, sa at hu hverken hadde tid, ork eller lyst nå og at jeg måtte slutte å mase for det var så stor påkjenning å være gravid og da måtte hun prioritere ting som var viktig.  Et par uker etterpå spør jeg hvordan det går, prøver å lage en samtale ang graviditeten osv men med en gang jeg ikke svarte med et spørsmål så hørte jeg ikke mer.  En mnd går uten noen ting, og jeg spør igjen hvordan det går og får bare "bra" tilbake. Og det er det. 

Ingen av gangene har hun spurt hvordan det går med meg, med meg og samboeren, hun har ikke spurt hvordan det gikk med operasjonen og hvordan det går nå. Når jeg sa jeg savnet hu, fikk jeg ikke noeni retur. Hun svarer ikke hvis jeg svarer hu på snapchat, og såfremt jeg ikke stiller et spørsmålstegn så hører jeg ingenting. Hun har ikke tatt kontakt en eneste gang, og til tross for at jeg spurte om vi ikke kunne legge ting bak oss og hun sa hun var helt ferdig med det så virker det som at hun fortsatt er sur på meg (noe det egentlig ikke var grunn til å begynne med).

 Vi har vært bestevenner i 14 år og jeg er så forferdelig glad i henne men jeg har nå prøvd på å strekke meg ut men hun er overhodet ikke intressert i meg og mitt, ei heller i å møtes. Jeg fikk ikke sove i går fordi jeg bare lå å tenkte på dette og jeg føler nesten jeg har kjærlighetssorg. Savner å prate og tulle og le med hu og jeg lurer på hvordan det går. Men hun er jo ikke intressert.  Jeg er så glad i hu, og jeg føler at hun gir så fullstendig faen i meg. Men hvordan skal jeg greie å bare la hu gå? Jeg sa til meg selv etter den dumme krangelen at jeg ikke gidder å ta kontakt fordi det var hun som overreagerte, men jeg greide ikke det fordi jeg savnet hu sånn.. Det virker for meg som at hun ikke ønsker å være venn med meg mer. 

Ble veldig langt dette og jeg vet ikke helt hva jeg vil. Men jeg sliter veldig med å "gi slipp" etter så mange år. Beste hadde vært å fått pratet sammen face to face da hun feiltolker mye jeg skriver, men jeg gidder ikke spørre om å ta kaffe igjen når hun blir så sur.. Samboeren min ber meg om å slutte å bry meg så mye og at det ikke er verdt det, men jeg har ingen knapp som gjør at jeg ikke bryr meg lenger.. 

Anonymkode: c91c4...a0c

[AnonymBruker]

Hun brøt kontakten og du savnet henne. Hun fortsatte å unngå å møte deg når du sendte melding. Du fortsatt å prøve og hun sa hun ikke ville og at dette ble mas. Du fortsetter å mase men får ikke svar. Du må nesten bare la det gå å slutte å kontakte henne. Hun vil ikke prate.

Anonymkode: e5107...aa4

[Sillyline]

Her virker det som det er på tide å gå videre. Det betyr ikke at du trenger å slutte å bry deg, men at du aksepterer at hun ikke bryr seg lenger. Er det første gangen hun er gravid? I så fall venter en helt ny verden for henne, og jeg gjetter at du ikke kommer til å være en del av den, dessverre.

Ikke kontakt henne mer. Om hun vil beholde deg som venn, så kontakter hun deg. Hvis ikke, så betyr du nok ikke så mye for henne som du trodde.

[AnonymBruker]

Det er jo åpenbart at hun ikke ønsker å ha noe med deg å gjøre. Dette er det nesten bare å akseptere. 

Du kan jo kanskje reflektere litt rundt hvorfor hun valgte å kutte deg ut fra livet ditt etter noe som ifølge deg er en tullegreie der visstnok hun var problemet som misforstod og var selvsentrert. Høres ikke helt riktig ut etter min mening. 

Anonymkode: 7aa5e...b7d

[AnonymBruker]

Må si det er veldig snodig av venninnen din å gi opp et så langt vennskap av en filleting. Vennskap kan jo ofte gå i bølger, i perioder har man mye kontakt og i perioder mindre eller ingenting. Kanskje må du bare akseptere at nå er det en periode uten kontakt, og at kanskje senere når hun er klar igjen så får dere ny kontakt. Du kan jo kanskje sende en siste melding, at du forstår det sånn at hun nå ikke ønsker å ha kontakt med deg og ønsk henne lykke til videre med babyen og livet. Ikke mas på henne, bare gi slipp. Det kan hende at slikt får motsatt effekt. 

Anonymkode: 5d627...deb

[AnonymBruker]

Beklager å skrive det, men dette ser ikke så lovende ut - hvertfall ikke nå. Du har jo gjentatte ganger prøvd å ta opp kontakten, og ballen er derfor på hennes banehalvdel nå. Dersom hun ønsker kontakt vil hun antakeligvis ta den opp igjen selv. Men det virker også spesielt å ende et vennskap over en bagatell, hun høres langsint ut. Og tro meg, selv om det føles sårt der og da, så må man faktisk ikke ha langsinte personer i livet sitt.

Men du skriver jo også at dere har vært på/av tidligere pga. gjentatte uenigheter/krangler. For meg høres ikke dette ut som et veldig stabilt og solid vennskap.

Anonymkode: 492cb...783

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må si det er veldig snodig av venninnen din å gi opp et så langt vennskap av en filleting. Vennskap kan jo ofte gå i bølger, i perioder har man mye kontakt og i perioder mindre eller ingenting. Kanskje må du bare akseptere at nå er det en periode uten kontakt, og at kanskje senere når hun er klar igjen så får dere ny kontakt. Du kan jo kanskje sende en siste melding, at du forstår det sånn at hun nå ikke ønsker å ha kontakt med deg og ønsk henne lykke til videre med babyen og livet. Ikke mas på henne, bare gi slipp. Det kan hende at slikt får motsatt effekt. 

Anonymkode: 5d627...deb

Ja, mange vennskap går i bølgedaler der man har mer kontakt enn andre perioder, men i dette tilfellet er det jo også uttalt konflikt/krangel som er bakgrunnen. Her bør TS trå varsomt og la venninna være i fred, hun vil jo med all tydelighet ikke ha kontakt. Hvertfall ikke nå.

Anonymkode: 492cb...783

[AnonymBruker]

Jeg har - nesten - vært i skoa til din venninne. 

Vi møttes på barneskolen. Det er nå nærmere 20 år siden. Jeg er den typen som tiltrekker meg og tiltrekkes til de som er litt utafor, mobbeoffere, "spesielle" osv. Denne jenta var utafor. Hun ble heftig mobbet fordi hun var blitt overgrepet av en mann i rullestol (hvordan kunne det gå seg til, ble hun spurt. Det gikk ikke an, ble det sagt. Hun løy osv.). Hun slet veldig. Jeg omfavnet henne selvfølgelig med en gang. Jeg nesten elsket henne da jeg følte så enormt med omsorg for henne. 

Jeg ble raskt hennes beste venninne. Hun hadde et par andre venninner, men selv de stilte spørsmål ved henne og baksnakket henne. Jeg gjorde alt for å beskytte henne, og på ungdomsskolen fikk jeg endelig slutt på verste mobbingen (jeg var en veldig populær jente selv, med innflytelse blant de andre). Hun ble stilt spørsmål til, hun ble fremdeles noe hetset - men aldri med meg tilstede. Så hun ville være sammen med meg hele tiden. Konstant. Jeg omfavnet henne da også, og så henne bli en mer sikker og trygg tenåring ila årene på ungdomsskolen. 

Videregående ble en hardere tid for henne, da vi ikke kom inn på samme linje (hun søkte på samme, men kom ikke inn). Hun ble ikke lenger mobbet eller hetset, men det gikk bare nedover for henne. Jeg støttet og trøstet, jeg lot henne møte gode venner og gjorde alt jeg kunne for henne. Men hun utviklet seg i en retning jeg ikke ville gå. Hun begynte å treffe eldre menn. Hun begynte å ha sex med eldre menn. Møtte menn på nettet, som var eldre enn hennes far. Jeg skjønte hun trengte bekreftelse, men det var ikke nok med bare meg. 
Hun begynte å få rykter. Hun ble på nytt mobbet og hetset. Jeg prøvde å hjelpe henne, men nå kjørte hun sitt eget løp. Hun begynte å få forhold til eldre menn. Hun har vært forlovet 14-15 ganger. Hun har vært samboere med nærmere 20. De fleste har vært mye eldre enn henne, møtt på nettet og bodd et helt annet sted i landet. Ingen av forholdene hennes har vart mer enn 3 måneder. 
Denne tiden med alle kjærestene og det, så trakk jeg meg unna. Jeg klarte ikke holde følge, og jeg hadde attpåtil mitt eget liv å ta hensyn til. Jeg hadde henne på Facebook, hvor hun la ut i det vide og brede om disse kjærestene sine, samboere, forlovelse osv., og det var ikke noe jeg orket. 
Så tok hun en pause. Facebook ble stille. Og hun tok kontakt med meg. Spurte hvordan det gikk. Men jeg kjente at jeg hadde fått nok. Jeg orket det ikke. Denne frem og tilbake-greia med alle mennene... Det ble bare helt feil for meg. Så jeg gjorde som din venninne. Svarte på spørsmål. Spurte ingen tilbake. Jeg er ikke interessert. Jeg orker henne rett og slett ikke. Jeg har nok i livet mitt akkurat nå, små barn, mann, hus og studier, og ikke minst andre venner. Som er i samme stadiet i livet som det jeg er.

Kanskje ligger det noe der, som din venninne også kjenner på. At dere er for ulike akkurat nå.

Anonymkode: 0676c...81a