"Jeg HATER dere",..

[Gjest Gjesta]

...brølte tanten min til sine tenåringsbarn på selveste julaften pga en uskyldig bagatell,..Sinne og noen ord forsuret hele julaften og laget et nytt minne de helst vil være foruten.

Hva er det som får en person til å si til sine egne barn at h*n hater dem?

Forventer en person som sier noe sånt å få tilgivelse?

Jeg tror ikke jeg hadde klart å tilgi mine foreldre hvis de hadde sagt noe så stygt til meg pga en bagatell....

[Gjest bare en mann]

Så så. Det var vel bare en rar tante med temperament det da.... håper ingen av tenåringene eller andre tok det ille opp da?

Noen er litt rare vet du.

Slik kan det også takles ikke sant?

[Gjest Millius]

Det har jeg også fått høre,og det er absolutt noe som fester seg godt på minnet

[Gjest Lea]

:o

Da jeg leste overskriften trodde jeg at dette var ord et barn eller en tenåring hadde sagt til f.eks foreldrene. Hadde derfor tenkt å svare at jeg har gjort nesten det samme.

Men jeg har ingen forståelse for at en voksen kvinne kan si sånt til sine egne barn (eller andre for den saks skyld).

Håper at hun har vett til å si unnskyld til barna sine og forklare dem HVORFOR hun sa det hun gjorde.

[ella.P]

Det er noen som slenger ut sterke ord - uten at det kanskje har den store betydningen. Som sagt tidligere kan det være sinne tok overhånd - men det er ingen unnskyldning.

For meg er dette helt fremmed.

Har selv noen jeg kjenner som bruker meget sterke ord (foreldre/barn og vise versa) - hårreisende syns jeg det er, og jeg må si jeg reagerer sterkt på det.

[Gjest Anonymous]

Uanset om denne personen har for vane å slenge ut med slike kommentarer, vil jeg hatt vanskellig for å tilgi om det hadde vært min mamma eller pappa. Men nå er jeg såpass heldig at det aldri ville hendt meg.

Håper barna hennes tilgir. Kanskje de er vant med slik prat? Ikke vet jeg...

[Gjest happyending]

Jeg blir sjokkert... :o

[Lillesøster]

:o  

Da jeg leste overskriften trodde jeg at dette var ord et barn eller en tenåring hadde sagt til f.eks foreldrene. Hadde derfor tenkt å svare at jeg har gjort nesten det samme.  

Men jeg har ingen forståelse for at en voksen kvinne kan si sånt til sine egne barn (eller andre for den saks skyld).  

Håper at hun har vett til å si unnskyld til barna sine og forklare dem HVORFOR hun sa det hun gjorde.

Må bare si at jeg trodde det samme. At en mor sier noe slikt til sitt barn vekker bekymring hos meg. Hadde jeg opplevd dette ville jeg nok tatt en prat med denne moren og fortalt henne at slike utsagn kan skade hennes datter. Hvordan er forholdet ellers? Sier hun ofte slikt?

[*Heidi*]

Herlighet, stakkars barn.. Hun høres ut som en ustabil mor. Den dagen mamma hadde sagt noe sånt til meg hadde jeg fått sjokk, og det skulle mye til før jeg fikk tillit til mamma igjen. Men mamma ville aldri sagt det, tror ikke det er første gangen tanten din oppfører seg slk, hvis det bare var over en bagatell.. Kanskje noen burde fortelle henne at dere reagerer på det?!

[Gjest tristesse]

Jeg fikk en gang beskjed av min far at jeg måtte gå til legen å få sjekket hjernen min for det måtte være noe galt med den............ den meldingen fikk jeg etter at jeg stakk av da han ville klå på meg.......... skal si det sitter godt fast både bemerkningen og det andre.

De fleste mødre kan ikke tenke seg å si slikt til sine barn, men alle mødre er ikke like gode mødre dessverre. Tenåringer kan til tider være utrolige ufordraglige men dog........

Jeg håper det var et engangstilfelle.

[Gjest Madam Felle]

:o

Da jeg leste overskriften trodde jeg at dette var ord et barn eller en tenåring hadde sagt til f.eks foreldrene. Hadde derfor tenkt å svare at jeg har gjort nesten det samme.

Men jeg har ingen forståelse for at en voksen kvinne kan si sånt til sine egne barn (eller andre for den saks skyld).

Håper at hun har vett til å si unnskyld til barna sine og forklare dem HVORFOR hun sa det hun gjorde.

Jeg trodde det sammen, og hadde tenkt ut svaret mitt. Men nå ble jeg satt helt ut :o For et voksent menneske bør ikke si slike ting til barna sine.

[flopia]

Dette har jeg også opplevd. Mange ganger har jeg kranglet med foreldrene mine, og mange ganger har dem sagt at dem hater meg. Selv om dette fester seg, så har jeg nå et godt forhold til både mor og far. Men mye tid er blitt ødelagt. Tid er så, men det psykiske er verre. Det har nok sotte en demper på selvtillitten.

[Gjest Anonymous]

jøss, av og til kan det bare virkelig koke over...også hos mødre(tanter9

Julaften, forventninger, gjester og masse å fikse. I mange dager i forveien...gjester kommer og har et glansbilde på netthinnen hvordan julen skal være.

barn blir virkelig"vanskelig" i julen. Det er noe alle foreldre har opplevd....som følge av mors stress og slitsomme dager.

Antagelig har de ordnet opp i dette.

[Gjest Utlogget]

Huff...Faren min sa en gang til meg at han skulle ønske at jeg aldri var født, fordi jeg ville flytte for meg selv og leve mitt eget liv. Han truet med selvmord dersom jeg ikke ga etter hans vilje. Moren truet meg med drap dersom jeg ikke gjorde som de sa... :o

Idag har jeg ikke lenger noe kontakt med dem. De har ødelagt så mye for meg allerede, både fysisk og psyskisk. Takk lov for at jeg er endelig fri!!'

[Gjest Anonymous]

Huff...Faren min sa en gang til meg at han skulle ønske at jeg aldri var født, fordi jeg ville flytte for meg selv og leve mitt eget liv. Han truet med selvmord dersom jeg ikke ga etter hans vilje. Moren truet meg med drap dersom jeg ikke gjorde som de sa... :o  

Idag har jeg ikke lenger noe kontakt med dem. De har ødelagt så mye for meg allerede, både fysisk og psyskisk. Takk lov for at jeg er endelig fri!!'

Uff, stakkars deg! Jeg forstår godt at du har kuttet alle bånd!

Til trådstarteren: Jeg tror denne moren må ha hatt store psykiske problemer. Ingen ''normale'' foreldere hater vel ungene sine??! Det var sikkert siste dråpen i et overfullt beger...

Min mor var veldig psykisk ustabil da jeg og søstrene mine var små, og banket faktisk den eldste søsteren min flere ganger, bare på grunn av bagateller.

Vi hadde kjempedårlig råd da jeg var liten. Moren min var arbeidsledig og studerte, og vi hadde gjeld opp til ørene. Faren min stillte sjeldent opp for henne når det gjaldt oss (ungene), vasking, rydding og matlaging. Og hun hadde få venner å prate med, og ingen familie her fordi hun er vokst opp langt herfra. Dessuten hadde jeg og søstrene mine lopper i blodet og fant på mye fanteri.

Jeg kan huske at mamma til stadigheter hadde migrene og kunne begynne å grine i tide og utide, og at hun og pappa kranglet en god del... Så til en viss grad kan jeg skjønne hvorfor det sprakk og at hun slo, men jeg hverken tilgir eller glemmer det, og kommer aldri til å gjøre det mot mine egne barn.

Vi har et godt forhold nå da :-)

[Lassie]

Nå ble jeg helt satt ut her.. Som flere andre, forventet jeg å lese et innlegg hvor et barn hadde sagt til sine foreldre at h*n hatet dem i sinne, men jeg hadde ikke regnet med at det var motsatt vei.

Jeg har aldri hørt noen si noe lsikt til sine barn, og aldri i verden om jeg ville sagt noe slikt til mine barn! Uansett hva mine barn hadde funnet på, om de så hadde drept noen, så kunne jeg aldri, aldri hatet mine egne barn. Og langt mindre si noe sånt! Også på grunn av en bagatell!! Den mora fortjener en skikkelig smekk! Aner hun ingenting om hvor preget en tenåring kan bli av at ens eget kjøtt og blod sier noe slikt til henne? Jeg har aldri fått høre så sterke ord fra mine foreldre, men en gang sa mamma noe til meg i affekt som jeg syntes var ille nok. Og det var ikke på langt nær halvparten så sterke ord som "jeg hater deg". Likevel sitter det hun sa da fortsatt sterkt i meg...

Den mora der trenger virkelig å få passet sitt påskrevet. Håper bare virkelig at barna kommer over det..

[Gjest Gjesta]

Det er riktig at det var et engangstilfelle og at hun brølte det i sinne. Hun hadde tidligere et ganske nært og godt forhold til barna sine, spesielt døtrene. Nå er de livredde henne og unngår å være i nærheten av henne,..

Da hun brølte, sprang de derifra,...julaften ble en dag mindre hyggelig enn en vanlig, kjip dag for dem,..

[Maya22]

det er uakseptabelt å si slikt til sine barn. men man må uansett prøve å se ting fra "tantens" side. har noe skjedd som har resultert i undertrykkt sinne og fortvilelse? har hun hatt en tøff tid-gjerne i forbindelse med barna? alle har nok opplevd det å si ting de ikke mener i sinne og fortvilelse,og da er det lett å trekke forhastede konklusjoner. jeg skal ikke sitte å totalt forsvare denne handlingen,for det er ikke en ting som skal feies under teppet,men det finnes mange årsaker til konsekvenser. Jeg synes derimot det er en "fordel" at barna er så store som de er, for da har de nok selv kjennskap til det å si ting de ikke mener i sinne og fortvilelse,men hadde de vært yngre hadde saken stilt seg litt anderledes. Små barn har ikke den samme oppfatningen av "Årsak og konsekvens" som de litt større. de har ikke evnen til å forstå at det alltid ligger noe bak en handling.de legger seg opp i det som blir sagt der og da,og kan ta dette svært tungt. men uansett mener jeg det er på sin plass å be om unnskyldning for dette. det er enormt viktig for voksne og også be barn om unnskyldning og ikke bare den andre veien.

håper dette ordner seg.

[Gjest Kommentar]

Jeg kan forstå at hun i ren frustrasjon kommer med slike uttalelser. Hvis en mor i lang tid har hatt problemer med sin tenåringsdatter og det topper seg helt på julaften, er det vel ikke urimelig at slike uttalelser kan falle, selv om hun muligens angrer på kommentaren senere i livet.

Mer alvorlig er det hvis mor/tante blir så forbanna på tenåringsdatteren at hun regelrett banker henne opp for "bagateller", som det fremgår av et innlegg ovenfor.

Hadde min mor sagt noe slikt til meg da jeg var ung i andres påhør en julaften, ville det vært moren min som hadde fått verbal juling av bestemor/tante.

[jordbær]

Jeg skjønner ikke at noen kan si slikt til barna sine. Jeg får vondt av å lese det. Rett og slett. :-(

Mamma sa "Jeg GLEDER meg til du flytter ut. Søstra di er SÅ mye bedre enn deg. Du betyr ingenting for meg" like før jeg flyttet til samboeren min. Det sitter jævlig godt innprintet... og jeg kommer aldri til å tilgi henne for det.

(Og jeg hadde ikke gjort noe som helst galt. Var også en bagatell her)

ALDRI om jeg skal gjøre slikt mot mine barn.