Når barnet gråter og fortvilet ber om hjelp.

[Gjest Anonymous]

[quote="Lassie" (fatter ikke at noen i det hele tatt vil tvile på slike innlegg, hva gjør det med dem som blir tvilt på?!)

[Anglofil]

Kjære gjest som mener at hvis man klager til barnevernet så vil man garantert få hjelp!

Dette stemmer ihvertfall ikke! Noen jeg kjenner veldig godt har en mor som i alle år har drukket gjennom alle år. Hun satte seg ned på stampuben der jeg bodde før, mens min venninne og hennes søster ble overlatt til mamma og pappa. Hjalp det at lærere eller mine foreldre kontaktet barnevernet? Neida! Ingenting ble gjort! INGENTING! Glemmer aldri stanken av øl som alltid ble møtt meg når jeg var på besøk hos moren til denne venninnen.

Jeg har plenty av andre eksempler på at barnevernet kan være like udugelige, som kompetente! Bare ikke vær så naiv og tro at barnevernet ordner.

All sympati til deg Far til 2, håper det ordner seg. Stå på!

Mvh Yvonne

[Gjest Anonymous]

Vet om en annen sak:

Naboen ringer barnevernet: "En nabo er så ruset at datteren på 5 år kommer gråtende inn til meg."

Bv.: "Takk for at du ringer, men det er ikke noe vi kan gjøre. Vi har dem under oppsikt."

Nå - 4 mnd senere: Datteren bor fortsatt hos sin narkomane far. Og dette er flere bekymringsmeldinger senere.

Fra flere hold!

Ellers mener jeg bv. gjør en god jobb. Stort sett. Men ikke alltid. Og det er det som viktig å huske!

Stå på for barna, du far til 2.

[Gjest Far til 2]

Ellers mener jeg bv. gjør en god jobb. Stort sett. Men ikke alltid. Og det er det som viktig å huske!

Stå på for barna, du far til 2.

Jeg trodde faktisk BV av prinsipp ikke gjorde noe fordi jeg var part i saken (tiltross for bevisene jeg hadde).

Jeg har nå bestemt meg for at jeg:

a) Kotakter lege neste gang om det er synlige merker

B) Kontakter BV (eller ber lege kontakte BV)

Takk for all hjelp.

Far til 2

[Polly Ester]

Enda mer BV...

Ei jente holdt på å bli satt på fosterhjem fordi hun ble tatt vekk fra moren. Dette mens far alltid hadde hatt kontakt med jenta. Det var en tilfeldighet som fikk han til å ringe BV og høre hvordan det egentlig sto til med jenta og moren. Da fikk han høre at jenta sto på tur til å bli hentet til fosterhjem.

Faren ble kjempeforskrekket og lurte på hvorfor i all verden de ikke hadde tatt kontakt med han, faren. Svaret han fikk var at moren hadde bedt dem om ikke å gjøre det - de kunne ikke gjøre noe uten morens samtykke.

Faren har i dag jentungen, og mora lever livets glade dager...

[Anglofil]

Noen ganger har jeg på følelsen av at barnevernet bryr seg mer om hva som er til det beste for foreldrene og ikke for barna..

Det er slik det virker ihvertfall, med ei venninne som i dag er et nervevrak og har måttet få psykologisk hjelp i en årrekke

Mvh Yvonne

[Maya22]

det JEG blir provosert av,er at som regel er det moren som får medhold i de fleste saker...dette er helt på trynet spør du meg.. og vi jenter skriker om likestilling!!?? ... i mange tilfeller har faktisk barna det bedre hos far enn hos mor. jeg vet om minst to tilfeller bare i min omgangskrets,der min mening er at barna har det bedre hos faren,og jeg kjenner begge partene godt. men man skal selvsagt ikke ta alle under en kam.etter mine synspunkter,så er mange av mødrene "flinke" til å bruke barna som et "verktøy" mot far, enn omvendt. jeg blir også utrolig provosert over måten -far til to- har blitt snakket til her inne! mannen ber jo om råd! det er jo ett steg i riktig retning! hadde jeg vært deg-far til to-,så hadde jeg bedt en god veninne legge inn en anonym bekymrings rapport hos barnevernet. Gjør du det selv,kan du faktisk oppleve at de ikke tar deg seriøst,for de går ut i fra at det kun dreier seg om en maktkamp mellom foreldrene. dette er en veldig drastisk måte å gjøre det på,og kanskje også feil.men du ser jo selv hva som er best for deg og dine. jeg kjenner jo ikke hverken til deg eller eksen din,så på en måte blir det jo vanskelig å gi råd. men jeg synes at det sier litt om moren når hun fysisk avstraffer barna for å miste konsollen. da kunne hun heller ha satt det vekk og heller tatt det frem når barna er større etc. fysisk avstraffelse er ikke noen løsning, det viser bare hvor lite kontroll og selvdisiplin denne personen har. går man virkelig inn for en god oppdragelse av barna kan man bli overrasket over hvor mange metoder som er effektive,og som gjør alle tillags. det gjelder å bruke hodet-ikke handa! men selvfølgelig så er ikke barn dumme,så du må legge deg i selen for å prøve å finne ut av om problemene du forteller om er reelle,eller om det er for å spille dere opp mot hverandre. etter det du har sagt,så tror jeg at det er en litt alvorlig sak,så jeg synes du skal stå på ditt og ikke gi deg. mitt beste råd er å ikke trekke for raske konklusjoner,men undersøk nøye om hvorvidt detter er et alvorlig problem før du gjør noe. lykke til!

[stefi]

for ordens skyld. jeg mente ikke at jeg tvilte på at det far til 2 forteller! men ser i ettertid at det kanskje kan oppfattes slik,beklager det i så tifelle!

Det jeg mente er at noen i barnevernet tydeligvis ikke gjør jobben sin. (fristet til å si igjen) De har faktisk regler de skal følge. men dessverre er vi også der prisgitt mennesker som tydeligvis gjør feil. fortsatt lykke til far til 2! håper det ordner seg for deg å barna dine. hugs

[Gjest Far til 2]

Igjen takk for all omtanke for barna.

Som nevnt tidligere VET JEG med 100% sikkerhet at barnas mor har egenskaper jeg ikke har. Og så lenge hun kan styre temperamentet (og noen prioriteringer som ikke er til fordel for barna), så vet jeg at hun er en god mor. Dette skrev jeg og sa jeg også i møtet med BV. Kansje det var årsaken til at de ikke så på problemet med de riktige brillene, men uansett er det sannheten.

Hvordan BV velger å prioritere sakene vet jeg lite om. Men forslaget om en anonym bekjymringsmelding fra den mer feminine delen av befolkningen kan også være til hjelp. Det virker nesten som at det står en kø av mødre fra skolen som gir barna en ubetinget støtte. Nesten så ille at jeg må be dem ta det litt med ro fordi de kan være med på å gi barna et galt inntrykk av moren :-)

Jeg VET også at jeg kunne gjøre en god jobb med barna. Hvor god er det ikke opp til meg å avgjøre ettersom jeg er part i saken, men jeg innser også at jeg med bakgrunn i mitt kjønn har lite å stille opp med for å gi barna den tryggheten de synes å ha behov for.

Om jeg skal være litt mer personlig synes jeg også vi har hatt noen kjempefine dager i det siste. Riktignok ikke helt uten små uenigheter. Våre barn har minst like stor interesse for sjokolade og annet usunnt. Og leggetidene har nok forskjøvet seg noe i ferien (jeg er kansje bitte litt strengere enn ex'en :-? ). Men utenom det har tiden vært helt uten konflikter.

Jeg vil fortsette å følge med på hva som skjer. Evt kontakte lege ved behov (evt. få "tilfeldig" besøk fra noen av foreldrene i klassen). Barnas sterke ønsker om å flytte kan jeg gjøre lite med. Men sansynligvis kan jeg forsøke å bygge ny tillit mellom barna og moren. Ihvertfall inntil de selv kan velge bosted.

Igjen, tusen takk for mange gode råd.

Far til 2

[Maya22]

jeg personlig synes du høres ut som en mann med en enorm interesse for barnas velvære,og det gleder meg veldig. ikke alle er like heldige på den kanten. Sånn rent sjenerelt vil jeg råde deg til å gå med løftet hode og is i magen og vise at du er 100% forpliktet til barna dine. Skulle det skje noe som gjorde sånn at det ble sak ut av det så er det viktig at du hele veien har vist modenhet og rettferdighet både overfor barna,og samt moren. Da har du flere fordeler ved en evt rettssak. ikke gjør noe som de "rette menneskene" kan sette fingeren på, for det kan fort brukes mot deg. ellers vil jeg ønske deg lykke til,og vær den beste far og menneske du overhodet kan være. lykke til! :-)

[Gjest Melk]

det JEG blir provosert av,er at som regel er det moren som får medhold i de fleste saker...dette er helt på trynet spør du meg.. og vi jenter skriker om likestilling!!??

Undersøkelser viser at i lagmannsretten får far samvær omtrent 50 % eller oftere.

[Snuppelure]

Barn som blir slått lærer å slå....... og med de følgene det gir med seg.

....dine barn får kanskje barn en gang langt der inne i fremtiden, og da er det en adferd du kanskje ikke vil at de skal ha med seg.....

Synes ikke slike ting kan gå under "vente og se" "håpe det endrer seg" "la humla suse".

Men det er mulig jeg er for streng....

[Gjest Anonymous]

Bare for å ha det klart. Barnevernet kan ikke ta omsorgen fra mor og gi den til far. Far må selv ta de rettslige skritt for å få omsorgen for barna.

Ettersom du har meldt til barnevernet flere ganger regner jeg med at de har gjennomført en undersøkelse i forhold til situasjonen for barna hjemme hos mor, du som melder har desverre ikke rett til å få vite utfallet av denne undersøkelsen. Du kan føle at barnevernet ikke gjør noe, men det kan faktisk hende de har vurdert omsorgen hos mor som god nok...

Du må nok bare fortsette å samle "bevis" slik som flere her har tipset om, å oppsøke lege når du ser at barna har blåmerker osv er nok ikke så dumt.

[Gjest Far til 2]

Til Melk.

Jeg så en helt ny undersøkelse som tok for seg 250 rettsavgjørelser i Tingretten. Der vant far i 45% som du selv sier. Men i motsetning til andre undersøkelser tar denne undersøkelsen for seg hvor egnet foreldrene er som omsorgsforeldre.

Dessuten er jeg av den oppfatning at flertallet av de fedrene som går til sak er rimlige oppegående, noe som delevis bekreftes i undersøkelsen jeg så.

a)

I 90 saker der foreldrene ifølge retten likeverdige (dvs at retten selv ikke hadde anmerkninger mot mor eller far). I disse sakene vant likevel mor frem i 3/4 av sakene. Far vant i 1/4 av sakene.

B)

I samme undersøkelse av 250 saker fant retten anmerkninger mot far i 25 av saken. Tilsvarende fant de anmerkninger mot mor i 125 av sakene.

Disse anmerkningene kan gå på psykisk sykdom eller alkoholforbruk. Flytting bort fra barna, etnisk bakgrunn/språk, samværstrenering eller liknende.

I disse tilfelene ble fordelingen ca 50%.

Retten så altså bort ifra egne notater om at en av foreldrene var bedre egnet enn den andre. Hvis retten skulle tatt hensyn til hva de selv mente skulle far, i de 250 tilfellene som ble undersøkt, fått omsorgen i 70% av tilfellene.

Utifra dette kan vi si at foreldrenes egnethet ikke er grunnlaget for å tildele omsorgen.

Til Snuppelure:

Jeg tror du har helt rett.

Mor (sammen med sine søsken) var blandt de som stadig fikk juling som liten, mens jeg var i en helt annen situasjon.

Om dette er årsaken til at hun bruker vold kan jeg naturligvis ikke bevise, men det er mye som taler FOR at din teori er riktig.

Til syvende og sist vil jeg nevne at jeg selv føler meg rimlig oppegående, men dette er jo en subjektiv vurdering. Jeg har altid vært den som stiller opp i barnehage/skole samt på fritidsaktiviteter. Men noen vil sikkert bruke dette mot meg også.

Som nevnt tidligere har både barnehage og skole gitt en dårlig tilslørt støtte til meg. Dette er veldig viktig for å fortsette arbeidet med å være tilstedeværende for barna. I tillegg er det naboer, foreldre på skolen og HENNES arbeidskolleger som har sagt de vil støtte meg.

Men med tall som er beskrevet i starten på dette innlegget er det stor sansynlighet for at jeg som far vil tape en evt rettsak i kraft av mitt kjønn. Dette ble også bekreftet av mekler som bl.a. sa (sitat): Som far vil du ALTID tape en rettsak.

Om den tapes mister barna også all kontakt med meg en tid fremover ettersom det vil medføre at mor tar barna og flytter så langt at samvær blir umuliggjort, slik hun har sagt. I flere år har jeg betalt "svarte bidreg" på noen tusen pr mnd for at hun ikke skal flytte. Dette er bidrag som nå er delevis bevist, ettersom likningsnemda i ettertid ga meg skattefradrag for dette. Men kontakten med barna har vært verd hver eneste krone.

Fremover vil jeg forsøke jeg å roe henne ned etter beste evne når temperaturen blir noe høy. Og så får jeg heller gjøre nødvendige tiltak/undersøkelser av barna om det skulle dukke opp nye episoder.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Mitt yngste barn ringte i dag. Gråt og var så fortvilet at jeg hadde store problemer med å forstå hva som ble sagt. Desverre er det ikke første gangen.

Ønsket var at jeg NÅ, MED EN GANG, hentet h*n slik at h*n kunne være hos meg.

Årsaken var at bostedsforelder igjen hadde vært hardhendt da hun skulle straffe barnet for å ha mistet den håndholdte spillekonsollen i gulvet for 3.dje gang på 10 minutter. Playstation som ble instalert julaften var splitter ny og måtte behandles varsomt iflg. ex'en.

Barnet gråt, hikstet, og gråt enda mer.

Tilsvarende har skjedd tidligere også. I hovedsak har det vært samboene som har stått for avstraffelsene, men nå har han reist sin vei.

Den siste gangen de rømte til meg tok jeg video opptak av skadene og kontaktet barnevernet (uten at det hjalp noe som helst).

Som oftest er det det eldste barnet som blir fysisk straffet. Men begge barna har rømt over til meg tidligere (forholdsvis kort avstand) og med klare ord sagt de vil flytte til meg MANGE ganger. De er imidlertid fortsatt for små til å få gjennom viljen sin hos bostedsforelder.

DE fysuske skadene blir borte etter noen få dager. Men hva med de psykiske skadene ?

Jeg har som nevnt vært i kontakt med barnevernet. Jeg har flere ganger reist bort til dem, med det resultat at bostedsforelder nekter å lukke opp når barna har ringte "ulovlig" til meg og spurt om hjelp.

Jeg forsøkte å berolige barnet og ba om å få snakke med bostedsforelder. Barnet turte imidlertid ikke å fortelle at det hadde ringt til meg (ringte med en mobiltelefon som det IKKE hadde fått av meg om noen skulle ha sine tanker rundt det spørsmålet). Jeg ringte derfor tilbake til bostedsforelder som bekreftet at barnet hadde blitt straffet for "skjødesløs" behandling av fjernkontrollen.

Under samtalen med bostedsforelder ble jeg fortalt at det "ikke var nødvendig å komme" og at barnet sikkert roet seg igjen. Det er jeg også blitt fortalt tidligere, men de gangene har barna blitt fratatt mulighetene til å ringe meg igjen om det har vært behov for det.

Jeg er imidlertid inneforstått med at jeg som far har svært begrensede muligheter til å bedre forholdene for barna. Jeg håper likevel på råd, hvor hvert minste tiltak som kan berolige dem og gi den tryggheten de behøver.

Det gjør nesten fysisk vondt for meg også hver gang jeg blir fortalt om bostedsforelders straffemetoder. For barna kan det virke som om jeg ikke bryr meg, noe som er helt feil. Problemet er at jeg som samværsforelder ikke har mulighet til å bry meg.

Hva gjør jeg ???

Far til 2

Du MÅ ikke finne deg i det!!!!!

Jeg tror nesten jeg hadde kidnappet barna.

[Gjest Anonymous]

Igjen takk for all omtanke for barna.

Som nevnt tidligere VET JEG med 100% sikkerhet at barnas mor har egenskaper jeg ikke har. Og så lenge hun kan styre temperamentet (og noen prioriteringer som ikke er til fordel for barna), så vet jeg at hun er en god mor. Far til 2

Hvordan kan hun være en god mor når hun blir så sint og faktisk setter merker på barna? Er det slik at så lenge det ikke skjer så ofte så er det ok?

Du sier selv at du måtte låse deg og barna inn på et rom da de var mindre? Hvem gjør det i dag når mor (og samboer) går "bananas"?

Jeg hadde aldri godtatt at faren til mitt barn hadde gjort slik innimellom, og det bør ikke være ok for en mor heller!

[Gjest Far til 2]

Du har rett i at når moren går banans er det ingen til å beskytte barna.

Tidligere ble de nektet å ringe til meg når slike ting skjedde. Nå er de så store (og smarte) at de klarer å gi beskjed på en eller annen måte. Og det skjer ikke like ofte som tidligere.

Jeg har som nevnt forsøkt å snakke med BV. Men som samværsfar har jeg vistnok ingen innsynsrett i deres papirer på den måten moren har. Det siste er jeg bare blitt fortalt av noen bekjente og kan ikke bekrefte det.

Men NÅR slike hendelser skjer er det naturligvis vondt for meg også å måtte sitte på gjerdet uten påvirkningsmuligheter.

Jeg vil imidlertid bruke de rådene jeg har fått her inne neste gang noe tilsvarende skjer. Dokumentasjonen er veldig viktig slik jeg har forstått problemstillingen. Spesielt i situasjoner hvor det kan synes som om mor og far snakker "2 forskjellige språk".

For noen dager siden sa jeg til barna at det ikke ble noe godteri om de ikke spiste noe av middagen. Da begynte den ene å gråte og ville ringe til mamma og si at pappa var slem. Barnet ringte deretter til mamman. Og det var utrolig hvilken historie barnet kom med ovenfor moren. Jeg vil si at en fjær ble til et helt oppdrettanlegg for kyllinger.

Jeg kan med andre ord ikke alltid ta barnas beskrivelse for god fisk. Det må hard facts og beviser til. Det er dette som har vært vanskelig tidligere ettersom de har blitt låst inne når det har skjedd ting. Og de gangene de har rømt over til meg har jeg altså valgt videoopptak fremfor lege/politi.

Dette blir det nå endring på!

Far til 2