Hvordan skal man spise?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp gått ned i vekt og vil prøve å holde meg der hvor jeg er nå. Men jeg er litt usikker på hvor mye jeg kan spise. Vet at det varierer veldig med høyde, vekt, muskelmasse osv. Men kan være greit å få et innblikk i hvordan andre gjør det alikevell. Hvordan spiser dere i løpet av en dag/ uke?

Hvordan forholder dere dere til godteri, kjeks og chips? Mange sier jo at det beste er å holde seg til det en gang i uken. Men ofte møter man jo situasjoner hvor man bli tilbudt mat av andre og de fleste spiser jo da. Så jeg blir litt forvirret. Man legger vell på seg av å spise noe godt hver dag utenom?

Anonymkode: 81932...245

[Pringle]

Du må belage deg på litt prøving og feiling, og at det kan ta tid å finne gode rutiner, og at du kan måtte tilpasse rutinene etterhvert. En god strategi kan være å veie seg jevnlig og tenke på "målvekt" som innenfor 2-3 kilo (siden vekta svinger fra dag til dag). Jeg gjeninnførte også normale måltider; først fire faste måltider hver dag, så i utgangspunktet tre måltider, pluss kveldsmat hvis jeg er sulten, eller noe "ekstra" hvis jeg bare har lyst på noe og vekta ikke er på vei opp. Jeg spiser nesten alltid enten to knekkebrød eller en skive pumpernickel og melk eller grøt med smørøye, og frukt og grønt, til frokost/lunsj hver dag, kan ha litt mer variasjon til lunsj, feks nudler, middagsrester, makaronivelling, smoothie eller yoghurt. Jeg roterer middagene etter ukedag sånn at jeg spiser suppe/gryterett, hvitt kjøtt, fisk, rødt kjøtt osv hver uke. Hva som er passe porsjonsstørrelser har jeg dels lært av å telle kalorier, dels tilpasser jeg til mengdene jeg har av de forskjellige matvarene, dels regulerer jeg etter hvordan vekta går opp/ned.

Jeg kjøper nesten aldri typisk godteri, kjeks, potetgull osv "for å ha" (det vil bare ligge og rope på meg), men jeg lager desserter innimellom, og spiser nøtter, yoghurt, tørket frukt. Jeg er ikke sosial så ofte, men når jeg spiser sammen med andre, velger jeg bare det jeg ha lyst på, ofte noe jeg ikke spiser alene/lager selv. 

Problemet med sosial spising har aldri vært hva jeg har spist når jeg har vært sosial, men at jeg ikke har klart å stoppe når jeg kom hjem og fortsatte å spise, alene. Nå har jeg ikke lenger det anstrengte forholdet til mat, så jeg spiser ikke tvangsmessig lenger, og heller ikke for å fordrive tiden eller døyve følelser eller utsette ubehagelig oppgaver.

Så oppsummert - jeg spiser tre solide måltider om dagen, og noe ekstra når anledningen byr seg og jeg har "plass" for det.

[AnonymBruker]

Du må rett og slett finne noe som fungerer for deg. For min del så har jeg utviklet et normalt, sunt forhold til mat over lang tid. Noe som innebærer at jeg kan nyte sjokolade og potetgull når jeg ønsker, fordi det er så sjeldent jeg har lyst på. I motsetning til tidligere når jeg kunne spise en masse usunne greier dag inn og dag ut. Siden det er en livsstil å spise sunt og være normalvektig, må man jobbe med det hver eneste dag. Det enkleste for mange er å ha en dag i uka der man kan spise usunt slik at det jevner seg ut i løpet av uken. Jeg syns det var problematisk, i og med at jeg ønsker å kunne nyte en stor pizza og is til dessert på en vanlig torsdag med kjæresten når det passer seg slik.

Det viktigste er bare å trene jevnlig, opprettholde en sunn, balansert tankegang. Innse at små tabber her og der er ikke farlig, men å spise sjokolade og is og pizza hver dag vil bety en massiv vektøkning over tid. 

Anonymkode: e8f0d...585

[AnonymBruker]

Gode råd her. Men er det slik at dere kan skeie ut flere ganger i uken? Feks en dag kommer det kansje 2 bursdager på rad med middag og kake. Da blir jeg litt bekymret siden jeg hadde kake dagen før. 

Mat er så lett for de fleste og det virker ikke som om de tenker noe særlig over det. De bare spiser som de alltid har gjort. Så føler jeg at de som har gått ned i vekt aldri kan ha et normalt forhold til mat. Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 81932...245

[Pringle]

Jeg vil si jeg har et nomalt forhold til mat nå, men det er ikke helt sånn som jeg så for meg mens jeg var overvektig og/eller slet med spising og vekt. Jeg avveier og planlegger, og jeg kjenner etter og jeg tenker meg om - har jeg plass til kake i dag når jeg spiste kake i går? Har jeg egentlig lyst på mer kake, eller er det en brødskive med leverpostei jeg trenger nå? Eller er denne kaka så lekker at jeg spiser uansett? Eller tar jeg en bit fordi det er bestemor som har bakt og jeg ser bestemor bare en gang i året? Jeg tror alle "naturlig slanke" tenker omtrent sånn, men de som har vært det hele livet, gjør det bare lynraskt og ubevisst og kunne aldri ha fortalt deg hvordan beslutningsprosessen foregår.

De som sliter med vekt, tenker mer som dette: Burde jeg spise dette? Det er jo usunt! Men så godt! Hvor mange ser meg nå? Hva synes de om at en feit person spiser kake? Kanskje jeg burde spise hele nå, så slipper jeg at det ligger og frister meg. Eller jeg tar hele nå, og så begynner jeg på planen min i morgen isteden. Eller nå har jeg jo spolert alt allerede, og jeg er dømt til å være tjukk, så litt fra eller til spiller ingen rolle. Eller jeg kan ta kake i dag, og så spiser jeg frukt i morgen. Eller jeg kan spise mindre i morgen, og løpe en ekstra tur for å gjøre opp. Man burde jo kunne unne seg noe godt innimellom, man kan jo ikke være helt fanatisk heller. Se på han fyren der, han gafler innpå men er tynn som en staur, det er urettferdig! Jeg legger på meg fem kilo bare jeg går forbi et bakeri!

Så jeg tror folk spiser omtrent likt. Men tankene vi gjør oss, er det som avgjør om vi har et sunt forhold til mat eller ikke. Jeg velger bevisst ord som jeg finner nøytrale. Andre har kanskje ikke behov for det, men det er viktig for meg.

Skeie ut og skeie ut... Det er vanskelig å svare ordentlig på hvor ofte jeg gjør det, og om jeg gjør det, fordi det er vanskelig å definere hva en utskeielse er. Er det mat man liker? Er det mat man mener er usunn? Er det store mengder? Er det å spise ukontrollert? Jeg fører ikke regnskap på den måten lenger. Jeg spiser bare mat jeg liker. Jeg deler ikke mat inn i sunn og usunn, jeg ser kostholdet under ett. Jeg spiser så mye jeg vil ha, men jeg liker ikke å bli overmett. Jeg føler at jeg styrer matinntaket mitt selv. Så problemstillingen har vel bare blitt uaktuell. Jeg spiser rett og slett mat som jeg liker men på en måte som ikke skader meg.

Endret 4. mai 2017 av Pringle
Rettet, ryddet, utvidet og tydeliggjort

[AnonymBruker]

På 4.5.2017 den 0.00, Pringle skrev:

Jeg vil si jeg har et nomalt forhold til mat nå, men det er ikke helt sånn som jeg så for meg mens jeg var overvektig og/eller slet med spising og vekt. Jeg avveier og planlegger, og jeg kjenner etter og jeg tenker meg om - har jeg plass til kake i dag når jeg spiste kake i går? Har jeg egentlig lyst på mer kake, eller er det en brødskive med leverpostei jeg trenger nå? Eller er denne kaka så lekker at jeg spiser uansett? Eller tar jeg en bit fordi det er bestemor som har bakt og jeg ser bestemor bare en gang i året? Jeg tror alle "naturlig slanke" tenker omtrent sånn, men de som har vært det hele livet, gjør det bare lynraskt og ubevisst og kunne aldri ha fortalt deg hvordan beslutningsprosessen foregår.

De som sliter med vekt, tenker mer som dette: Burde jeg spise dette? Det er jo usunt! Men så godt! Hvor mange ser meg nå? Hva synes de om at en feit person spiser kake? Kanskje jeg burde spise hele nå, så slipper jeg at det ligger og frister meg. Eller jeg tar hele nå, og så begynner jeg på planen min i morgen isteden. Eller nå har jeg jo spolert alt allerede, og jeg er dømt til å være tjukk, så litt fra eller til spiller ingen rolle. Eller jeg kan ta kake i dag, og så spiser jeg frukt i morgen. Eller jeg kan spise mindre i morgen, og løpe en ekstra tur for å gjøre opp. Man burde jo kunne unne seg noe godt innimellom, man kan jo ikke være helt fanatisk heller. Se på han fyren der, han gafler innpå men er tynn som en staur, det er urettferdig! Jeg legger på meg fem kilo bare jeg går forbi et bakeri!

Så jeg tror folk spiser omtrent likt. Men tankene vi gjør oss, er det som avgjør om vi har et sunt forhold til mat eller ikke. Jeg velger bevisst ord som jeg finner nøytrale. Andre har kanskje ikke behov for det, men det er viktig for meg.

Skeie ut og skeie ut... Det er vanskelig å svare ordentlig på hvor ofte jeg gjør det, og om jeg gjør det, fordi det er vanskelig å definere hva en utskeielse er. Er det mat man liker? Er det mat man mener er usunn? Er det store mengder? Er det å spise ukontrollert? Jeg fører ikke regnskap på den måten lenger. Jeg spiser bare mat jeg liker. Jeg deler ikke mat inn i sunn og usunn, jeg ser kostholdet under ett. Jeg spiser så mye jeg vil ha, men jeg liker ikke å bli overmett. Jeg føler at jeg styrer matinntaket mitt selv. Så problemstillingen har vel bare blitt uaktuell. Jeg spiser rett og slett mat som jeg liker men på en måte som ikke skader meg.

Tenkte mer på hvor ofte du feks tar en sjokolade eller chips. Spiser du alle måltidene utenom selv om du tar et kakestykke?

Anonymkode: 81932...245

[Pringle]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte mer på hvor ofte du feks tar en sjokolade eller chips. Spiser du alle måltidene utenom selv om du tar et kakestykke?

Anonymkode: 81932...245

Sist gang jeg spiste potetgull var nyttårsaften '14, siste gangene jeg spiste pommes frites var januar og februar '15. Jeg spiste en pakke Freia påskeegg i påsken og en marsipangris med sjokoladetrekk til jul. Jeg får ellers i meg kakao i form av sjokomelk, kakao og smoothie. Jeg kutter ikke måltider for å kunne spise kake. Jeg kutter måltider kun hvis jeg er for mett.

Endret 5. mai 2017 av Pringle

[AnonymBruker]

4 timer siden, Pringle skrev:

Sist gang jeg spiste potetgull var nyttårsaften '14, siste gangene jeg spiste pommes frites var januar og februar '15. Jeg spiste en pakke Freia påskeegg i påsken og en marsipangris med sjokoladetrekk til jul. Jeg får ellers i meg kakao i form av sjokomelk, kakao og smoothie. Jeg kutter ikke måltider for å kunne spise kake. Jeg kutter måltider kun hvis jeg er for mett.

Det hørtes veldig sjelden ut. Er det fordi du ikke har lyst på eller for å være sunn eller holde på vekten?

Anonymkode: 81932...245

[Pringle]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hørtes veldig sjelden ut. Er det fordi du ikke har lyst på eller for å være sunn eller holde på vekten?

Anonymkode: 81932...245

Tja, si det. Ingen av delene, tror jeg. Eller alt sammen? Jeg kjøper ikke sjokolade og potetgull lenger, og jeg blir ikke tilbudt det så ofte, dermed blir det ikke til at jeg spiser det heller. Det er ikke det at jeg ikke har lyst på godteri, men å sitte i sofaen alene og spise smågodt er ikke noe som føles naturlig eller normalt lenger. Ikke for å være sunn, for jeg kunne spist sjokolade hver dag om jeg ville uten å risikere helsa - men jeg har ikke lenger noen trang til det, og jeg kan jo spise hva som helst, og et variert kosthold får meg til å føle meg bra (men "å føle seg bra" er jo "helse"), så da foretrekker jeg stort sett noe annet, noe som jeg blir tilfredsstilt av istedenfor noe som bare gjør meg frustrert. Så jeg har jo egentlig ikke lyst på? Når jeg spiser normalt det meste av tiden blir det automatisk til at jeg holder vekten, det er mer det, enn at jeg spiser på en viss måte for å holde vekten.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Pringle skrev:

Tja, si det. Ingen av delene, tror jeg. Eller alt sammen? Jeg kjøper ikke sjokolade og potetgull lenger, og jeg blir ikke tilbudt det så ofte, dermed blir det ikke til at jeg spiser det heller. Det er ikke det at jeg ikke har lyst på godteri, men å sitte i sofaen alene og spise smågodt er ikke noe som føles naturlig eller normalt lenger. Ikke for å være sunn, for jeg kunne spist sjokolade hver dag om jeg ville uten å risikere helsa - men jeg har ikke lenger noen trang til det, og jeg kan jo spise hva som helst, og et variert kosthold får meg til å føle meg bra (men "å føle seg bra" er jo "helse"), så da foretrekker jeg stort sett noe annet, noe som jeg blir tilfredsstilt av istedenfor noe som bare gjør meg frustrert. Så jeg har jo egentlig ikke lyst på? Når jeg spiser normalt det meste av tiden blir det automatisk til at jeg holder vekten, det er mer det, enn at jeg spiser på en viss måte for å holde vekten.

Høres veldig bra ut. Jeg sliter liksom litt med å vite hva som er normalt og passe mengde. Syntes også at det av og til er vanskelig å kjenne sult og metthetsfølelsen skikkelig. Er også redd for at forbrenningen er ødelagt nå som jeg har gått ned mye og raskt i vekt. 

Anonymkode: 81932...245

[ValarMorghulis]

Prøver å spise rundt hver tredje time. 1,5-2dl havregrynsgrøt til frokost hver dag så jeg holder meg noenlunde mett til lunsj. Så spiser jeg varmlunsj, dette varierer ut ifra hva de serverer på jobb. Spiser frukt og rosiner et par timer senere, før jeg spiser en stor middag når jeg kommer hjem. Så spiser jeg kanskje en yoghurt to-tre timer etter middagen, før jeg lager meg kvelds med 3-4 brødskiver. Serveres det kaker/brus på jobb eller i selskap så spiser jeg dette i tillegg. Er ikke så glad i verken godteri eller chips, så det blir naturlig for meg å spise veldig lite av dette. De få gangene jeg får søtsug henter jeg fram en sjokolade fra skapet og spiser den uten dårlig samvittighet. Skal sies at jeg bryr meg lite om akkurat hva vekta viser så lenge jeg ikke går alt for mye ned i vekt. Ønsker å holde meg der jeg er nå, ikke bli noe tynnere. 

[Pringle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres veldig bra ut. Jeg sliter liksom litt med å vite hva som er normalt og passe mengde. Syntes også at det av og til er vanskelig å kjenne sult og metthetsfølelsen skikkelig. Er også redd for at forbrenningen er ødelagt nå som jeg har gått ned mye og raskt i vekt. 

Anonymkode: 81932...245

Over tid vil man lære seg hvordan normalt og passe kjennes ut. Du vil også skjønne at normalt og passe er en hel masse punkter på skalaen som går fra altfor lite til altfor mye, og at passe ikke gjør så mye av seg. Det er ekstremene vi legger merke til, også når det gjelder mat - om vi er veldig sultne (da skal vi spise) og om vi er veldig mette (da skal vi slutte å spise). Det er ikke nødvendig å finregne på matinntak. Over tid jevner det seg ut. Hvis man følger med på vekta, kan man justere før man engang kan merke det på klærne.

Noe jeg synes du bør gjøre, er å slutte å bekymre deg for "forbrenningen". Det er en motesak som virkelig har fått vind i seilene. Så lenge du er oppmerksom på matinntaket ditt og vekta di - oppmerksom, men ikke manisk opptatt - vil du ikke gå opp i vekt igjen. Du må på samme tid være avslappet og aktpågivende. Har du barn, eller har du passet barn? Det er litt sånn. Ikke vær en hysterisk hønemor, men du slipper ikke ungen av på motorveien, heller. 

[AnonymBruker]

Det høres jo veldig bra ut. Jeg spiser en god del mindre enn dette i frykt for å gå opp i vekt. Dette tror jeg hjelper meg også til å være litt mer avslappet. 

Anonymkode: 81932...245

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Pringle skrev:

Over tid vil man lære seg hvordan normalt og passe kjennes ut. Du vil også skjønne at normalt og passe er en hel masse punkter på skalaen som går fra altfor lite til altfor mye, og at passe ikke gjør så mye av seg. Det er ekstremene vi legger merke til, også når det gjelder mat - om vi er veldig sultne (da skal vi spise) og om vi er veldig mette (da skal vi slutte å spise). Det er ikke nødvendig å finregne på matinntak. Over tid jevner det seg ut. Hvis man følger med på vekta, kan man justere før man engang kan merke det på klærne.

Noe jeg synes du bør gjøre, er å slutte å bekymre deg for "forbrenningen". Det er en motesak som virkelig har fått vind i seilene. Så lenge du er oppmerksom på matinntaket ditt og vekta di - oppmerksom, men ikke manisk opptatt - vil du ikke gå opp i vekt igjen. Du må på samme tid være avslappet og aktpågivende. Har du barn, eller har du passet barn? Det er litt sånn. Ikke vær en hysterisk hønemor, men du slipper ikke ungen av på motorveien, heller. 

Dette høres veldig bra. Må nok bare prøve meg fram for å få et normalt liv tilbake ja. Men det er så vanskelig når frykten er så stor. Men samtidig orker jeg jo ikke å leve som dette resten av livet, med bekymringer for noe så enkelt som mat.

Anonymkode: 81932...245

[Pringle]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det høres jo veldig bra ut. Jeg spiser en god del mindre enn dette i frykt for å gå opp i vekt. Dette tror jeg hjelper meg også til å være litt mer avslappet. 

Anonymkode: 81932...245

Men du kan ikke frykte å gå opp i vekt. Stress over tid har en lei tendens til å slite på impulskontrollen, og det er mat overalt... oppskrift på å gå på en smell 

[Pringle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette høres veldig bra. Må nok bare prøve meg fram for å få et normalt liv tilbake ja. Men det er så vanskelig når frykten er så stor. Men samtidig orker jeg jo ikke å leve som dette resten av livet, med bekymringer for noe så enkelt som mat.

Anonymkode: 81932...245

Kanskje det kan hjelpe deg å tenke på at mange har det sånn. Og "noe så enkelt som mat" er ikke bare-bare lenger når det er så mye av den, overalt, hele tiden, og så mange nøder oss til å spise. 

Det jeg har prøvd å skissere gjennom denne tråden, er en struktur hvor de nærmeste fysiske omgivelsene støtter opp om gode spisevaner, og en innstilling hvor det er normalt å spise normalt.

[AnonymBruker]

På 5.5.2017 den 14.29, Pringle skrev:

Kanskje det kan hjelpe deg å tenke på at mange har det sånn. Og "noe så enkelt som mat" er ikke bare-bare lenger når det er så mye av den, overalt, hele tiden, og så mange nøder oss til å spise. 

Det jeg har prøvd å skissere gjennom denne tråden, er en struktur hvor de nærmeste fysiske omgivelsene støtter opp om gode spisevaner, og en innstilling hvor det er normalt å spise normalt.

Ja problemet er bare at jeg ikke vet hva som er normalt lenger. Og for å føle meg trygg dropper jeg heller å ta i mot mat eller lage selv.

Anonymkode: 81932...245

[Pringle]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja problemet er bare at jeg ikke vet hva som er normalt lenger. Og for å føle meg trygg dropper jeg heller å ta i mot mat eller lage selv.

Anonymkode: 81932...245

Din strategi for å føle deg trygg vil dessverre få deg til å føle deg mindre og mindre trygg. "Trygg grunn" vil stadig bli snevret inn. For å utvide komfortsonen din, må du utfordre den, forsiktig, men målrettet. Kanskje med hjelp av profesjonelle. Kanskje holder det å lese seg opp. Hva du skal gjøre, kommer an på hva du ønsker. Ønsker du å vite hva som er normalt? 

[AnonymBruker]

På 3.5.2017 den 23.33, AnonymBruker skrev:

Gode råd her. Men er det slik at dere kan skeie ut flere ganger i uken? Feks en dag kommer det kansje 2 bursdager på rad med middag og kake. Da blir jeg litt bekymret siden jeg hadde kake dagen før. 

Mat er så lett for de fleste og det virker ikke som om de tenker noe særlig over det. De bare spiser som de alltid har gjort. Så føler jeg at de som har gått ned i vekt aldri kan ha et normalt forhold til mat. Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 81932...245

Det kommer jo an på hvor mye du forbrenner og hva slags vekt du har og vil opprettholde.

Jeg er 175 cm og ca. 60 kg og jeg kan være ærlig på det at å holde en lav vekt er en utfordring. Det er ikke vanskelig for meg å være normalvektig, men det krever mye anstrengelse for meg å være så slank som jeg vil være. Jeg trives aller best på 58-59, dvs. i den lavere enden av BMI. 

Det vil da si at jeg passer på alt jeg putter i meg, og hvis jeg "skeier ut" så tar jeg det igjen. Enten ved at jeg legger inn en hard treningsøkt om morgenen eller ved at jeg bytter ut det ene med det andre. Jeg har ikke både pasta til middag OG rødvin og sjokolade etterpå. Det er det ene eller det andre. Godteri spiser jeg så og si aldri.

Skal også sies at jeg ikke er en person som kan beskrives som "naturlig aktiv". Dessverre har jeg en kontorjobb der det er begrenset hvor mye jeg kan fly rundt, og enten sitter og jobber hjemme eller leser eller ser film.

Anonymkode: 23a0e...50b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer jo an på hvor mye du forbrenner og hva slags vekt du har og vil opprettholde.

Jeg er 175 cm og ca. 60 kg og jeg kan være ærlig på det at å holde en lav vekt er en utfordring. Det er ikke vanskelig for meg å være normalvektig, men det krever mye anstrengelse for meg å være så slank som jeg vil være. Jeg trives aller best på 58-59, dvs. i den lavere enden av BMI. 

Det vil da si at jeg passer på alt jeg putter i meg, og hvis jeg "skeier ut" så tar jeg det igjen. Enten ved at jeg legger inn en hard treningsøkt om morgenen eller ved at jeg bytter ut det ene med det andre. Jeg har ikke både pasta til middag OG rødvin og sjokolade etterpå. Det er det ene eller det andre. Godteri spiser jeg så og si aldri.

Skal også sies at jeg ikke er en person som kan beskrives som "naturlig aktiv". Dessverre har jeg en kontorjobb der det er begrenset hvor mye jeg kan fly rundt, og enten sitter og jobber hjemme eller leser eller ser film.

Anonymkode: 23a0e...50b

Tenker du ofte på mat da? Og får dårlig samvittighet?

Anonymkode: 81932...245