Er jeg hårsår fordi jeg blir lei meg av dette? Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan tolke det annerledes.

[AnonymBruker]

Jeg har en amerikansk venn på internet som jeg har kjent i fem år. Jeg er 27 og hun er i alle fall over 50. Vi har aldri møttes, men vi sender e-poster til hverandre og vi kommuniserer gjennom et forum vi begge er på. Noen ganger spør jeg henne om amerikansk kultur hvis det er noe jeg lurer på, og jeg prøver selvfølgelig å respektere kulturen hennes. Fordi jeg studerer engelsk lingvistikk er jeg spør jeg ofte om språk, og går sendte jeg en e-post hvor jeg spurte om det var normalt at amerikanere ikke så på utenlandsk film eller hadde noe i mot undertekster. Grunnen til dette var fordi jeg hadde sendt noe anime til en felles venn, da hun ønsket å gi disse seriene en sjanse, og hun ga opp etter fem minutter fordi det var på japansk. Hun forventet at det skulle være på engelsk enda jeg hadde forklart at det var japansk animasjon (hun hadde aldri hørt om anime før). Jeg sa jeg opplevde det som frustrerende at hun ikke ville prøve å se på den en gang bare fordi de snakket et annet språk. Jeg har også hatt erfaringer fra England der briter klager over at de må se på filmer hvor man snakker andre språk fordi de ikke vil lese undertekster. Jeg nevnte også at det var veldig normalt at filmer som er laget i andre land blir kopiert i USA istedenfor at originalene blir populære, og jeg lurte på om det hadde noe med at mange ikke likte å høre språk de ikke kunne og ikke ville lese undertekster. 

Jeg så ikke på det som et frekt spørsmål da jeg er veldig interessert i hva forhold folk har til språk generelt, og hun svarte ganske godt på spørsmålet mitt der hun oppga flere andre grunner til at folk kanskje ikke vil lese tekst, blant annet dysleksi og dårlige leseferdigheter generelt. Problemet var at hun spurte meg et spørsmål tilbake som jeg opplevde som veldig ubehagelig. Jeg har oversatt det under:

"Kan jeg spørre deg noe irrelevant? Det virker som om du liker å dømme mennesker eller situasjoner. Er dette fordi du opplevde å bli dømt i oppveksten? Eller er det noe i kulturen din som liker å kritisere ting? Jeg mener ikke å kritisere selv, jeg er bare nysgjerrig. Det er vanlig blant unge, men du er ikke såååå ung lenger. I alle fall ikke biologisk." 

Hun bruker her smilefjes, men jeg ble jo lei meg! Altså for det første ser jeg på meg selv som en veldig åpen og tolerant person. Jeg er veldig nysgjerrig på ting, spesielt det som har med språk å gjøre. Ja, jeg kan til tider være litt kritisk til ting, men jeg syns det er menneskelig. Jeg opplever ikke meg selv som en dømmende person, og jeg liker ikke å dømme andre. Hun brukte order "enjoy". "You seem to enjoy passing judgment on people an situations."  Leste jeg det feil? Hun sier at hun ikke er kritisk til meg når hun sier det, men jeg opplever det som å være litt dømmende når hun sier at jeg "liker" å dømme andre. Hvorfor lurer hun på om jeg har blitt kritisert mye i oppveksten? Jeg kritiserer nesten aldri andre. 

I tillegg til det sier hun at det er vanlig blant unge, men at jeg ikke er så veldig ung, i alle fall ikke biologisk. What? Ja, jeg vet at jeg nærmere meg fort 30, men her insinuerer hun at jeg er umoden når hun sier at jeg ikke er så ung biologisk. 

Jeg har ikke svart på e-posten fordi jeg vil ikke skrive noe feil. Kan jeg ha tolket det hun sa om min karakter på feil måte? Blir jeg for lett fornærmet og lei meg? Jeg opplever det som veldig ubehagelig og jeg aner ikke hvordan jeg skal svare på spørmålet. Hvis jeg sender en e-post tilbake og ignorerer spørsmålet så er det veldig tydelig at jeg ikke vil svare på det, men hvis jeg ikke svarer på e-posten hennes i det hele tatt så vil det også være veldig tydelig. 

Akkurat nå har jeg ikke lyst å sende svar tilbake. Jeg prøver å reflektere over meg selv og ting jeg kan ha sagt, men jeg føler fremdeles at det hun sier er urettferdig. Jeg prøver å lese det hun skrev flere ganger og se om jeg kan tolke det på andre måter, men jeg syns det var ganske tydelig hva hun mente. Det kan være hun ikke mente å være "kritisk" som hun sier, men jeg opplever det slik. Jeg ble lei meg, og da kan jeg ikke svare på e-posten hennes. 

Anonymkode: 192a8...658

[AnonymBruker]

Jeg må bare innrømme at hadde jeg vært deg hadde vennskapet vært over. Ikke svart og kuttet all kontakt. Hun er skikkelig frekk mot deg , vemmelig vil jeg si. Du spør om noe mange lurer på og på en skikkelig måte.. nei, hun straffer deg fordi hun følte seg truffet og ble sur. Enkelt og greit!!

Anonymkode: 23d50...1f1

[Gjest Mattie16]

Jeg hadde tolket dette på samme måte som deg. Hun skriver på en såkalt passiv aggressiv måte, spør du meg. Virker som hun er irritert på deg og vil sette deg litt på plass. Men bruker smilefjes for å avvæpne litt.

Jeg synes det var ganske frekt og sårende skrevet. Det kan nok være hun har tatt seg nær av noen ting du har skrevet og spurt om, selv om du ikke mente det sånn.

Vær også klar over at amerikanere (i hvertfall de jeg har møtt), er ganske direkte. Men dette har du sikkert merket før..

[AnonymBruker]

Skriv tilbake og si hva du tenker ut ifra mailen hennes. Spør om hun har ment det slik du tolket det, svar at du ut i fra det har reflektert over det osv. Vær ærlig. Du virker som en fin person, ydmyk og snill. Ingen er perfekte, så hvorfor skal vi ta oss selv så høytidelig? 

Venner er venner på godt og vondt, med og uten feil og mangler. Venner lærer av hverandre. Venner beriker hverandres sinn, utvider hverandres horisont. 

En skal kunne være uenige uten å bli uvenner. 

Anonymkode: f946a...d24

[AnonymBruker]

Jeg tolker det ikke som at hun mener du er umoden, men at hun mener det er vanlig blant unge å dømme eller kritisere andre. Og at med "unge" så mener hun først og fremst folk som er litt yngre enn deg, men siden du er 27 år så er du jo for så vidt enda ung, bare ikke så ung som hun mener de er, de som (hun mener) dømmer og kritiserer andre. Altså, jeg tror hun prøvde å finne forklaringen på hvorfor du i følge henne er dømmende. Du ikke biologisk "så ung lenger" når du er 27 år, men kanskje litt yngre i oppførsel, for henne, dersom du gjør det hun oppfatter folk som er yngre enn deg gjør, å dømme og kritisere.

Anonymkode: 28ad8...480

[Gjest Frøyahjerte]

Traff du en nerve, derfor reagerer hun så sterkt? Kan hende du satte i gang noen refleksjoner hos henne som kan føles ubehagelig, selv om du etter min mening ikke gjorde noe galt. Kan hende hennes virkelighetsoppfatning ble litt endret eller at en illusjon brast? Jeg bare spekulerer... Jeg har fått den følelsen når jeg alltid har "visst" noe, også får jeg vite at det ikke er tilfelle. Det kan være vondt! Jeg kan gå forsvar før den synker inn og gir mening om du skjønner...

Endret 3. mai 2017 av Frøyahjerte

[AnonymBruker]

Hun synes du oppfører deg rart, kansje hun opplever deg som en kranglefant? kverulerende og diskuterende. Hun liker kansje at alle er enige og ikke kritiserer hverandre.

Anonymkode: b1c75...d27

[lilletre]

 

 

Ikke les mailen hennes flere ganger, for nå er du så midt oppi det at du kanskje føler deg stilt til veggs, og såret. Bruk et par dager på å få avstand før du bestemmer deg for å svare tilbake på samme direkte, krasse måte, eller kutter ut kontakten med henne for godt. 

 

Hvis du kutter ut kontakten med henne uten å ha funnet ut hva som egentlig skjedde, så kan det hende at det blir liggende som en verkebyll mellom dere - på avstand, og selv om du klarer å komme deg videre, så vil du sikkert savne mailutvekslingen med henne. Bare noe jeg gjetter, ikke noe jeg vet med sikkerhet.

 

Hvis du velger å svare tilbake, så gjør det i samme stil - direkte, så tydelig som mulig og gjerne krasst. Du må nok være ærlig mot henne, og si hvordan du oppfattet mailen hennes, og hvis hun er så voksen som alderen hennes skulle tilsi, så vil hun forhåpentligvis ta kritikken din til seg, og innse at du ikke mente noe negativt med spørsmålene dine. Du er jo nysgjerrig, og skjønner ikke hvorfor ikke folk er åpne eller villige nok til å prøve nye ting selv om de er over en viss alder! (ja, referer gjerne til at hun er så gammel at hun sikkert har stivnet i alderen sin...  ) 

Lær deg å være like direkte, og gjerne brutal ærlig, for det virker som om denne dama er slik. Men først og fremst så bør du ikke lese mailen hennes på minst 3-4 dager slik at du rekker å få litt avstand, og få orden på tankene dine. Først da kan du klare å finne ut hva du skal gjøre videre. Skjønner bittelitt av hvordan du har det, for jeg ble selv satt ut av det jeg leste.

 

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriv tilbake og si hva du tenker ut ifra mailen hennes. Spør om hun har ment det slik du tolket det, svar at du ut i fra det har reflektert over det osv. Vær ærlig. Du virker som en fin person, ydmyk og snill. Ingen er perfekte, så hvorfor skal vi ta oss selv så høytidelig? 

Venner er venner på godt og vondt, med og uten feil og mangler. Venner lærer av hverandre. Venner beriker hverandres sinn, utvider hverandres horisont. 

En skal kunne være uenige uten å bli uvenner. 

Anonymkode: f946a...d24

Jeg vil ikke gjøre slutt på vennskapet. Kanskje jeg kan forsøke å si hvordan det føltes. Jeg har opplevd at hun overanalyserer meg som person. Vi har jo aldri snakket på telefon før, og man kommer bare så langt med e-poster. Jeg har opplevd at hun leste en artikkel om unge mennesker som er veldig opptatt av sosiale medier og å få aksept fra andre eller noe, og da skrev hun til meg at hun tenkte på meg! Enda jeg bruker Facebook veldig lite. 
Jeg kommer ikke til henne med personlige problemer lenger fordi hun leser mer inn det enn jeg vil. Hun analyser meg og sier "du bør lese den og den boken."

Anonymkode: 192a8...658

[AnonymBruker]

Det var vel en ganske lang regle du kom med ang. amerikanere og motvilje mot undertekster, - som jeg ikke opplevde som kritisk, men som hun tydeligvis har oppfattet kritisk. Hun synes kanskje du var litt for opphengt i noe som Hun oppfatter som en ubetydelig ting. Hun var frekk i tilbakemeldingen. Hvis du skal svare henne kan du jo bare si at du ikke mente å være frekk, punktum. 

Anonymkode: 19e93...996

[ValarMorghulis]

Synes ikke du har gjort noe galt her, og jeg ville ha tolket svaret hennes på akkurat samme måte som deg. Synes også du virker som et fornuftig menneske, så ville prøvd å skrive tilbake hva du tenker om hennes mail. At du ble såret, og ikke forstår hvorfor hun plutselig skriver noe slikt. Ut ifra det du skrev i innlegget så er det jo bare noe du genuint lurte på, og jeg syntes ikke det du skrev virket frekt på noen som helst måte. Kan være som noen av de andre skriver, at hun kanskje følte seg truffet og at du ødela en illusjon for henne. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Frøyahjerte skrev:

Traff du en nerve, derfor reagerer hun så sterkt? 

Det kan godt være. Jeg tenkte over det samme selv. Hvordan ville jeg opplevd det hvis noen sa dette om nordmenn? Jeg husker jeg gikk på datakurs gjennom NAV med en fyr fra Nigeria som hadde mange meninger om at nordmenn oppførte seg avvisende, og jeg kjente jeg ble irritert fordi han ikke forsto kulturen han bodde i, i tillegg til at han hadde bodd i Norge i 7 år og pratet engelsk med alle. Jeg husker at jeg følte meg truffet og av den grunn irriterte jeg meg ekstra over at han nektet å snakke norsk.

Anonymkode: 192a8...658

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en amerikansk venn på internet som jeg har kjent i fem år. Jeg er 27 og hun er i alle fall over 50. Vi har aldri møttes, men vi sender e-poster til hverandre og vi kommuniserer gjennom et forum vi begge er på. Noen ganger spør jeg henne om amerikansk kultur hvis det er noe jeg lurer på, og jeg prøver selvfølgelig å respektere kulturen hennes. Fordi jeg studerer engelsk lingvistikk er jeg spør jeg ofte om språk, og går sendte jeg en e-post hvor jeg spurte om det var normalt at amerikanere ikke så på utenlandsk film eller hadde noe i mot undertekster. Grunnen til dette var fordi jeg hadde sendt noe anime til en felles venn, da hun ønsket å gi disse seriene en sjanse, og hun ga opp etter fem minutter fordi det var på japansk. Hun forventet at det skulle være på engelsk enda jeg hadde forklart at det var japansk animasjon (hun hadde aldri hørt om anime før). Jeg sa jeg opplevde det som frustrerende at hun ikke ville prøve å se på den en gang bare fordi de snakket et annet språk. Jeg har også hatt erfaringer fra England der briter klager over at de må se på filmer hvor man snakker andre språk fordi de ikke vil lese undertekster. Jeg nevnte også at det var veldig normalt at filmer som er laget i andre land blir kopiert i USA istedenfor at originalene blir populære, og jeg lurte på om det hadde noe med at mange ikke likte å høre språk de ikke kunne og ikke ville lese undertekster. 

Jeg så ikke på det som et frekt spørsmål da jeg er veldig interessert i hva forhold folk har til språk generelt, og hun svarte ganske godt på spørsmålet mitt der hun oppga flere andre grunner til at folk kanskje ikke vil lese tekst, blant annet dysleksi og dårlige leseferdigheter generelt. Problemet var at hun spurte meg et spørsmål tilbake som jeg opplevde som veldig ubehagelig. Jeg har oversatt det under:

"Kan jeg spørre deg noe irrelevant? Det virker som om du liker å dømme mennesker eller situasjoner. Er dette fordi du opplevde å bli dømt i oppveksten? Eller er det noe i kulturen din som liker å kritisere ting? Jeg mener ikke å kritisere selv, jeg er bare nysgjerrig. Det er vanlig blant unge, men du er ikke såååå ung lenger. I alle fall ikke biologisk." 

Hun bruker her smilefjes, men jeg ble jo lei meg! Altså for det første ser jeg på meg selv som en veldig åpen og tolerant person. Jeg er veldig nysgjerrig på ting, spesielt det som har med språk å gjøre. Ja, jeg kan til tider være litt kritisk til ting, men jeg syns det er menneskelig. Jeg opplever ikke meg selv som en dømmende person, og jeg liker ikke å dømme andre. Hun brukte order "enjoy". "You seem to enjoy passing judgment on people an situations."  Leste jeg det feil? Hun sier at hun ikke er kritisk til meg når hun sier det, men jeg opplever det som å være litt dømmende når hun sier at jeg "liker" å dømme andre. Hvorfor lurer hun på om jeg har blitt kritisert mye i oppveksten? Jeg kritiserer nesten aldri andre. 

I tillegg til det sier hun at det er vanlig blant unge, men at jeg ikke er så veldig ung, i alle fall ikke biologisk. What? Ja, jeg vet at jeg nærmere meg fort 30, men her insinuerer hun at jeg er umoden når hun sier at jeg ikke er så ung biologisk. 

Jeg har ikke svart på e-posten fordi jeg vil ikke skrive noe feil. Kan jeg ha tolket det hun sa om min karakter på feil måte? Blir jeg for lett fornærmet og lei meg? Jeg opplever det som veldig ubehagelig og jeg aner ikke hvordan jeg skal svare på spørmålet. Hvis jeg sender en e-post tilbake og ignorerer spørsmålet så er det veldig tydelig at jeg ikke vil svare på det, men hvis jeg ikke svarer på e-posten hennes i det hele tatt så vil det også være veldig tydelig. 

Akkurat nå har jeg ikke lyst å sende svar tilbake. Jeg prøver å reflektere over meg selv og ting jeg kan ha sagt, men jeg føler fremdeles at det hun sier er urettferdig. Jeg prøver å lese det hun skrev flere ganger og se om jeg kan tolke det på andre måter, men jeg syns det var ganske tydelig hva hun mente. Det kan være hun ikke mente å være "kritisk" som hun sier, men jeg opplever det slik. Jeg ble lei meg, og da kan jeg ikke svare på e-posten hennes. 

Anonymkode: 192a8...658

Er ikke dette litt klassiske kulturforskjeller da? Hvis jeg skal gjette opplevde hun spørsmålet ditt som nedlatende og uhøflig mot amerikanere. "Så lite åpne dere amerikanere er/så få språk dere kan". (Ikke det at du skrev dette, men folk opplever det ofte som fornærmende når utlendinger kommer og stiller spørsmål om ens egen kultur, i hvert fall hvis de ikke er veldig rosende stilt.) Og det er jo litt sant i det, mange amerikanere kan ikke annet enn amerikansk. Hun kontrer dette ved å "kritisere" mildt tilbake. "Du synes jeg og mitt land er dumme, men kanskje det er du som er litt dømmende"? Naturlig nok blir du nå fornærmet og lei deg.

Det du kan gjøre er å bli mindre lei deg personlig sett. Et seriøst svar er å forklare at du ikke mente å fornærme, men at du er en nerd i faget ditt og ikke tenkte på at spørsmålet kunne bli tatt ille opp. Et interessant spørsmål er det jo også om det faktisk er noe i vår kultur som liker å kritisere. Skandinavere er jo ofte regnet for å være mer direkte og kanskje litt uhøflige av amerikanere, som ofte er mye mer overstrømmende og positive enn det vi er vant med å være. Du kunne jo skrevet litt om det, at her er det nok kulturforskjeller. 

Anonymkode: f40d5...a1f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, lilletre skrev:

 

 

Ikke les mailen hennes flere ganger, for nå er du så midt oppi det at du kanskje føler deg stilt til veggs, og såret. Bruk et par dager på å få avstand før du bestemmer deg for å svare tilbake på samme direkte, krasse måte, eller kutter ut kontakten med henne for godt. 

 

Hvis du kutter ut kontakten med henne uten å ha funnet ut hva som egentlig skjedde, så kan det hende at det blir liggende som en verkebyll mellom dere - på avstand, og selv om du klarer å komme deg videre, så vil du sikkert savne mailutvekslingen med henne. Bare noe jeg gjetter, ikke noe jeg vet med sikkerhet.

 

Hvis du velger å svare tilbake, så gjør det i samme stil - direkte, så tydelig som mulig og gjerne krasst. Du må nok være ærlig mot henne, og si hvordan du oppfattet mailen hennes, og hvis hun er så voksen som alderen hennes skulle tilsi, så vil hun forhåpentligvis ta kritikken din til seg, og innse at du ikke mente noe negativt med spørsmålene dine. Du er jo nysgjerrig, og skjønner ikke hvorfor ikke folk er åpne eller villige nok til å prøve nye ting selv om de er over en viss alder! (ja, referer gjerne til at hun er så gammel at hun sikkert har stivnet i alderen sin...  ) 

Lær deg å være like direkte, og gjerne brutal ærlig, for det virker som om denne dama er slik. Men først og fremst så bør du ikke lese mailen hennes på minst 3-4 dager slik at du rekker å få litt avstand, og få orden på tankene dine. Først da kan du klare å finne ut hva du skal gjøre videre. Skjønner bittelitt av hvordan du har det, for jeg ble selv satt ut av det jeg leste.

 

 

Jeg vil ikke kutte kontakten. Vi har vært venner i 5 år, og forumet vi er på og hvor vi har felles venner er hennes forum. Hvis jeg kutter henne ut, er det et helt miljø jeg kutter ut. Dessuten er jeg ikke kjempe sint, jeg er bare lei meg. 

Det kan være en god idé og ikke lese e-posten hennes på et par dager og tenke på hva jeg vil svare senere. Jeg kan ikke svare nå fordi jeg vil ikke si noe feil og gjøre det verre, men jeg tror jeg kan være ærlig å si at det hun skrev var sårende. 

Anonymkode: 192a8...658

[AnonymBruker]

Sier ikke at du har gjort noe galt eller noe nå altså, bare så det er helt klart, men: pleier du å sende den typen spørsmål ofte? for jeg kan forstå at det kan tolkes som kritisk/dømmende mot kulturen, selv om det ikke nødvendigvis er ment sånn. "Dere amerikanere er sånn og sånn, hvorfor det egentlig?", med noe du har negative tanker om, kan fort tas som kritikk. I alle fall hvis personen føler seg truffet. 

Når det er sagt, så forstår jeg også at du reagerer på svaret hennes. Ville ha samlet tankene litt først, og så eventuelt spurt henne direkte om hun mener det slik du tolket det, og få frem at det ikke var ment dømmende slik hun tydeligvis tror. 

Etter min erfaring er mange amerikanere litt mer rett frem enn hva vi nordmenn ofte er, og selv om hennes svar kom frem frekt, så kan det nok være det bare har vært en aldri så liten kulturkræsj her.  

Anonymkode: b8508...d62

[AnonymBruker]

Det er som flere her har skrevet, at hun ble irritert/såret over det hun opplevde som kritikk av sitt land. Greit nok at du ikke mente noe vondt med det, men sett med amerikanske øyne er det uhøflig å si slike ting. (Vi nordmenn er forresten ofte ikke så mye bedre når det gjelder andres kritikk av vårt land). Husk at hun ikke har det sammenlikningsgrunnlaget du har. Det er også slik at skandinaver ofte kan oppleves som særdeles selvgode på vegne av sitt eget land. Jeg synes faktisk du skal be henne om unnskyldning og forklare at du formulerte deg litt direkte og kanskje uhøflig men at du er oppriktig interessert i USA og amerikanere. 

Anonymkode: 2b4b1...054

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en amerikansk venn på internet som jeg har kjent i fem år. Jeg er 27 og hun er i alle fall over 50. Vi har aldri møttes, men vi sender e-poster til hverandre og vi kommuniserer gjennom et forum vi begge er på. Noen ganger spør jeg henne om amerikansk kultur hvis det er noe jeg lurer på, og jeg prøver selvfølgelig å respektere kulturen hennes. Fordi jeg studerer engelsk lingvistikk er jeg spør jeg ofte om språk, og går sendte jeg en e-post hvor jeg spurte om det var normalt at amerikanere ikke så på utenlandsk film eller hadde noe i mot undertekster. Grunnen til dette var fordi jeg hadde sendt noe anime til en felles venn, da hun ønsket å gi disse seriene en sjanse, og hun ga opp etter fem minutter fordi det var på japansk. Hun forventet at det skulle være på engelsk enda jeg hadde forklart at det var japansk animasjon (hun hadde aldri hørt om anime før). Jeg sa jeg opplevde det som frustrerende at hun ikke ville prøve å se på den en gang bare fordi de snakket et annet språk. Jeg har også hatt erfaringer fra England der briter klager over at de må se på filmer hvor man snakker andre språk fordi de ikke vil lese undertekster. Jeg nevnte også at det var veldig normalt at filmer som er laget i andre land blir kopiert i USA istedenfor at originalene blir populære, og jeg lurte på om det hadde noe med at mange ikke likte å høre språk de ikke kunne og ikke ville lese undertekster. 

Jeg så ikke på det som et frekt spørsmål da jeg er veldig interessert i hva forhold folk har til språk generelt, og hun svarte ganske godt på spørsmålet mitt der hun oppga flere andre grunner til at folk kanskje ikke vil lese tekst, blant annet dysleksi og dårlige leseferdigheter generelt. Problemet var at hun spurte meg et spørsmål tilbake som jeg opplevde som veldig ubehagelig. Jeg har oversatt det under:

"Kan jeg spørre deg noe irrelevant? Det virker som om du liker å dømme mennesker eller situasjoner. Er dette fordi du opplevde å bli dømt i oppveksten? Eller er det noe i kulturen din som liker å kritisere ting? Jeg mener ikke å kritisere selv, jeg er bare nysgjerrig. Det er vanlig blant unge, men du er ikke såååå ung lenger. I alle fall ikke biologisk." 

Hun bruker her smilefjes, men jeg ble jo lei meg! Altså for det første ser jeg på meg selv som en veldig åpen og tolerant person. Jeg er veldig nysgjerrig på ting, spesielt det som har med språk å gjøre. Ja, jeg kan til tider være litt kritisk til ting, men jeg syns det er menneskelig. Jeg opplever ikke meg selv som en dømmende person, og jeg liker ikke å dømme andre. Hun brukte order "enjoy". "You seem to enjoy passing judgment on people an situations."  Leste jeg det feil? Hun sier at hun ikke er kritisk til meg når hun sier det, men jeg opplever det som å være litt dømmende når hun sier at jeg "liker" å dømme andre. Hvorfor lurer hun på om jeg har blitt kritisert mye i oppveksten? Jeg kritiserer nesten aldri andre. 

I tillegg til det sier hun at det er vanlig blant unge, men at jeg ikke er så veldig ung, i alle fall ikke biologisk. What? Ja, jeg vet at jeg nærmere meg fort 30, men her insinuerer hun at jeg er umoden når hun sier at jeg ikke er så ung biologisk. 

Jeg har ikke svart på e-posten fordi jeg vil ikke skrive noe feil. Kan jeg ha tolket det hun sa om min karakter på feil måte? Blir jeg for lett fornærmet og lei meg? Jeg opplever det som veldig ubehagelig og jeg aner ikke hvordan jeg skal svare på spørmålet. Hvis jeg sender en e-post tilbake og ignorerer spørsmålet så er det veldig tydelig at jeg ikke vil svare på det, men hvis jeg ikke svarer på e-posten hennes i det hele tatt så vil det også være veldig tydelig. 

Akkurat nå har jeg ikke lyst å sende svar tilbake. Jeg prøver å reflektere over meg selv og ting jeg kan ha sagt, men jeg føler fremdeles at det hun sier er urettferdig. Jeg prøver å lese det hun skrev flere ganger og se om jeg kan tolke det på andre måter, men jeg syns det var ganske tydelig hva hun mente. Det kan være hun ikke mente å være "kritisk" som hun sier, men jeg opplever det slik. Jeg ble lei meg, og da kan jeg ikke svare på e-posten hennes. 

Anonymkode: 192a8...658

det der er forresten typisk forum drama.

Anonymkode: b1c75...d27

[Gjest supernova_87]

Hvis jeg skulle svart deg godt nok på dette så hadde jeg trengt å se hvordan du formulerte deg i mailen din. Det er noe med konteksten her. Det kan virke som hun tok en "deg", at hun spør tilbake akkurat slik du pleier å spørre. 

Når det gjelder amerikanere, så har de en del "latmannsskikker" eller en del greier i kulturen sin der de ser på sitt eget land som verdens navle. Veldig mange har ikke pass, og som du sier så oversetter de, dubber, eller lager helt nye filmer, i stedet for å tekste, dette er begge resultat av at "hva mer enn Amerika trenger man vel!?". En slik holdning til sitt eget land, og sitt eget lands plass i verden. Men det å bli konfrontert med dette er ikke nødvendigvis særlig hyggelig, de færreste amerikanere liker vel å bli konfrontert med hvordan USA bare tar seg til rette i verden osv., det er ikke slik det ser ut innenfra! på en måte. Jeg tror det er veldig forskjellig hvordan en nordmann kan se USA, mens amerikanere flest ser på seg selv kanskje mer som en reddende engel i verdenssammenheng, at de er best på alt, og ligger fremst på alt, men dette er jo ikke tilfellet. 

Jeg ville gjort meg ydmyk, sagt ett eller annet om at i min overivrighet i etter å lære mer så ble jeg kanskje litt vel gravende, eller noe sånt, "jeg er bare så grådig nysgjerrig, det handler ikke om at jeg dømmer, men jeg er så vitelysten!". Det virker i alle fall som at hun har blitt fornærmet av denne her forespørselen din om hvorfor amerikanere ikke ser utenlandske filmer og lignende. Man tenker jo ofte at den beste måten å lære om en kultur er å gå direkte til kilden, men dette gjelder kanskje best når man kan integrere seg i et slikt samfunn selv, og ikke når man som utenforstående stiller spørsmål til noen som er på innsiden, nettopp fordi at man da, selv om man prøver å vinkle det som spørrende, uvitende og nysgjerrig, har lett for å fremstå som dømmende og fordomsfull. Noen ting kan det faktisk også være lettere å se fra utsiden, fordi at man da kan se ting i et større perspektiv. Og då blir de antagelsene du bringer på bane, uten å få dem først fra henne, nettopp til kritikk og ikke spørring. (F.eks hvis du hadde sagt "ser du på mye utenlandske filmer egentlig? Jeg liker så godt å se japansk blablablabla ...", hun svarer at "nei, jeg ser egentlig alt på engelsk, det er så travelt med andre språk, og så er det jo så mye som er dubbet/remake" og først DA kan du komme med den der "åja, hm, hvorfor det tror du?", skjønner du, på denne måten er det ikke du som utenforstående som kommer drassende med din analyse av/påstand om hennes land, men hun kommer frem til det sammen med deg, og du får muligheten til å stille de spørsmålene du vil. På samme måte i annen forskning/terapi så spør man gjerne ikke "hvorfor er du så fiendtlig mot din mor?" da møter man gjerne motvilje "det er jeg vel ikke!", hvis du spør "hvordan er forholdet til din mor?" personen svarer "det er ikke så bra, jeg blir ofte så sint, og kjefter" og SÅ kan man spørre de virkelige spørsmålene.) 

Kan virke som at din tendens til å stadig henvende deg til henne om hennes kultur ikke har vært en gjensidig hyggelig greie slik du har tenkt, men at hun kanskje mer opplever det som at du stadig kritiserer hennes kultur. 

Endret 3. mai 2017 av Rainstorm

[AnonymBruker]

Ja TS, du generaliserte kansje folk i usa med din uttalelse om at alle der ikke gidder utlandske filmer med text.

Anonymkode: b1c75...d27

[Cathrine88]

Jeg skjønner godt at hun tolket spørsmålet ditt som frekt og dømmende. Hun var nok både irritert og såret da hun svarte, og spørsmålet hun stilte deg ble preget av det.

"Du, jeg lurer på om det er vanlig at nordmenn ikke gidder å bry seg om andres kulturer fordi jeg møtte en nordmann og noen briter(!) som ikke ville se japansk anime".