Flere med barn som ikke gidder 17.mai-feiring?

[AnonymBruker]

Her i huset orker vi ikke 17.mai. Aldri likt den dagen så godt, bare styr og mas, pynte unger, komme seg ned i sentrum i tjukk trafikk, presse seg gjennom mengden (verken gubben eller jeg er noe glad i mye folk), kjedelig opplegg på skole/samfunnshus, unger som blir trøtte dagen derpå.. nei takk. Vi kjører daffedag, alle i familien i joggeklær, vi bunkrer oss inne med filmer og godteri, kanskje griller litt på terrassen utpå kveldinga. Funker supert for oss. Har en 8-åring og en 4-åring, de vet godt at mamma og pappa ikke er glad i 17.mai og de får også beskjed om at den dagen de er gamle nok til å gå i byen alene på 17. så må de gjerne feire dagen så mye de vil

Flere med barn som holder seg unna 17.mai-feiringa? Hva finner dere på hjemme?  

Anonymkode: e6e4f...e01

[AnonymBruker]

Er ikke 17. mai for barnas skyld?

Anonymkode: 063af...eb9

[AnonymBruker]

Egoistisk syntes jeg. Barna fortjener å feire og ha det gøy den dagen selv om ikke dere vil. 

Anonymkode: e8d54...789

[AnonymBruker]

Vi skal ikke feire. Holder oss hjemme og har en vanlig hverdag

Anonymkode: 3b2e2...7ff

[Hubro]

Da synes jeg faktisk synd i barna deres. Trist for dem at de må på skole/i barnehage den 18. mai og nok et år høre om hvor gøy alle de andre barna har hatt det, mens deres foreldre ikke orket/gadd å ta dem med ut noen timer.

[AnonymBruker]

Altså:Det handler ikke om at dere ikke skal feire, eller at dere ikke gidder eller hva dere ikke. Det handler om at dere tar en spesiell glede fra barn. Og det er musikk, en samling, vifte med flagg, spise is ute, pølse, le, vifte...Det må da en som voksen, en som forelder kunne skjønne. 

Anonymkode: 063af...eb9

[Sillyline]

Det eldste barnet vårt har ikke lyst til å gå i tog. Men nå har han fått interessen for korps, så kanskje det er håp allikevel, hehe. Personlig er ikke jeg glad i alt styret på 17.mai heller, og jeg liker ikke at jeg føler at jeg tvinger barna til å gå i tog. Men jeg må bare bite tennene sammen og holde ut. Så er det veldig godt å komme hjem når alt er over  Heldigvis er det bare en dag i året.

[AnonymBruker]

Stakkars barn. Late foreldre! 

Anonymkode: ed3a1...6bf

[AnonymBruker]

Nei, her har vi begynt oppladningen, faktisk. Inviterer, eldstemann spiller i korps, vi skal selge pølser og is, alle skal selvsagt se på selve TOGET foran slottet når storesøster spiller! Jeg må få plantet i verandakasser, og vi har allerede snakka om menyen, og jeg har lagt ned bunaden til yngste. Vi gleder oss stort! Men det må planlegging til, ellers blir det venting og skuffelse. Har ALDRI møtt et barn under 11 år som ikke liker å gå i tog. Pass på så dere ikke overfører den der: "liker ikke masse folk, kjedelig opplegg som andre syns er gøy..." 4-åringen din har da ikke samme mening som voksne om hva som er gøy med is, brus, godteri, ballonger, pølser, sekkeløp, konkuranser, 17.-mai-trompeter, tog, familieselskap, kaker? Og 8-åringen syns også leker på skolen er kjedelig? Hva med tivoli? Konsert? Jeg elsket 17. mai som barn, og gjør det ennå. Og mine barn vet jeg digger det, og de digger det også. Daffe rundt hjemme gjør vi hvilken som helst lørdag. Har dere ikke i det minste en strand dere kan dra til og grille hvis været er fint? Båttur? Bakgårdsfest? Jeg syns oppriktig synd på barna dine, jeg. 

Anonymkode: 011cf...98a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Silje Lien skrev:

Det eldste barnet vårt har ikke lyst til å gå i tog. Men nå har han fått interessen for korps, så kanskje det er håp allikevel, hehe. Personlig er ikke jeg glad i alt styret på 17.mai heller, og jeg liker ikke at jeg føler at jeg tvinger barna til å gå i tog. Men jeg må bare bite tennene sammen og holde ut. Så er det veldig godt å komme hjem når alt er over  Heldigvis er det bare en dag i året.

Den ene av våre barn ønsket også å gå i korps, men heldigvis klarte vi å overtale han til ikke å gjøre det, da vi har en aversjon mot korpsmusikk. Nå spiller han piano istedet.

Korpsmusikk er en av grunnene til at vi holder oss hjemme.

Anonymkode: 3b2e2...7ff

[Frøkenfryd30]

På en slik dag synes jeg at man bør legge sine egne behov til side og heller tenke på at det er barnas dag!

[Sillyline]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den ene av våre barn ønsket også å gå i korps, men heldigvis klarte vi å overtale han til ikke å gjøre det, da vi har en aversjon mot korpsmusikk. Nå spiller han piano istedet.

Korpsmusikk er en av grunnene til at vi holder oss hjemme.

Anonymkode: 3b2e2...7ff

Jeg likte heller ikke korpsmusikk før, men nå er jeg bare glad for at barna viser interesse for forskjellige ting. Om han vil, skal han få prøve seg. Så ser vi om det er noe for ham eller ikke. Jeg personlig liker ikke korps fordi det er så mye dugnadsarbeid der, hehe.

[nurcos]

Jeg hatet 17. Mai som barn, men ble tvunget med av foreldre som mente at det var noe man måtte delta på. Synes hvert hushold kan spørre barna hva de selv vil, det er jo tross alt barnas dag, så la barna bestemme om de vil eller ikke.

[Minlillesky]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her i huset orker vi ikke 17.mai. Aldri likt den dagen så godt, bare styr og mas, pynte unger, komme seg ned i sentrum i tjukk trafikk, presse seg gjennom mengden (verken gubben eller jeg er noe glad i mye folk), kjedelig opplegg på skole/samfunnshus, unger som blir trøtte dagen derpå.. nei takk. Vi kjører daffedag, alle i familien i joggeklær, vi bunkrer oss inne med filmer og godteri, kanskje griller litt på terrassen utpå kveldinga. Funker supert for oss. Har en 8-åring og en 4-åring, de vet godt at mamma og pappa ikke er glad i 17.mai og de får også beskjed om at den dagen de er gamle nok til å gå i byen alene på 17. så må de gjerne feire dagen så mye de vil

Flere med barn som holder seg unna 17.mai-feiringa? Hva finner dere på hjemme?  

Anonymkode: e6e4f...e01

Egoistisk av dere. 17 mai er barnas store dag. Jeg er ikke spesielt glad i å feire 17 mai. Skulle gjerne buret meg inne med film, god mat og godteri. Men jeg har et barn på 5 år, som elsker 17 mai feiring. Så fort vi har pyntet oss ekstra fine, og hører musikken klinge fint i ørene våre når vi går ut, er jeg i god stemning. Vi går i toget, er innom kirken der min datter synger hver 17.mai, etter det reiser vi til fellesområde med konkurranse for barna, leker, spise masse is og pølser. Hender jeg treffer på kjentfolk, og min datter møter ofte på sine venninner, så de stikker av sammen for å leke og kose seg. 

Selv om jeg ikke er så begeistret for feiring av 17 mai, så har jeg et barn å ta meg av. Og det blir faktisk veldig koselig så fort man har fått på seg finstasen og stemningen ute er god og til å ta og føle på. Jeg likte 17 mai av hele mitt hjerte som barn, bare ikke som voksen.

Viser ikke barnet mitt at jeg ikke vil feire 17 mai. Det er en selvfølge at hun skal få gå i tog med barnehagebarna, spise masse is, pølser og delta i kirke med koret sitt og treffe venner på den store dagen. Alt stresset som kan komme med, er verdt det. Hvert eneste øyeblikk! Hele barnet lyser opp av glede etter endt dag, trøtt og fornøyd. 

Når hun blir voksen og/eller ungdom som helst vil være med venner på 17. mai uten mamma, da kan jeg selv fritt velge hvordan jeg ønsker å feire dagen. 

Samtidig som jeg ikke er begeistra for å feire 17 mai, så føler jeg at man må pynte seg litt denne dagen. Det er jo en spesiell dag. Den betyr noe for alle Nordmenn.. av respekt kler jeg meg fint hver 17. mai  

[AnonymBruker]

Klart vi feirer 17 mai. Her er det på med finstas og bort til sentrum for å se tog, spise deilig lunsj og kose oss. Elsker å se masse liv i byen. 17 mai var en av de dagene i året jeg gledet meg mest til som liten, jeg ville ikke tatt fra sønnen min den gleden for alt i verden. 

Anonymkode: 21a57...738

[FruN]

Gubben min liker ikke 17.mai, ikke er han særlig sosial av seg heller. Han synes det er en barnegreie. Vi har en datter som skal feire dagen for andre gang, men som ikke har stor peil på hva greia er, så han har "sluppet unna" enn så lenge. Men han sier selv at når ho er stor nok til å delta ordentlig (leker etc) så skal han være med, for hennes skyld. Han tar glede i å se henne kose seg.

Ettersom jeg ikke har erfaring med det selv, så lurer jeg på dette med tog.. Vet dattera til venninna mi har obligatorisk oppmøte i 17.mai-toget. Noe jeg for all del tror det finnes fritak for, men at det da må søkes/avklares på forhånd. Og vet ikke om "gidder ikke" er et godt nok grunnlag..

[Ulrikke]

Altså, rent egoistisk kunne jeg godt ha tenkt meg å gjøre som dere! Ihvertfall innimellom på 17.mai! Det blir fort mye styr. 

Fra jeg møtte min samboer som barnløs, har jeg vært pokka nødt til å være med  Han hadde tre barn, hvor hans eldste da gikk i 1.klasse. Tog, pølser og alt som hører med. Da hans yngste var 5, fikk vi felles barn. Hun er nå 12, så i 16 år har jeg gjort som "horden" gjør 17.mai og feiret med alt som hører med. Jeg føler at jeg snart er ferdig, og nå som yngste barnet snart er på ungdomsskolen nærmer det seg sikkert en ende etter hvert...

Jeg synes faktisk unga fortjener å få være med hvis de har lyst... Det er snakk om noen timer, man klarer å bite tennene sammen hvis man ønsker det. Her er vi ofte "ferdige" i 14-tiden, og da har ungene her som regel vært fornøyde med å dra hjem, spise litt snop, grille litt og slappe av. Men de timene om formiddagen er jo "hovedgreia"  med 17.mai... Hva sier barna deres når alle de andre snakker om hva de gjorde på 17.mai? 

[AnonymBruker]

Synes det er egoistisk av dere og holde barna hjemme. Det hadde vært noe om de var store og sa at de ikke ville være med på feiringen. Men nå er de bare 4 og 8 år, og feiringen er noe de garantert hadde likt. Den minste er vel ikke klar over hva h*n går glipp av heller. 8-åringen kommer til å ha en kjip dag på skolen etter. Barna er i lyset på 17. Mai. Se/ gå i tog, spise is, være med på konkurranser og leke med andre barn. Selvom det er mye stress for dere foreldre, er det mye glede for barna. 

Anonymkode: b5519...6c0

[vscare]

Jeg må si meg enig med de som synes at dere som foreldre er noe egoistiske. Det sier jeg ikke for å være krass, men fordi jeg snakker av egen erfaring. Jeg har selv foreldre som aldri har vært noe glad i 17. mai. De led seg gjennom det de absolutt måtte da jeg var yngre, men de dro meg hjem igjen så fort de kunne og det var aldri snakk om å feire på noen måte hjemme med kake eller grilling eller lignende. Jeg syntes dette var fryktelig sårt, spesielt når jeg så hvor engasjerte andre foreldre var og fikk høre om alt vennene mine skulle gjøre når de kom hjem på ettermiddagen - grille med hele familien og naboer, dra på hytta og kose seg i noen dager, ha venner og familie på kake- og kaffebesøk, osv. Så snart jeg ble gammel nok tok jeg saken i egne hender, men jeg tenker fortsatt at jeg gikk glipp av noe i barndommen pga. mine foreldres aversjon mot 17. mai  Hadde jeg vært dere ville jeg i alle fall ha spurt barna om hva de ønsker!

[AnonymBruker]

Jeg liker 17 mai, men nå bor vi en by og her er det bare masse folk, trangt, umulig å parkere osv. Det var mye bedre når vi bodde på en liten plass, da var det hyggelig.

Men vi kler oss pent, pynter barna og drar opp til byen og ser på barna går i tog. Barna liker 17 mai, gå i tog, spise is, få gassballong, leke med venner osv. I år det vår oppgave som foreldre å holde festen på skolen, med kaker og leker. Så da er det bare å klistre på seg et smil og stille opp. 

Jeg liker korpsmusikk da, er vel den eneste som gjør det virker det som 

Anonymkode: f1455...974