Gift mann vil ikke bruke ring

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Juniper skrev:

Hvis det var en ting du syntes det var gnagende ubehagelig å bruke, hadde du brukt det daglig i alle år resten av livet for å bevise for mannen din at du elsket han, eller hadde du tenkt at han kjenner meg da så godt at han må forstå at jeg elser han uten at jeg går og har det ubehagelig? 

Jeg tenker at du må jobbe mentalt med deg selv og din reaksjon her. Du elsker han jo, du vil vel ikke at han skal ha det mindre bra?? 

Jeg tenker at det er en vanesak. Alle venner seg til ring om de har den på hver dag. For meg er det uvant å IKKE ha den på . Ringen hans har alltid vært litt trang, og det er selvsagt ubehagelig. Men hvorfor kan han ikke da utvide den? Hadde han ønsket at jeg skulle bruke et smykke han ga meg hver dag el.l så ville jeg gjort det for han skyld, fordi jeg syntes det var romantisk. 

Ja, jeg elsker ham. Og jeg vet at det viktige er at han elsker meg også. Det gjør meg bare så lei meg at "alle" menn jeg ser rundt meg tilsynelatende helt ubesværet går med ring rundt i verden og viser alle at de tilhører noen, men ikke min mann. Kan legge til at dette er blitt et stort issue for meg etter som vi hadd ei lita kneik i forholdet i fjor. Ting ble litt vondt og vanskelig (ikke noe stort og dramatisk, og vi jobba oss gjennom), og i denne vonde fasen ble det veldig leit for meg at han aldri hadde den på.Og enda verre at det ikke hjalp at jeg sa til ham at for meg er det viktig.  Ting er normalt igjen nå, men skulle dog ønske vi ar 2 som gikk ut i verden med ring på fingeren.. Antakelig et typisk kvinneproblem å tenke slik...? :/

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

[_popcorn_]

ringer er jo ubehagelig... og fyttirakkern så urenslig også.
Om dere har så sterkt forhold og elsker hverandre så høyt, hvorfor vil du tvinge han til å gå med noe han synes er ubehagelig?
Han legger jo tydeligvis ikke skjul på at dere er gift, så hvorfor absolutt tvinge på han den ubehageligheten?

[Carrot]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier at for ham så betyr den ingenting, det som betyr noe er at han elsker meg. For meg betyr den masse, og derfor blir jeg trist av at han ikke vil gå med den.

 

TS

Anonymkode: b2ab4...25f

Så, når du vet at for han er ringen bare en ring og ikke et symbol overhode - hvorfor såres du? At den betyr mye for deg er fint, du bruker den og knytter masse følelser til dette objektet. Men å påtvinge han et ubehag for at du skal ha det godt følelsesmessig er neppe veien til et langt og lykkelig liv sammen?

La oss snu på det, enn om han ville du skulle bruke korsett (kun et eksempel) hele tiden som et tegn på at du elsket han, noe ubehagelig, noe du ikke så en verdi i - ville du gjort det og syns det var greit?

[Carrot]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er en vanesak. Alle venner seg til ring om de har den på hver dag. 

 

Antakelig et typisk kvinneproblem å tenke slik...? :/

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

Nei det er ikke en vanesak - etter å ha vært gift i over ti år kjenner jeg fortsatt ringen, hver dag..

Og nei, det er ikke en kvinnegreie - eller, i så fall er jeg ikke kvinne lengre  for meg er det litt sutrete om jeg skal være ærlig..

[AnonymBruker]

Jeg bruker veldig sjelden gifteringen min. Ikke kan jeg den på jobb (jobber i helsevesenet) og ta den på når jeg kommer hjem både glemmer jeg og ser ikke poenget med. Liker ikke å bruke ring. Men mannen min har på sin, men det er hans valg altså.

Anonymkode: 4372f...a48

[_popcorn_]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er en vanesak. Alle venner seg til ring om de har den på hver dag. For meg er det uvant å IKKE ha den på . Ringen hans har alltid vært litt trang, og det er selvsagt ubehagelig. Men hvorfor kan han ikke da utvide den? Hadde han ønsket at jeg skulle bruke et smykke han ga meg hver dag el.l så ville jeg gjort det for han skyld, fordi jeg syntes det var romantisk. 

Ja, jeg elsker ham. Og jeg vet at det viktige er at han elsker meg også. Det gjør meg bare så lei meg at "alle" menn jeg ser rundt meg tilsynelatende helt ubesværet går med ring rundt i verden og viser alle at de tilhører noen, men ikke min mann. Kan legge til at dette er blitt et stort issue for meg etter som vi hadd ei lita kneik i forholdet i fjor. Ting ble litt vondt og vanskelig (ikke noe stort og dramatisk, og vi jobba oss gjennom), og i denne vonde fasen ble det veldig leit for meg at han aldri hadde den på.Og enda verre at det ikke hjalp at jeg sa til ham at for meg er det viktig.  Ting er normalt igjen nå, men skulle dog ønske vi ar 2 som gikk ut i verden med ring på fingeren.. Antakelig et typisk kvinneproblem å tenke slik...? :/

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

Kan det ikke være minst like mye vanesak for deg å venne deg til at han ikke går med ring?

og hvorfor skal han vise at han tilhører deg?
Du snakker om han som om han er en ting som må føye seg etter deg, en ting som skal respektere deg uten at du må respektere denne tingen, for denne tingen tilhører jo deg.
At tingen får ubehag med denne ringen er ikke så viktig, så lenge tingen fortsatt bruker ringen for å vise at tingen tilhører noen...

[Honey Dew]

Trenger mann ring for å vite at man er gift da? Det er hans kropp og vil han ikke bruke smykker, må du godta det.

[Juniper]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er en vanesak. Alle venner seg til ring om de har den på hver dag. For meg er det uvant å IKKE ha den på . Ringen hans har alltid vært litt trang, og det er selvsagt ubehagelig. Men hvorfor kan han ikke da utvide den? Hadde han ønsket at jeg skulle bruke et smykke han ga meg hver dag el.l så ville jeg gjort det for han skyld, fordi jeg syntes det var romantisk. 

Ja, jeg elsker ham. Og jeg vet at det viktige er at han elsker meg også. Det gjør meg bare så lei meg at "alle" menn jeg ser rundt meg tilsynelatende helt ubesværet går med ring rundt i verden og viser alle at de tilhører noen, men ikke min mann. Kan legge til at dette er blitt et stort issue for meg etter som vi hadd ei lita kneik i forholdet i fjor. Ting ble litt vondt og vanskelig (ikke noe stort og dramatisk, og vi jobba oss gjennom), og i denne vonde fasen ble det veldig leit for meg at han aldri hadde den på.Og enda verre at det ikke hjalp at jeg sa til ham at for meg er det viktig.  Ting er normalt igjen nå, men skulle dog ønske vi ar 2 som gikk ut i verden med ring på fingeren.. Antakelig et typisk kvinneproblem å tenke slik...? :/

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

For det første så er jeg uenig i at man venner seg til ting man synes er ubehagelig. 

For det andre er det jo åpenbart at hovedproblemet er at du ikke føler deg trygg nok på han, eller ikke følte deg trygg nok over en lengre periode, og at det ikke virket som om han tok dine følelser på alvor. 

Er ting helt normalt nå, siden dette fortsatt ligger og gnager? 

Hva om at du tar initiativ, og tar mannen og ringen med til en skikkelig håndtverksgullsmed som kan banke den ut en størrelse? Slik at den i hvert fall er mindre ubehagelig å bruke. Og så bør han komme deg i møte og i det minste bruke ringen i sosiale settinger, selskap og sånt. Slips er heller ikke behagelig, men mannfolka bruker jo oftest det uten å mukke. 

Uansett må du gjøre noe annerledes, for det du har gjort fram til nå (bebreide, og være trist) virker ikke. 

[Katten.2.0]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har hatt den i 9 år, og stort sett brukt den når han har vært utenfor huset. Det er siste året den er blitt lagt helt bort.. Hadde det vært slik fra starten av så hadde det kanskje ikke vært så sårt. Men det er liksom en endring i bruken. Ringen ble veldig trang for  ham for over et år siden og da kuttet han den ut. Og etter det så har han fortsatt å ikke bruke den, selv om han nå kan få presset den på. Ikke gidder han å ta den ut heller, siden han egentlig ikke bryr deg om den.

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

*fjæspalme*

[Måbarefåsiat...]

I perioder legger jeg fra meg ringen hjemme. Det er fordi det noen ganger er ubehagelig og jeg klør pga eksem som kommer under den.
Min mann bruker ringen sin på "feil" hånd. Det er mest behagelig for ham. Jeg bryr meg ikke.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke utro. Forholdet er sterkt og godt, og jeg vet han elsker meg. Han er hjemme hver ettermiddag og hadde han villet være utro så kan jeg ikke begripe når han skulle fått til det. Jeg kjenner han inn og ut, så vet at det ikke er greia. Det står på face at vi er gifte og jeg vet han snakker med andre om meg etc så det er ikke noe slikt.

Han vil ikke bruke den fordi han synes det er ubehagelig. Han har alltid mislikt å ha noe på hendene , men har stort sett brukt den før når han forlater huset- men tatt den av med en gang han kommer hjem eller på kontoret f.eks. Periodevis har han ikke hatt den på. Inntil det siste året hvor den er blitt lagt helt bort. Han sier at for ham så betyr den ingenting, det som betyr noe er at han elsker meg. For meg betyr den masse, og derfor blir jeg trist av at han ikke vil gå med den.

 

TS

Anonymkode: b2ab4...25f

I helsebransjen har jeg sett flere menn ta ringen i i et kjede rundt halsen. Kunne det vært en mulighet? 

Anonymkode: e3f24...3f2

[AnonymBruker]

Men TS - du svarer ikke på hvorfor ringen er så viktig for deg? Hvorfor er symbolikken viktig? Du tar frem og sier dere står som gift på FB - mener du at du ville blitt såret om han ikke hadde denne type info på sin sosiale profil? Er det viktigere for deg at verden vet enn at dere vet?

Anonymkode: 42342...531

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

*fjæspalme*

Den passer igjen nå.. gikk ned i vekt 

 

TS

Anonymkode: b2ab4...25f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men TS - du svarer ikke på hvorfor ringen er så viktig for deg? Hvorfor er symbolikken viktig? Du tar frem og sier dere står som gift på FB - mener du at du ville blitt såret om han ikke hadde denne type info på sin sosiale profil? Er det viktigere for deg at verden vet enn at dere vet?

Anonymkode: 42342...531

Jeg tok frem det med FB fordi noen her selvsagt ropte "utro!". Jeg prøvde bare å vise at det er ikke slik at han prøver å skjule at han er gift for omverdenen, selv om den tanken kan komme snikende når gifteringen ikke er på.

For meg er gifteringen et symbol på¨at man er tilknyttet en annen og har lovet troskap. Det er jo derfor vi har ring, ikke sant. Så når noen få ikke ønsker å ha den på, så kan det også ligge en symbolikk i det.. Det viktigste er at det er oss. Men det hadde jo vært hyggelig om han kunne ville bruke den i alle fall av og til..

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Juniper skrev:

For det første så er jeg uenig i at man venner seg til ting man synes er ubehagelig. 

For det andre er det jo åpenbart at hovedproblemet er at du ikke føler deg trygg nok på han, eller ikke følte deg trygg nok over en lengre periode, og at det ikke virket som om han tok dine følelser på alvor. 

Er ting helt normalt nå, siden dette fortsatt ligger og gnager? 

Hva om at du tar initiativ, og tar mannen og ringen med til en skikkelig håndtverksgullsmed som kan banke den ut en størrelse? Slik at den i hvert fall er mindre ubehagelig å bruke. Og så bør han komme deg i møte og i det minste bruke ringen i sosiale settinger, selskap og sånt. Slips er heller ikke behagelig, men mannfolka bruker jo oftest det uten å mukke. 

Uansett må du gjøre noe annerledes, for det du har gjort fram til nå (bebreide, og være trist) virker ikke. 

Uthevet noe som er helt riktig og som var vondt. I vår lille krise, så opplevde jeg at han krevde det ene og andre av meg. at jeg måtte endre deler av hvordan jeg var, hvordan jeg tenkte, at han stilte krav til hvordan ting skulle være etc. Jeg gjorde alt jeg kunne for at han skulle være fornøyd igjen, jeg løp til psykolog, jeg endret mitt tankesett, jeg ga ham mer rom og mer frihet, jegstilte absolutt ingen krav til ham. Mens han stilte mange til meg, og jeg føyet meg i dem alle. Jeg mener det kreves mye mer å dykke ned i seg selv å forsøke å endre på egne tankemønstre og jobbe med dyptliggende ting enn å bare ta på ringen. Jeg gjorde alle de tingene for ham, men han kan ikke gjøre denne lille tingen som en kjærlighetserklæring til meg. Slik tneker jeg, og det er sårt.

jeg har villet ta ham med til gullsmed for å ta den ut, da ble han sint og eksploderte. Han følte at jeg "bestemte over ham". Så det ble ikke noe av.. Han påstår at han selvsagt vil ta den på når han skal pynte seg. Men han gjør ikke det heller. Så jeg føler han fullstendig overser mine følelser og ikke kommer meg i møte i det hele tatt på noe som er viktig for meg. Da blir det en big deal til slutt...

Jeg har sluttet å vise t jeg er trist, og jeg har ikke sagt mer om det til ham. Men jeg har tatt av meg min egen ring. Og han har i alle fall reagert på det, så får vi se hva som skjer.

Tusen takk for alle innspillene deres. Både de som forstår og de som synes jeg henger meg opp i bagateller. Alle perspektiver er nyttige for meg å ta med meg....

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

[s0la]

Jeg skjønner han godt, jeg. Takler ikke ringer, det er ubehagelig å uvant å ha på! Du legger mye vekt i en ring synes jeg. Det at dere er gift og har et godt forhold er jo fantastisk i seg selv.  

[palamina]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke utro. Forholdet er sterkt og godt, og jeg vet han elsker meg. Han er hjemme hver ettermiddag og hadde han villet være utro så kan jeg ikke begripe når han skulle fått til det. Jeg kjenner han inn og ut, så vet at det ikke er greia. Det står på face at vi er gifte og jeg vet han snakker med andre om meg etc så det er ikke noe slikt.

Han vil ikke bruke den fordi han synes det er ubehagelig. Han har alltid mislikt å ha noe på hendene , men har stort sett brukt den før når han forlater huset- men tatt den av med en gang han kommer hjem eller på kontoret f.eks. Periodevis har han ikke hatt den på. Inntil det siste året hvor den er blitt lagt helt bort. Han sier at for ham så betyr den ingenting, det som betyr noe er at han elsker meg. For meg betyr den masse, og derfor blir jeg trist av at han ikke vil gå med den.

 

TS

Anonymkode: b2ab4...25f

Så, du er trygg på forholdet og han syns det er ubehagelig å gå med ring. Hvorfor er du såret da? Jeg har vært gift i 15 år og har aldri gått med gifteringen, den ligger i smykkeskrinet og jeg pynter meg heller med den når jeg skal være fin. Syns det er pyton å gå med smykker og klokke, har prøvd men blir aldri vant til det.

[Juniper]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uthevet noe som er helt riktig og som var vondt. I vår lille krise, så opplevde jeg at han krevde det ene og andre av meg. at jeg måtte endre deler av hvordan jeg var, hvordan jeg tenkte, at han stilte krav til hvordan ting skulle være etc. Jeg gjorde alt jeg kunne for at han skulle være fornøyd igjen, jeg løp til psykolog, jeg endret mitt tankesett, jeg ga ham mer rom og mer frihet, jegstilte absolutt ingen krav til ham. Mens han stilte mange til meg, og jeg føyet meg i dem alle. Jeg mener det kreves mye mer å dykke ned i seg selv å forsøke å endre på egne tankemønstre og jobbe med dyptliggende ting enn å bare ta på ringen. Jeg gjorde alle de tingene for ham, men han kan ikke gjøre denne lille tingen som en kjærlighetserklæring til meg. Slik tneker jeg, og det er sårt.

jeg har villet ta ham med til gullsmed for å ta den ut, da ble han sint og eksploderte. Han følte at jeg "bestemte over ham". Så det ble ikke noe av.. Han påstår at han selvsagt vil ta den på når han skal pynte seg. Men han gjør ikke det heller. Så jeg føler han fullstendig overser mine følelser og ikke kommer meg i møte i det hele tatt på noe som er viktig for meg. Da blir det en big deal til slutt...

Jeg har sluttet å vise t jeg er trist, og jeg har ikke sagt mer om det til ham. Men jeg har tatt av meg min egen ring. Og han har i alle fall reagert på det, så får vi se hva som skjer.

Tusen takk for alle innspillene deres. Både de som forstår og de som synes jeg henger meg opp i bagateller. Alle perspektiver er nyttige for meg å ta med meg....

ts

Anonymkode: b2ab4...25f

I mange tilfeller her inne så har jeg opplevd at en trådstarter lager en tråd hvor vedkommende er helt fortvilet over en ting som mange andre opplever nærmest som en ikke-sak. Men når man tar seg tid og graver litt i spørsmålet så viser det seg at den ikke-saken (slik det kanskje virket for meg) egentlig er et symbol over veldig mye som har gått galt lenge. 

Og akkurat nå opplevde jeg det i deg og din historie. Så du får ha meg unnskyldt fordi jeg nå kommer til å gå utover trådens tema og synse litt i livet ditt. Håper det kan være nyttig for deg. 

Min oppfatning er at et godt forhold skal være i balanse. Begge parter skal yte for å være sammen. Begge skal respektere den andre, og være villig til å gå noen meter ekstra for den andre. I en del forhold har man på et tidspunkt kommet i ubalanse. Der er det den ene parten som krever og den andre som yter. Og den som krever tar ikke nådig i at den som yter prøver å sette krav. Den som krever ønsker ikke javnbyrdighet. 

Jeg har en følelse av at du gjorde for mye for å tekkes mannen da disse problemene dukket opp, helt uten å sette krav til hva han skulle yte. Forholdet begynte å handle om hvordan ting skulle legges til rette rundt han, ikke hvordan du hadde det. Alt dette på bekostning av deg. 

Så spørsmålet er hva trenger du for å bli trygg og lykkelig? Hva gjør han for deg? Hvilke krav burde du satt da dere var oppi denne saken for et år siden? Jeg tror dere bør komme dere til en dyktig veileder, lære å snakke sammen, respektere hverandre og ta vare på hverandre igjen. Ting skal ikke gå bare på hans premisser, og du skal ikke strekke deg lenger enn skinnet rekker for å bevare forholdet. Jeg tror jeg ikke ville nevnt ringen oppi dette her, det handler om så mye mye mer enn den ringen! Det handler om at han neglisjerer deg og dine behov, overser dem, og har en generell negativ holdning til deg. (Som at du ville styre han da du foreslo å ta ut ringen). 

Hva om at du tar deg en skikkelig tenkepause, og lager lister over alt som er bra, og alt som ikke er bra. Og så ser du på hvilke løsninger du trenger for at ting skal fungere for deg. Men som sagt tror jeg dere trenger en tredjepart her for å sortere ting. 

Masse lykke til! 

[Million]

Jeg var gift i en del år, og mannen brukte kun ringen på bryllupsdagen og bryllupsreisen. Etter det tok han den av. Helt greit for meg, jeg brydde meg ikke om det. Vi var like mye gift fordet!

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg gift, men er det virkelig så mange som syntes det er ubehagelig å gå med ring? Jeg har gått med en ring (arvet av oldemor, ikke forlovelsesring etc.) på ringefingeren i alle år. Den passer perfekt, altså kan ikke føle at den er på, men den sitter bra nok til å ikke falle av. Syntes det er koselig å ha på ring jeg!

Dere som mener at det er så ubehagelig å ha på ring, har dere egentlig for små ringer? Eller er jeg bare rar  Eneste gangene jeg tar den av er når jeg trener/løfter vekter og når jeg behandler rått kjøtt. 

Anonymkode: 3dfa5...494