AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #1 Skrevet 2. mai 2017 Jeg har alltid hatt lyst på barn. I ungdomsårene og til nå har jeg slitt veldig mye med depresjon, selvskading og angst, men jeg føler meg mye bedre nå enn jeg gjorde før. Jeg driver ikke med selvskading lengre, men er i perioder deprimert og har i perioder angst. Kan jeg likevel få barn? Eller betyr dette at jeg ikke egner meg til å være forelder? :/ Anonymkode: ec1bc...f90
Gjest Froning Skrevet 2. mai 2017 #2 Skrevet 2. mai 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har alltid hatt lyst på barn. I ungdomsårene og til nå har jeg slitt veldig mye med depresjon, selvskading og angst, men jeg føler meg mye bedre nå enn jeg gjorde før. Jeg driver ikke med selvskading lengre, men er i perioder deprimert og har i perioder angst. Kan jeg likevel få barn? Eller betyr dette at jeg ikke egner meg til å være forelder? :/ Anonymkode: ec1bc...f90 Tror du selv depresjonen og angsten vil kunne påvirke barnet negativt? Det er her svaret ligger.
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #3 Skrevet 2. mai 2017 Beklager men jeg vil svare nei. Sliter mann med slikt så er man ikke egnet. Det vil påvirke barnet negativt. Har vokset opp med en mor som blir deprimert i ny og ne. Unngår å ta ansvar pga depresjon osv. Sliter og har alltid slitt med mindreverdighetskomplekser grunnet henne. Hun skulle aldri hatt liv til å ha barn! Anonymkode: 9bd59...de4 11
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #4 Skrevet 2. mai 2017 Hva hvis du får et barn, som selv sliter med depresjon, angst og selvskading. Hvordan vil du takle det? Spør om dette, da jeg har en tenåring, som sliter med dette. Og i perioder, så har det vært ekstremt tøft. Og tøft for psyken min og. For jeg elsker jo dette barnet over alt på denne jord, og det gjør så utrolig vondt, da barnet ditt har det vondt. Og vi var gjennom en periode da barnet var suicidal, og det var mange våkne netter, og mye frykt. Redselen for at det mest dyrebare jeg har, skulle velge å dø. Jeg skal selv til psykolog nå, for det har vært utrolig tøft, og jeg har blitt deprimert. Ikke i alvorlig grad, men nok til at jeg trenger noe hjelp. Og jeg kjenner mange foreldre, som sliter med psykisk syke barn, i varierende grad. Anonymkode: 9c7f9...dd1 2
Sirah Skrevet 2. mai 2017 #5 Skrevet 2. mai 2017 Du må spørre deg selv om sykdommen kommer til å påvirke dine evner til å være en god mor. Vil du kunne følge opp barnet slik et barn skal følges opp i perioder hvor du er deprimert? Kan du få mer behandling slik at du kan bli mer eller mindre frisk før du prøver deg? Lykke til TS 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #6 Skrevet 2. mai 2017 Deprimerte mødre er mer skadelig for små barn enn psykotiske mødre. Dette fordi de ikke blir møtt, med blikk og på behov. Psykotiske mødre kan møte barna, om enn på rare og uforutsette måter(som selvsagt ikle rr bra for barna). Tenker du på å få barn så må du kontakte psykisk helse i kommunen og begynne med samtaler ol for din egen psykiske helse. Dette vil gi deg verktøy for å takle hverdagen med barn, og Evt depresjon. Angst og depresjon er som regel ikke kronisk. Med riktig hjelp kan du få et godt liv til tross... Anonymkode: 44b70...be7 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #7 Skrevet 2. mai 2017 Er du i stand til å leve et normalt liv og ta vare på deg selv og andre på et sunt og stabilt vis? Det er jo det det handler om. Anonymkode: 901f7...c0d 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #8 Skrevet 2. mai 2017 Sliter man med angst, så er det å få barn ikke noe som beroliger ei mor. De sier at ei mor slutter aldri å bekymre seg for barna. Anonymkode: e7321...287 2
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #9 Skrevet 2. mai 2017 Du bør jo iallfall gå minst 5 år der du er friskmeldt før du i det hele tatt tenker på å få barn. Er ikke alle som skal ha barn... Det sier seg selv t hvis du sliter psykisk så kommer barnet til å lide for det. Anonymkode: 62085...e75 12
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #10 Skrevet 2. mai 2017 Er oppvokst med "friske" foreldre. Men det har gitt meg varige "skader" og "hjerneskader" det også. Hele søskenflokken Bare så det er sagt...perspektiv? Anonymkode: 2ee0c...b6f 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #11 Skrevet 2. mai 2017 Nå får jo faktisk mange mødre en fødselsdepresjon. Selv har jeg slitt med vonde tanker siden jeg fikk barnet mitt, og livet er aldri en dans på roser. Men, så lenge man innser at man har mye å være takknemlig for og tar seg sammen ovenfor sitt barn, så går det. Man er mor først og fremst, deprimert siden. Har jeg en dårlig dag, så smiler jeg og leker og tuller med barnet mitt. Forteller han at jeg elsker han hver dag. Jeg er ikke en dårlig mor selv om jeg sliter med angst, men jeg er heller ikke perfekt eller noe verdensmester. Anonymkode: 36401...8a5 4
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #12 Skrevet 2. mai 2017 Barn trenger kjærlighet - Kan du gi barnet kjærlighet? Barnet trenger omsorg - Kan du gi barnet omsorg? Barnet trenger støtte og trygghet - Kan du gi et barn støtte og trygghet? Barnet trenger struktur, regler, oppdragelse - Kan du gi barnet oppdragelse og innflytelse? Barnet trenger ikke å ha det perfekt. Mange som har hatt det vondt i livet kan være fantastiske mødre og fedre. Det er ingen fasit, Anonymkode: 2ee0c...b6f 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #13 Skrevet 2. mai 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er oppvokst med "friske" foreldre. Men det har gitt meg varige "skader" og "hjerneskader" det også. Hele søskenflokken Bare så det er sagt...perspektiv? Anonymkode: 2ee0c...b6f Hvis dine foreldre som du sier er "friske" har gitt både deg og dine søsken store "skader" så er de kanskje ikke så "friske" som du vil har det til. Perspektiv? Anonymkode: 62085...e75 6
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #14 Skrevet 2. mai 2017 Ganske mange i Norge sliter med angst og depresjon, selvfølgelig kan man få barn. Men dette spørs jo litt på hvor syk man er, har man en lett depresjon som kan bli frisk av eller har man stengt seg inne i 2 mnd grunnet angst. Er man syk burde man kanskje få behandling før man vurderer å sette barn til verden. Anonymkode: e607b...99a 1
LISJ Skrevet 2. mai 2017 #15 Skrevet 2. mai 2017 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har alltid hatt lyst på barn. I ungdomsårene og til nå har jeg slitt veldig mye med depresjon, selvskading og angst, men jeg føler meg mye bedre nå enn jeg gjorde før. Jeg driver ikke med selvskading lengre, men er i perioder deprimert og har i perioder angst. Kan jeg likevel få barn? Eller betyr dette at jeg ikke egner meg til å være forelder? :/ Anonymkode: ec1bc...f90 Hvis du ikke er 38 år ennå så kan du det. Du bare må bli friskere og gå gjennom å bli frisk. Du kan bli helt frisk. Og om du er yngre enn 40 år så kan du få barn ja. Om det er det du ønsker deg. Men jeg ville ventet til du var stabil og frisk og så frisk og bra at du var 100 % bedret og kanskje det hadde vært sånn at du forstod at nå var det andre som du gikk igjennom fortiden din. 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #16 Skrevet 2. mai 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis dine foreldre som du sier er "friske" har gitt både deg og dine søsken store "skader" så er de kanskje ikke så "friske" som du vil har det til. Perspektiv? Anonymkode: 62085...e75 De fleste hadde vel hatt godt av hjelp med å sortere ut følelser. Mine foreldre selv har slitt, min far med angst og min mor senere med en personlighetsforstyrrelse, men de ville aldri ha hjelp med dette. Anonymkode: 36401...8a5 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #17 Skrevet 2. mai 2017 Du kan,men jeg synes ikke du burde. Anonymkode: 1c130...d4a 3
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #18 Skrevet 2. mai 2017 Nei, det er bare egoistisk! Anonymkode: bd4d9...6db 4
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #19 Skrevet 2. mai 2017 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis dine foreldre som du sier er "friske" har gitt både deg og dine søsken store "skader" så er de kanskje ikke så "friske" som du vil har det til. Perspektiv? Anonymkode: 62085...e75 Så du "hermetegn", forstår du hermetegn? Virker ikke som at du forstår det helt. Jeg la på litt, kan man si. Jeg overdrev ordene litt for å få frem poenget. Perspektiv? Anonymkode: 2ee0c...b6f
LISJ Skrevet 2. mai 2017 #20 Skrevet 2. mai 2017 Du vet selv om du kan det og du trenger ikke høre på de andre, pga at du i det hele tatt reflekterer rundt dette spørsmålet skiller deg fra mange som ikke tenker over det engang. Det eneste du må ha som ambisjon er ihvertfall at du lærer hvordan dine foreldre gjorde feil og så tenker igjennom det. Men dette er jo en lang vei, for å bli frisk og finne en partner - derfor at jeg håpte du ikke hadde blitt ødelagt av psykiatrien i 20 år som jeg ble. Jeg ble satt i fengsel av dem i 20 år og fikk aldri utdanning eller jobbmuligheter eller kjæreste eller barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå