Mistet i uke 8. Gått rundt i tre måneder og tenkt at jeg skal bli mor

[AnonymBruker]

Off. Var hos gyno i dag. Da var det kun et lite foster uten bankende hjerte. Fostere hadde sluttet å vokse rundt uke 7-8. Jeg kan bare ikke skjønne at jeg har gått rundt så lenge og tenkt at jeg er gravid, og at nå får jeg en baby.

 

jeg skjønner det ikke. Jeg var etter planen 12 uker på onsdag. Skulle da i familieselskap og hadde tenkt å fortelle alle nyheten. Noe i meg var usikker så jeg holdt munn. Ville ha en sjekk før jeg fortalte familie, venner og jobb. 

Nå skal jeg på sykehuset i morgen. Rart hvordan alt endrer seg. 

Hvordan opplevde du ma? Er det smertefullt? 

Anonymkode: 5b2a6...b80

[AnonymBruker]

hei TS, dette var trist å høre.

jeg har ikke opplevd dette selv, men jeg var på ferie med min gravide kvinne som opplevde blødninger i uke 11, og babyen døde i uke 7-8. det var ikke noe kjekt. men hun ble gravid like etterpå, og skal føde nå i juni. på sykehuset ftok de litt undersøkelser og hun fikk vite at det ikke var noe galt med henne. ofte merker man ikke at man er gravid da dette skjer, og man har bare en litt større mens. når dette skjer i begynnelsen av et svangerskap, er det ofte noe som er galt med babyen, og kroppen skiller den ut. 

 

jeg er helt sikker på at du kommer til å bli gravid igjen, og at det kommer til å gå bra. jeg har full forståelse for at dette må være en forferdelig opplevelse, når man allerede har begynt å tenke på morsrollen.

Anonymkode: 58d4a...6fd

[AnonymBruker]

Aborten etterpå gikk veldig fint. Det gjorde litt vondt de første to timene etter stikkpillene var satt før aborten kom i gang, men ikke noe mer enn at de smertestillende man anbefales å ta tok det. Etter aborten kom i gang var det ikke vondt i det hele tatt mer. Nesten litt godt å bare blø og legge det bak seg..

Anonymkode: b463d...ccf

[AnonymBruker]

Opplevde selv MA i uke 11 for et par år siden. Hos meg døde også fosteret i uke 7 og jeg merket ikke noe til at noe var galt. Ble oppdaget på ul i uke 11 at fosteret var dødt.

For meg gikk selve den medisinske aborten greit. Jeg hadde ingen smerter, bortsett fra litt svake mensmurringer innimellom. For meg tok det noen timer (og en del cytotectabletter) før blødningen startet, så ble en lang dag på sykehuset. Når jeg først startet å blø gikk det kort tid før alt var ute. Så fort at de lenge var i tvil om alt kunne ha kommet ut. Fikk etterhvert ul som bekreftet det.

Jeg blødde som en kraftig mens de kommende dagene, men ingen smerter. Var sykemeldt i 5 dager. Var litt opp og ned psykisk de neste ukene. Aksepterte at det hadde gått galt,(for det visste jeg jo at det kunne gjøre), men syns allikevel det var urettferdig at jeg måtte oppleve det.

Kom forsåvidt raskt i syklus igjen, men den var uregelmessig, så tok noen mnd før jeg ble gravid igjen. Var tøft at det tok litt tid, for ville jo så gjerne bli gravid igjen. Alt gikk bra til slutt og jeg fikk en frisk og fin baby.

Anonymkode: e60fb...a7f

[AnonymBruker]

Var gjennom det samme som deg i høst. Var litt mer enn fullgåtte 11 uker og planla å fortelle nyheten noen dager senere. Så viste  tidlig ultralyd at embryoet hadde stoppet å utvikle seg i sjuende uke. Var et så stort sjokk at jeg ikke kunne tro det og dro rett til privat gynekolog (som heldigvis hadde ledig time) for å få det bekreftet. Kunne ikke skjønne at jeg hadde følt meg gravid med masse graviditetssymptomer og så var det ingenting der som levde. Var knust og ute av meg og gråt mye, men så gikk det gradvis bedre. Jeg skulle hatt termin 20. mai, så kjenner det er litt tøft nå å se nyfødte babyer og høygravide. Var for sikkerhets skyld nettopp innlagt på gyn/føde fordi jeg denne gangen hadde svangerskap utenfor livmoren, og det var faktisk fortsatt litt tøft å se barselskvinnene med nyfødte babyer fordi jeg skjønte at med egentlig termin om under tre uker, kunne jeg ha vært en av dem. Vær forberedt på at du kan ha det tøft og gråte en del framover. 

Jeg prøvde medisinsk abort to ganger, men alt kom ikke ut, så jeg endte opp med å måtte ta utskrapning. Første medisinske abort var vond, hadde skikkelige rier, mens andre ikke var særlig vond. Utskrapningen gikk helt fint, selv om jeg var veldig redd. Hadde magesmerter etterpå, men blødde lite. 

Håper du kommer deg greit gjennom aborten og at du snart blir gravid igjen. Det er forferdelig vondt og tøft mens det står på, men det blir lettere etter hvert. Kanskje føler du nå at det aldri kommer til å føles bedre, men det tror jeg det gjør om noen uker. Slik var det for meg i hvert fall. Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: 1f236...9d9

[AnonymBruker]

Medisinsk abort er litt som fødsel, vondt der og da, men etterpå er det glemt haha. De første timene etter pillene var det oppkast, og tenkte "Så vondt har jeg aldri hatt det i hele mitt liv", kan vel beskrive det som noe ala mensensmerter, bare 100x verre. Værste var over etter 2 timer med smerte, etter første timen i senga begynnte jeg å blø, og etter 5 timer var alt ute. Gjorde dette hjemme. Blødde litt i en uke etterpå, og deretter avtok det, 5 uker senere fikk jeg mensen igjen. Alt normalt nå

 

Dette ordner seg, sender deg en klem <3 

Anonymkode: 78985...0e5

[tuppelene]

Så leit at du mistet. Jeg var selv utti uke 12, fosteret døde i uke 8. Jeg kjente ingen tegn til at dette hadde gått galt før jeg begynte å spotte, fikk en skikkelig dårlig følelse. I ett par dager fløy jeg mellom lege og jordmor for å ta prøver. Men jeg orket ikke vente på svar og fikk time hos gyn på Volvat. Det dyreste jeg har betalt for en dårlig nyhet. Jeg fikk et skriv og telefon nummer til akutten tilfelle ting skulle sette i gang før jeg ble innkalt til sykehuset. Samme kveld fikk jeg kraftige rier og etter noen timer begynte jeg å blø MYE! Riene var der fortsatt men ikke like intense. Mulig fordi det meste kom ut ganske fort. Vi dro mot sykehuset med 113 på telefonen. Jeg hadde aldri sett så mye blod og var livredd. Halvveis til sykehuset besvimte jeg og ambulansen møtte oss. 

Det er nå 1 1/2 år siden, smertene husker jeg ikke så godt. Det er værst når det står på. Jeg har enda ikke blitt gravid pga tette eggledere og håper IVF kan hjelpe oss. Det er ikke noe annet jeg ønsker en å bli gravid igjen, men jeg er redd for å miste på nytt. 

Etter MA fikk jeg veldig dårlig immunforsvar og jeg ble syk hver mnd jeg fikk mensen 3-4 mnd etterpå. Eggløsning og mensen kom en uke senere enn vanlig syklus.  Pass på å ha gode og trygge mennesker rundt deg i tiden fremover. Det er lov å være trist, og det blir lettere etterhvert. Håper du blir raskt gravid igjen, mange sier det hjelper, og det tviler jeg ikke på. Lykke til med prøvingen videre, det ordner seg til slutt💛

[Lillevingle]

Jeg mistet i uke 9, og oppdaget det på tidlig ultralyd i uke 12. Det føles som et svik, at kroppen ikke har oppdaget det. Veldig vondt. Jeg føler med deg 💜 

Det er veldig forskjellig hvor vondt man får. For meg så virket ikke tablettene, men jeg trodde at alt var ute. Visste jo ikke hvor stort noe var eller hvordan det så ut. Aborterte en uke etter pillene, så er viktig at hvis pillene ikke funker - gi beskjed. Uke 9 er akkurat på grensa til innleggelse, så det går nok greiere for deg. Smertene var ikke så ille, litt sterke menssmerter, og varte ikke så lenge. Jeg blødde i 4 uker etterpå, mest spotting de tre siste. Fikk tilbake menstruasjon etter seks uker. 

For meg var det psykiske det verste, men det er sant at tiden hjelper. Vi prøvde på nytt og ble gravide på første forsøk. Jeg ventet fire måneder etter graviditeten med å prøve. 

Legene sa til meg at det er svært lite sannsynlig at noe sånt skjer to ganger. Det er en god trøst! 

Lykke til!