Ulike fremtidsplaner

[AnonymBruker]

Hei alle.

Samboeren og jeg har nå vært sammen i 5 år. Vi trives veldig godt i lag og har bevist for hverandre at vi står der i tykkt og tynt. Feks når jeg var deprimert, og når han mistet faren sin.                                      Vi tåler at det til tider er både krevde å vanskelig, fordi vi alltid har hatt det samme målet.  Trodde vi.  

Samboeren min er 5 år eldre enn meg. Han er klar for hus, helst i går. Han har store tanker om å overta moren sitt hus om et par år og flytte tilbake til den plassen han vokste opp.  Dette temaet kom opp da huset plutselig ble tilbudt oss. Han har også tanker om barn innen en fem års tid.  Jeg for min del kunne aldri tenke meg å flytte nærme plassen vi vokste opp, da jeg ikke hadde så mange gode år der. Og jeg synes det blir alt for nærmere familiene våres om er kjente for å være veldig styrende. Jeg vet heller ikke om jeg kan tenke meg barn, i det hele tatt. 

Dette er selvfølgelig ikke helt nytt for oss. Vi har jo snakket om det tidligere. Men jeg tror begge har håpet på at den andre skal skifte menig. En ønsker å ta det med ro og en føler seg stresset til å komme seg fremover.

Det var først nå som huset står der som et ja eller nei, at ting har blitt veldig vanskelig. Og at de ulike behovene våre synes enda mer.

Vi vet at vi elsker hverandre, og han sier det er meg han vill dele livet med. Men livet vi ønsker er kanskje for forskjellige. Jeg føler jeg holder han tilbake fra å leve som han egentlig ønsker. Det som er å rart er at vi har det jo kjempefint nå. Vi er bestevenner og kjærester. Men der borte i horisonten ser vi et stort veiskille.. ingen av oss ønsker å gå ut av forholdet nå, men hva er veien videre??

Jeg er både lei meg og forvirret.

 

Anonymkode: ce3a8...e1b

[AnonymBruker]

Jeg er lei meg på dine vegne ts, jeg vet hvor vondt det er. For noen år siden var jeg i akkurat samme sitasjon, 4 års forhold uten noen issues overhodet bortsett fra et slikt veiskille i fremtiden. Vi snakket åpent om det hele veien, men det var alltid et sårt emne. 

Det var jeg som følte et behov for å flytte utenlands og vi bestemte oss for at ingen av oss ville holde den andre tilbake og satte en 9 måneders frist. De månedene var ennå bedre enn alle årene tidligere, fordi vi ville heller nyte hvert minutt vi hadde igjen med hverandre. Vi gråt begge fossefall i dagene før og etter min avreise og jeg tenker fremdeles på ham med fantastiske minner og mye kjærlighet, selv om jeg nå er veldig lykkelig med en annen mann. Jeg er fremdeles god venn med min eks.

Jeg tror noen forhold er til for å vare, mens andre er til for å la deg lære mye om deg selv og om forhold generelt, som du volser på og tar med deg videre. Hjerteskjærende, men det føles veldig godt å ha kunne ha et godt forhold til personen som jeg elsket så høyt til tross for brudd. 

 

Sender deg varme klemmer!

Anonymkode: 7a925...183

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei meg på dine vegne ts, jeg vet hvor vondt det er. For noen år siden var jeg i akkurat samme sitasjon, 4 års forhold uten noen issues overhodet bortsett fra et slikt veiskille i fremtiden. Vi snakket åpent om det hele veien, men det var alltid et sårt emne. 

Det var jeg som følte et behov for å flytte utenlands og vi bestemte oss for at ingen av oss ville holde den andre tilbake og satte en 9 måneders frist. De månedene var ennå bedre enn alle årene tidligere, fordi vi ville heller nyte hvert minutt vi hadde igjen med hverandre. Vi gråt begge fossefall i dagene før og etter min avreise og jeg tenker fremdeles på ham med fantastiske minner og mye kjærlighet, selv om jeg nå er veldig lykkelig med en annen mann. Jeg er fremdeles god venn med min eks.

Jeg tror noen forhold er til for å vare, mens andre er til for å la deg lære mye om deg selv og om forhold generelt, som du volser på og tar med deg videre. Hjerteskjærende, men det føles veldig godt å ha kunne ha et godt forhold til personen som jeg elsket så høyt til tross for brudd. 

 

Sender deg varme klemmer!

Anonymkode: 7a925...183

Jeg er den minst romatiske i dette landet, men dette ble jeg faktisk rørt av. Trist!

Anonymkode: 2c037...75b

[AylaLuna]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei meg på dine vegne ts, jeg vet hvor vondt det er. For noen år siden var jeg i akkurat samme sitasjon, 4 års forhold uten noen issues overhodet bortsett fra et slikt veiskille i fremtiden. Vi snakket åpent om det hele veien, men det var alltid et sårt emne. 

Det var jeg som følte et behov for å flytte utenlands og vi bestemte oss for at ingen av oss ville holde den andre tilbake og satte en 9 måneders frist. De månedene var ennå bedre enn alle årene tidligere, fordi vi ville heller nyte hvert minutt vi hadde igjen med hverandre. Vi gråt begge fossefall i dagene før og etter min avreise og jeg tenker fremdeles på ham med fantastiske minner og mye kjærlighet, selv om jeg nå er veldig lykkelig med en annen mann. Jeg er fremdeles god venn med min eks.

Jeg tror noen forhold er til for å vare, mens andre er til for å la deg lære mye om deg selv og om forhold generelt, som du volser på og tar med deg videre. Hjerteskjærende, men det føles veldig godt å ha kunne ha et godt forhold til personen som jeg elsket så høyt til tross for brudd. 

 

Sender deg varme klemmer!

Anonymkode: 7a925...183

Tusen takk for svar, og at du deler av egen erfaring. ❤ Fikk både tårer og smil av det du skrev!

Utrolig vanskelig situasjon hele greia..  Vi ser nesten at veiskillet kommer om en 3 års tid. Men alt føles enda så rart å uvisst. Holder man sammen til da, eller blir det for vanskelig å holde noen så tett og vite at det er midlertidig?  Jeg hadde jo sett for meg at vi skulle bli gamle sammen. Jeg vet jo sammtidig at jeg aldri vil miste han helt, for vi har et veldig sterkt vennskap i tillegg til kjærligheten. Han er så utrolig vikitg for meg, og det vil han alltid være.