Er du skilt eller separert? Hvor lenge var du gift?

[AnonymBruker]

Mange brenner etter å gifte seg og få barn, selv om de er veldig unge og har kjent kjæresten i kort tid. Jeg mener bestemt at flere burde ventet med giftemål til de ble bedre kjent med kjæresten og hadde bodd sammen med h*n mer enn et år eller to. 

Dere som giftet dere unge, og etter relativt få år ble separert eller skilt: Hvor lenge var dere sammen med kjæresten før dere giftet dere og eventuelt fikk barn (eller omvendt rekkefølge), og hvor mange år varte ekteskapet? Alder da dere ble sammen og alder da dere giftet dere? Alder ved separasjon og skillsmisse? Hvis dere har barn, hvor gamle er barna?

Jeg lurer på om noen som av ulike årsaker har valgt å bryte opp, kanskje har noen gode råd til andre unge giftesyke kvinner og menn, basert på egne erfaringer?

Anonymkode: 541f1...ee2

[Pås]

Så du vil ikke ha svar fra de som giftet seg ung og IKKE er skilt/separert da? Blir jo ganske ensidige råd dersom du ikke vil høre fra noen som faktisk har "happy ending"...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke.

Selv går jeg mot skilsmisse. Forholdet har vart i 17 år, gift i sju av dem. To barn på 6 og 4. Så her er det ikke slik at vi ikke kjente hverandre da vi giftet oss, men at forskjeller sakte men sikkert har vokst fram og at han ikke har hatt noen vilje til å rette på ting i forholdet som er dypt problematiske for meg.

Om jeg husker statistikken rett er flertallet i førtiårene når de skilles, og har vært sammen i 10+ år.

Anonymkode: b9eb6...bec

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Pås skrev:

Så du vil ikke ha svar fra de som giftet seg ung og IKKE er skilt/separert da? Blir jo ganske ensidige råd dersom du ikke vil høre fra noen som faktisk har "happy ending"...

Jo, kom gjerne med det også !:-)

Presisere gjerne hvor lenge dere var sammen før giftemålet og eventuelle barn, og hvilke ting som er viktige råd til den som gifter seg ung eller som vurderer å gjøre det. Målet er absolutt ikke å lage en tråd med nedrakking på ekteskap og barn, men en oppfordring om å være sikker på hva man gjør og ikke hive seg på en trend. Det er liksom ikke som å kjøpe en dyr veske og selge den på finn etterpå. Søkt eksempel, men jeg kommer ikke på noe bedre i farten.

Anonymkode: 541f1...ee2

[Pås]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, kom gjerne med det også !:-)

Presisere gjerne hvor lenge dere var sammen før giftemålet og eventuelle barn, og hvilke ting som er viktige råd til den som gifter seg ung eller som vurderer å gjøre det. Målet er absolutt ikke å lage en tråd med nedrakking på ekteskap og barn, men en oppfordring om å være sikker på hva man gjør og ikke hive seg på en trend. Det er liksom ikke som å kjøpe en dyr veske og selge den på finn etterpå. Søkt eksempel, men jeg kommer ikke på noe bedre i farten.

Anonymkode: 541f1...ee2

He he, jeg følte bare litt at det liksom alltid er en dårlig ide å gifte seg tidlig. Jeg giftet meg tidlig, fikk barn tidlig og er stadig gift med samme mann. Vil si at vi har et ualminnelig bra ekteskap, men det hadde vi sikkert fått hvis vi hadde ventet også.. Det har vist seg i etterkant at ekteskapet vårt ble spådd nord og ned siden vi var så unge Vi hadde vært sammen i 2 år før vi giftet oss, det er nå 29 år siden vi ble sammen! Det var ingen trend å gifte seg da vi gjorde det, ingen av våre venner var i nærheten av å gifte seg eller få barn, men vi var vel ganske sikker begge to på at det kom til å bli oss resten av livet uansett! 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke.

Selv går jeg mot skilsmisse. Forholdet har vart i 17 år, gift i sju av dem. To barn på 6 og 4. Så her er det ikke slik at vi ikke kjente hverandre da vi giftet oss, men at forskjeller sakte men sikkert har vokst fram og at han ikke har hatt noen vilje til å rette på ting i forholdet som er dypt problematiske for meg.

Om jeg husker statistikken rett er flertallet i førtiårene når de skilles, og har vært sammen i 10+ år.

Anonymkode: b9eb6...bec

Uff, det var leit å høre!

Den siste statistikken til SSB bekrefter det du skriver om at førtiårene er da flest personer skilles.

https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/ekteskap/aar-detaljerte-tal

Anonymkode: 541f1...ee2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pås skrev:

He he, jeg følte bare litt at det liksom alltid er en dårlig ide å gifte seg tidlig. Jeg giftet meg tidlig, fikk barn tidlig og er stadig gift med samme mann. Vil si at vi har et ualminnelig bra ekteskap, men det hadde vi sikkert fått hvis vi hadde ventet også.. Det har vist seg i etterkant at ekteskapet vårt ble spådd nord og ned siden vi var så unge Vi hadde vært sammen i 2 år før vi giftet oss, det er nå 29 år siden vi ble sammen! Det var ingen trend å gifte seg da vi gjorde det, ingen av våre venner var i nærheten av å gifte seg eller få barn, men vi var vel ganske sikker begge to på at det kom til å bli oss resten av livet uansett! 

Herlig 

Anonymkode: 541f1...ee2

[Gjest New Girl]

Jeg er skilt. Vi var gift i fem år og sammen i over 10. Vi ble sammen tidlig i 20-årene. Vi hadde små barn da vi skilte oss. Det hjalp ikke for oss å være sammen lenge og vente lenge med barn hvert fall.

[AnonymBruker]

Det hjelper jo ikke å bare være samboere og ev gå fra hverandre. Samlivsbrudd er det jo uansett  

Jeg var 25, hadde vært sammen i 3 år. Nå er vi gift på 12. året og har 3 barn. 

Anonymkode: 4ab1e...e31

[AnonymBruker]

Var sammen i 3 år før vi giftet oss, var gift i ett år. Ble skilt pga utroskap fra hans side. Fant det ut 3 dager etter vi ble gift, ga det ett forsøk til, han viste at han hadde "forandret seg" med å være utro ytterlige to ganger til. Da skilte jeg meg.

Anonymkode: 142ba...3e2

[Ild]

Vi ble sammen når vi var rundt 20, giftet oss etter 3 år, fikk barn etter 9 og har i disse dager vært sammen i 19 år.

Håper og tror at vi blir værende sammen til vi dør.

[Butternut]

Vi ble sammen i 2005 og giftet oss i 2014..mitt livs kjærlighet, helt til han plutselig skiftet personlighet og ble horekunde. Nå er jeg separert og ser for meg et lykkelig liv alene.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 16 år, og vikk barn når hadde vært sammen i 5 år(samboere etter 3 år).

Anonymkode: 44bd0...d07

[SPOCA]

Vi var sammen i over 3 år før vi giftet oss. Bodde sammen i hele perioden. 

Jeg flyttet ut 6 måneder etter at vi giftet oss, og vi ble separert offisielt etter 3 år, skilt etter 4 år.

Ble sammen da jeg var 21 og han var 23. Giftet oss da jeg var 24 år og han var 26 år. Ingen barn.

Jeg har ingen råd, jeg angrer ikke på noe av det jeg har gjort, det ser jeg ingen grunn til å gjøre. Jeg giftet meg fordi jeg elsket ham, ikke fordi det var en trend. Dessverre er det ikke alt i livet man kan planlegge. Det som skjedd i etterkant av giftermålet er det som førte til brudd. Det var ingen måte å kunne forutse dette.

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i 2,5 år før vi giftet oss. Sammen i 3,5 år før vi fikk barn. Ble samme tidlig i 20 årene og er sammen fortsatt 9 år etter. 

Anonymkode: 1e2bb...326

[AnonymBruker]

Vi traff hverandre da jeg var 19, han 24. Vi fikk vårt første barn etter 2 år, barn nr 2 kom 1 1/2 år etter det. Giftet oss da jeg var 24. Var sammen i 13 år, gift i 8 år.

Han var utro, derfor skilte vi lag.

 

Anonymkode: 9457f...0ee

[AnonymBruker]

Vi ble sammen når jeg var 22 og han 25. Fikk første barn 1,5 år etter at vi ble sammen. Litt utypisk kanskje, men forholdet vårt ble utelukkende bedre av å bli foreldre. Vi kom nærmere hverandre og kjente en kjærlighet for hverandre som var dypere enn tidligere. Jeg er ikke helt sikker på om vi hadde fortsatt å være sammen om ikke vi ble gravide. Barnet var planlagt, men skjedde raskere enn vi hadde forestilt oss  (dvs mnd etter jeg sluttet på pillen )

Giftet oss når vi hadde vært sammen i 8 år. Nå har vi vært sammen i 11 og er ihvertfall ingenting foreløpig som tilsier at vi kommer til å gå fra hverandre.

Anonymkode: 74a2d...6f2

[Engel]

Vel, jeg er skilt nå. og vi var sammen i 7 år før vi giftet oss. Var 20 og 24 år når vi møttes, 27 og31 når vi giftet oss. Fikk etter det 3 barn sammen. Etter 18 år sammen, 11 år som gifte, ville han skilles. Fram til den dagen hadde jeg aldri trodd vårt forhold kunne ryke. Det var ingen utroskap i bildet, men han hadde mistet følelsene og var ikke interessert i å fortsette. Vi har utviklet oss i forskjellige retninger de siste årene, i tillegg tror jeg faktisk 40-års krisa er veldig reell for mange mannfolk. Vi snakker om endret personlighet rett og slett.

Jeg er enig i at man bør bruke noen år på å bli godt kjent før man gifter seg eller før man får barn sammen (det er det siste som er viktig, om man er gift eller ikke spille liten rolle.) Men vi er et levende bevis for at selv da så har man ingen garanti for å ikke bli en del av skilsmissestatistikken. Flest skiller lag når de er i 40-åra, og det kan jeg skrive under på for jeg opplever mange samlivsbrudd blandt de på samme alder som meg nå. og det ser ut til å være ganske uavhengig av hvor lenge de har vært sammen, om de møttes som veldig unge eller om de møttes i 30-årene. Men det ser ut som mange brudd kommer etter at den verste småbarnsperioden er over. Når barna begynner å bli større og man kunne fått tid til et parforhold igjen. Så mitt beste råd er å pleie parforholdet hele tiden.

[Carrot]

Tja, om jeg var ung når vi giftet oss vet jeg ikke, men jeg var ung når vi møttes. Knapt 15 år. Når vi giftet oss var vi gift i 10 år,men  vi var et par mye lengre og vi vokste ikke fra hverandre, vi kranglet ikke egentlig heller - grunnen til at vi etterhvert kom frem til at vi burde skiltes var komplisert men jeg garanterer at vi ikke gav opp for lett, kanskje tvert imot. Jeg er gift igjen, vi kjente hverandre knapt ett år før han fridde (ultraromantisk som tatt ut av en film faktisk) og vi har vært lykkelig gift i snart 10 år nå, så hvorvidt man må være sammen en "evighet" før man gifter seg eller ikke kan vel diskuteres - men som @Engel skriver kreer et forhold arbeid fra begge to, vilje til å gi og inngå kompromiss og evne til å verdesette partneren sin. Noe som ikke betyr å sette seg selv først i ett og alt, noe osm ikke betyr at "den andre" ikke tilpasser seg, men at fokuset for forholdet hos begge parter er "hva kan jeg gjøre for at ..." samt å huske være god med hverandre: kort sagt, ville det beste for partneren og forholdet. Uegoistisk og ubetinget.

Det er som å være forelder - man elsker barna sine gjennom alt, setter deres ve og vel foran "egoisme"

- ikke at man skal utvaske seg og sitt, men ved å skape rom for en holdning om å ønske den andre vèl gir man også rom for at denne får være, leve, ha det godt på sine premisser og sine behov. Dersom man har dette fokuset fra begge parter vil man ikke trenge "stå på krava" hele tiden - da vil man ivareta, pleie, nære og vokse som par og som person tror jeg forutsatt at man har kommunikasjon selvsagt. Uten en god kommunikasjon (uten noe syting og klaging, krav og ultimater) som er åpen og imøtekommende tror jeg man før eller siden feiler.

[AnonymBruker]

Vi møttes da jeg var 20 år, giftet oss da jeg var 25, og gikk fra hverandre da jeg var 30, vi fikk første barnet da jeg var 23, det barnet var ikke planlagt. Da vi fikk barn nummer 2, ble han deprimert, og spilte bort alle pengene våres, nektet for det, og bare fortsatte. Så da måtte jeg bare gå.

Anonymkode: ec1c2...741