Overser folk jeg kjenner :(

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Få råd kanskje, høre om det er flere som meg. 

Det begynte vel i grunn allerede for ti år siden da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg var ikke blant de kule, heller motsatt. Syns alltid det var så vanskelig å vite om jeg skulle si hei eller ikke til folk fra skolen som jeg møter på gata. Så jeg begynte å unngå situasjonene. Om jeg så noen gikk jeg en annen vei eller lignende. 

Nå har det blitt til at jeg prøver å unngå alle jeg engang har kjent. Kan ha kjent de veldig godt eller mer bekjent. Faktisk kolleger jeg jobber med til daglig også!  Gamle bestevenninner som jeg har mistet kontakt med, kolleger, studievenner osv. For eksempel folk jeg var masse med på jobb eller universitet som kontakten har dabbet av med tiden. Jeg aner ikke hvordan jeg skal være når jeg møter de. Så helt automatisk så prøver jeg og gjemme meg. Kan møte de på gata og gå rett ved siden av og jeg kan selv skjønner at de vil se meg. Men så later jeg som at jeg ikke ser de. 

Jeg er redd vi skal måtte ha en samtale og at det skal bli rart. Det blir ikke akkurat mindre rart når jeg ignorerer de! De kan jo tro jeg ikke liker de eller at det er noe galt. Og det er det ikke. Annet enn med hodet mitt. 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme ut av det. Kan legge til at jeg har lest en del om sosial angst og kan kjenne igjen mye der.. 

Men hva sier dere til folk dere ikke har møtt på en stund/år? Jeg skjønner jo man spør om hvordan det går. Om man jobber der og der fortsatt for eksempel. Syns det er vanskelig å komme ut av den frekke, grusomme oppførselen jeg har! 

Anonymkode: 0364f...25b