Utvidet morspermisjon

[L@dy]

Hei! Jeg har ingen barn selv, men ettersom mange venniner har barn så blir jo bla. utvidet morspermisjon diskutert. Ei god venninne av meg, med svært sterke meninger, mener at det er nesten uansvarlig å sende små 1 åringer i barnehage. Hun har selv 2 barn, og har nå fått innvilget utvidet morspermisjon. Økonomisk så er det såvidt det går rundt, men det er viktigere å være hjemme med barnet mener hun da. En 2 åring er vel mere rustet til å møte verden enn en 1 åring.

Jeg er vel ikke uenig med henne heller. Selv om jeg synest hun er litt for bombastisk i sine meninger. Dersom jeg får barn en gang, så vet jeg ikke om jeg vil være hjemme i 2 år en gang. Selfølgelig, forutsetningen for å kunne være hjemme må jo være at en skal klare det økonomisk. Men det er jo ikke bare, bare å være hjemme så lenge heller. En kan fort falle utfor i arbeidsmarkedet. Hva mener dere om det? Vil en være en dårlig mor eller far om en sendte 1 åringen sin i barnehagen, dersom en kunne hatt mulighet til å være hjemme 1 år til?

[jbkaarud]

PS! Det er muligheter for familiebarnehage og dagmamma for dem som ikke ønsker vanlig barnehage. Dette likner mye mer på en vanlig familiesituasjon, og kan derfor være et greitt alternativ hvis man ikke har råd eller lyst til å gå hjemme.

Pappa kan vel også være hjemme?

Sånn ellers tror jeg ikke ungene fra 1 år har vondt av å være i barnehage. De blir nok bedre stimulert enn hva mor klarer allikevel, og de får som regel mye omsorg også. :D

[Gjest Anonymous]

Jeg bor i USA og er gift med en amerikaner. Her borte er du heldig visst du faar 3 maaneders svangerskapspermisjon (ned til 6 uker er vanlig), ofte uten full betaling. Har ingen barn selv, men tenker tanken.

Jeg tror det er sunt for barn at en av foreldrene er hjemme lenger enn 3 maaneder, men her er det saann det fungerer, derfor blir det 3 maaneder paa meg den dagen det skjer. (du faar ingen stotte av staten naar du faar barn her borte, dermed er det for dyrt aa vaere hjemmevaerende)

Poenget mitt er at jeg synes nordmenn klager altfor mye, det er faa land i verden som har saa mange sosiale goder som Norge, saa lovpris dere over 1 aars svangerskaps permisjon. Og barna overlevde for i tiden i Norge, naar de bare fikk 3 maaneders svangerskaps permisjon der ogsaa.

[Salamandra]

Jeg har tenkt på det samme hvis jeg skulle få flere barn..

Jeg har en sønn på 4 som først begynte hos dagmamma når han var 1 1/2 og i barnehage når han var nærmere to.

Men da var jeg alene, og fikk stønader fra kommunen som gjorde det mulig å være hjemme lenger.

Nå er jeg snart gift og har tenkt på hvordan det vil bli hvis vi skulle få barn sammen.

Har selv jobbet i barnehage og syns det var sårt og se noen av 1-åringene som ble levert så fort barnehagen åpnet og hentet rett før stengetid. 8-9-10 timer er lenge for en liten 1-åring å være borte fra mamma'n og pappa'n sin (uansett om det er verre i USA) og selv om de ikke lider noen nød.

Dessuten vet jeg ikke om jeg klarer det selv, å se så lite til ungen min, er jo ikke så mye igjen av døgnet liksom.

Håper inderlig vi får økonomi til at jeg kan være hjemme litt lenger (selv om det egentlig er mer slitsomt enn å gå på jobb mange ganger )

Frk. Busybody

[Lazy]

Har selv fødselspermisjon akkurat nå. Er hjemme med tulla som nå er 1/2 år. Har begynt å tenke på hva jeg skal gjøre etter dette året, synes det er litt tidlig med 1-åring i barnehage. Men det er økonomien som styrer, vet ikke om vi har råd til at jeg skal ta et år permisjon uten lønn.

Har tenkt litt på dagmamma også, ihvertfall noen dager i uka. Dette er kanskje bedre for de aller minste. Er glad jeg har 1/2 år til å tenke over dette på, det er ingen lett avgjørelse. Kunne tenkt meg og vært hjemme til tulla var 2 år.

[Gjest Lottemor]

Jeg så et program på svens tv der de hadde gjort en del undersøkelser på dette med små barn som går i barnehage eller lignende....

det barne sykologene var kommet frem til var at det er rett og slett barne misshandling til en hviss grad og sende barna i Barnehage før fyllt 2-3 år.....

Grunnen til dette er at barna vil få mer sammvær med personalet i barnehagen enn med sine foreldre....

Dessuten så har ikke barn den beste bilde hukomelsen,det vil si at etter 7-10 timer så har ikke barna et bilde av foreldrene i hode lenger,de har rett og slett glemmt hvordan de ser ut.

Et barn under to trenger også øyenkontakt og voksen kontakt gjevnlig og det er allt for få voksen personer som er annsat i en prk eller barnehage så behovet kan ikke bli dekket og barnet kan da føle seg lite trygg.....

De annsatte i barna hagen går på ferie og kan bli sykelmellt og det blir ustabilt for barna og de kan bli usikker av det.....

så det blir annbefalt at mor er hjemme med barna så lenge som mulig....

Jeg tror det er mye sannhet i dette og har bestemmt meg for å være hjeme med min datter til hun er 3 år

[jbkaarud]

Dessuten så har ikke barn den beste bilde hukomelsen,det vil si at etter 7-10 timer så har ikke barna et bilde av foreldrene i hode lenger,de har rett og slett glemmt hvordan de ser ut.

Dette tror jeg er direkte feil. Jeg vet i alle fall med 100% sikkerhet at sønnen min kjente igjen besteforeldrene sine etter å ikke ha sett dem på i overkant av en måned da han var rundt ett år. Nå er han rundt 20 måneder og kjenner igjen besteforeldrene sine umiddelbart selv om det har gått opp til 2 måneder mellom han ser dem.

Jeg holder fremdeles en knapp på dagmamma eller familiebarnehage som alternativ til vanlig barnehage frem til barna er 2 år.

PS! Jeg tror barnet har like godt av å være hjemme med far som med mor.

[Gjest Lottemor]

ja at de virket kjennt for han og at han ikke behandlet dem som fremmede det kan jeg tenke meg....

Men det jeg vil rem til er at de har ikke et bilde av foreldrene i hode....

Du vet hvist vi tenker på noen som vi kjenner så kan vi se for oss personen,vi husker et bilde av dem.....

Det er netopp det de ikke husker,men de kan kjenne igejn stemmer og omgivelserog situasjoner,som en dajavo følelse....

og når jeg skrev mor mente jeg jo ikke at de er bare dem som skal være hjemme går ann at mannen er hjem også.....

[Gjest Rebekka]

Ærlig talt, Lottemor, nå stempler du foreldre som jobber som dårlige foreldre. Og det er feil!

Selv er jeg gravid, og har tenkt å dele permisjonen med mannen min. Hvorfor er det kun kvinnen som skal være hjemme? Jeg har en god jobb, tjener veldig bra - like mye som mannen min, og ønsker faktisk å fortsette å jobbe.

Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å elske barnet mitt over alt på denne jord. Det betyr bare at barn har flere omsorgspersoner rundt seg, og mener faktisk at livet har mange forskjellige sider. Hva med mannen din? Er han villig til å være hjemme uten lønn? Eller kanskje enda viktigere; er du villig til å gi fra deg permisjonen til fordel for ham?

Jeg var både hos dagmamma og i barnehage fra jeg var tre måneder gammel. Mamma hadde ikke annet alternativ den gangen, og jeg har ikke lidd et sekund! Jeg visste veldig godt hvem som var mammaen min, og hadde det helt flott i barnehagen! Jeg lært å lese før jeg fylte fire år, jeg lærte å omgås barn med funksjonshemminger og jeg lærte at jeg ikke er den eneste i denne verden.

Så den svenske undersøkelsen din gir jeg ikke fem flate for!

Jeg tror det er sunt for barn å omgås andre. Ikke minst er det sunt for foreldre som har andre ambisjoner i livet enn å være fulltids husmødre.

Rebekka

[Gjest indiangranny]

Hei Rebekka og Lottemor :D

Til Rebekka vil jeg si at Lottemor sier ikke at arbeidene foreldre er dårlige foreldre hun drar de ikke over en kam.Det fikk ikke jeg ut av innlegget,men det er vel noe i densvenske undersøkelsen som er sant. :D

Hadde jeg hatt råd til det kunne jeg godt tenkt meg å være hjemme mens barna var små og jeg ser ikke noe ned på om folk er hejemmeværende husmødre,de gjør en god jobb hjemme som ikke blir verdsatt av noen.Før krigen var husmødrene med på bruttonasjonalproduktet men ikke nå lenger.Penger er alt for enkelte mennesker her i livet og en kan ikke ta det med seg når en dør.Hva er vitsen med å spare og alt på konto og la det gro.

til Lottemor vil i dagens samfunn blir foreldrene presset ut på arbeidsmarkedet en kan ikke leve på en lønning etter prisene som er i dag.Jeg måtte ut i jobb da jeg ble enslig forsørger ville ikke ha alt fra trygde og sosialbudsjettet.De som vil ha en kone hjemme må ha en god betalt jobb ikke en vanlig industriarbeiderlønn. :D

hadde min mann kunnet fø meg da jeg hadde små barn,hadde jeg ikke tvilt på å bli hjemme.

For meg er det hovedsaken at vi klarer oss økonomisk og har kjærlighet til hverandre.

hilsen

indianlady

[jbkaarud]

til Lottemor vil i dagens samfunn blir foreldrene presset ut på arbeidsmarkedet en kan ikke leve på en lønning etter prisene som er i dag.

hilsen

indianlady

Jeg er sjokkert over holdningen - eller latskapen? Mange liker å jobbe, indianlady. For mange er jobben svært meningsfylt og de blir slett ikke presset ut i arbeidsmarkedet. De som ikke vil jobbe, kan derimot føle at de blir presset.

PS! Hvorfor kunne ikke du jobbe slik at pappaen kunne være hjemme med barna?

[Gjest Lottemor]

Hei rebekka.....

Huff.... hvorfor denne agresive holdningen da.....jeg refererte bare det jeg så i dette programmet og stemmplet ingen som dårlige foreldre.....Forstår ikke hvorfor du stillte deg i forsvar med en gang......

Jeg som sakt så mye rett i disse opplysningene og velger å være hjemme med min datter,hadde vi ikke hatt økonomi til at jeg var hjemme hadde jeg selvfølgelig begynnt i jobb da fødsels permisjonen var over......

Og ja fedrene kan også være hjemme og som sakt tidligere så er det en vanesak at mor er hjeme om det er noen hjemme med barna,så da blir det lett og glemme at det er fedre som kan og vil være hjemme med barna.......

Hei Indianlaydy....

Leste igjennom innlege mitt en del ganger før jeg svarte hær inne for å være sikker på at jeg ikke hadde utrykkt meg på en måte som var lett å missforstå.....

Noe jeg ikke syntes den var.....Så takk for støtten og for at du forsto hva jeg mente

Kansje opplysningene var provoserende for noen og det var derfor hun ikke så poenget mitt.....

Iallefall så er jeg utrolig takknemmelig for at vi har den økonomiske situasjonen som vi har og for at jeg kan og har mulighet til å være hjemm med min datter til hun er tre år........

Syntes det er trist at det er så mange foreldre som går glipp av så mye for at de må jobbe for at økonomien skal gå rundt.....

[Gjest indiangranny]

Jeg er sjokkert over holdningen - eller latskapen? Mange liker å jobbe, indianlady. For mange er jobben svært meningsfylt og de blir slett ikke presset ut i arbeidsmarkedet. De som ikke vil jobbe, kan derimot føle at de blir presset.

PS! Hvorfor kunne ikke du jobbe slik at pappaen kunne være hjemme med barna?

Du burde lest hele innlegget mitt og ikke tatt ut en liten del,jeg nevnte ikke at jeg ikke jobbet.Jeg har snart jobbet 25 år av mitt liv og står fortsatt på selv om jeg har helse plager. :D

Vi var i jobb begge to og jeg sleit med å fa barnevakt vi jobbet skift så kom ikke å si at jeg var lat.Men jeg kan forstå de som vil være hjemme med barna er en annen sak.En må se saken fra to sider ikke bare en.Jeg var ungdom på 70 tallet da kvinnefrigjøringen raste som værst jeg fikk se hva det førte med seg av positive og negative sider.Jeg ble enslig mor etter hvert fordi faren ikke maktet jobb og barnepass.Jeg jobbet da også og lå ikke trygdebudsjettet til byrde ,så du kan si jeg har klart meg selv hele livet.

så kall meg ikke lat :evil: :evil:

hilsen

indianlady

[Gjest Jana]

Jeg begynte å studere igjen da dattera mi va 11 måneder, ikke ett år en gang, tenkte jeg. Jeg synes det var forferdelig tidlig å ha ho i barnehage. Jeg ville så gjerne ha mer tid sammen med henne.

Som student har jeg mulighet til å disponere min egen tid, og bestemte meg for å søke om halv plass i barnehage. Så da var hun hjemme i 2 uker, og på barnehage 2 uker. Det har fungert kjempebra. Hun får være mye sammen med mor, men som enebarn får hun også være på barnehagen for å leke med andre barn.

Jeg vil understreke at dattera mi på ingen måte har lidt nød i barnehagen, selv om hun var bare 11 måneder. Ho stortrives i barnehage og har det kjempekos sammen med andre barn.

Jeg som mor er kjempeglad for at jeg har denne muligheten. De fleste er avhengig av å gå på jobb for å få hjulene til å gå rundt.

Kanskje noe for andre studenter også?

[Gjest Jana]

Jeg begynte å studere igjen da dattera mi va 11 måneder, ikke ett år en gang, tenkte jeg. Jeg synes det var forferdelig tidlig å ha ho i barnehage. Jeg ville så gjerne ha mer tid sammen med henne.

Som student har jeg mulighet til å disponere min egen tid, og bestemte meg for å søke om halv plass i barnehage. Så da var hun hjemme i 2 uker, og på barnehage 2 uker. Det har fungert kjempebra. Hun får være mye sammen med mor, men som enebarn får hun også være på barnehagen for å leke med andre barn.

Jeg vil understreke at dattera mi på ingen måte har lidt nød i barnehagen, selv om hun var bare 11 måneder. Ho stortrives i barnehage og har det kjempekos sammen med andre barn.

Jeg som mor er kjempeglad for at jeg har denne muligheten. De fleste er avhengig av å gå på jobb for å få hjulene til å gå rundt.

Kanskje noe for andre studenter også?

[Gjest Jana]

Jeg begynte å studere igjen da dattera mi va 11 måneder, ikke ett år en gang, tenkte jeg. Jeg synes det var forferdelig tidlig å ha ho i barnehage. Jeg ville så gjerne ha mer tid sammen med henne.

Som student har jeg mulighet til å disponere min egen tid, og bestemte meg for å søke om halv plass i barnehage. Så da var hun hjemme i 2 uker, og på barnehage 2 uker. Det har fungert kjempebra. Hun får være mye sammen med mor, men som enebarn får hun også være på barnehagen for å leke med andre barn.

Jeg vil understreke at dattera mi på ingen måte har lidt nød i barnehagen, selv om hun var bare 11 måneder. Ho stortrives i barnehage og har det kjempekos sammen med andre barn.

Jeg som mor er kjempeglad for at jeg har denne muligheten. De fleste er avhengig av å gå på jobb for å få hjulene til å gå rundt.

Kanskje noe for andre studenter også?

[Ann]

Hei!

Tenkte jeg også skulle mene litt om dette.

Vi har en 4 år gammel sønn og en 9 mnd gammel datter.Så jeg har permisjon nå,og har tenkt å utvide permisjonen slik at min datter kan begynne i barnehagen ved barnehageårets start neste år.

Var også hjemme med min sønn til han var 2,og mottok kontantstøtte.Dette fungerte flott for oss.

Men økonomisk var det ikke særlig fett.Så jeg har stor forståelse for de småbarnsforeldre som velger at begge går ut i jobb igjen etter 11 mnd hvis de har store huslån feks.

Forskning på når man kan sende ungene i barnehage viser forskjellige ting.

Noen barnepsykologer mener det er helt greit når de er 1 år,andre sier man må vente til de er minst 2 år.

Jeg er ikke ekspert på noen ting.Men unger er da veldig forskjellige?

Noen barn kan stortrives i barnehage fra de er under året,mens andre aldri vil trives i barnehage,selv om de blir både 2 og 3 eller 4 år.

Det som er synd er jo at mange småbarnsforeldre må ta så store hensyn til økonomien når de velger hvordan barna deres skal tas vare på i hverdagen.Hadde det alltid kunnet vært opp til barnets egen utvikling og behov,så hadde veldig mange av oss sluppet å ta stilling til dette så tidlig og heller ikke behøvd å ha dårlig samvittighet overfor barna våre...sukk!