Når de verste mobberne fra skolen begynner å å jobbe i et omsorgsyrke.

[bobleplast_]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes ikke det kan unnskyldes så lett, annet enn for de minste barna som ikke har forutsetning til å vite noe om rett eller galt. Men på ungdomsskolen og oppover så kan også barn etterhvert skille mellom rett og galt, og på videregående er det i hvert fall ingen unnskyldning lenger. Mobbing på dette nivået er ren ondskap, det er ikke noe annet enn det. 

Ja, man vokser opp, men noen med en mental ballast fra mobbinga. Dessverre er jeg en av dem og jeg må nok dessverre innrømme at jeg ikke kunne vært nådig mot enkelte av de verste fra f. eks. videregående (jeg ser bort fra det som skjedde på barneskolen siden vi da var så små at ingen kunne vite). Jeg hater enkelte av dem grundig ennå og kan heller ikke utelukke hevn hvis jeg hadde truffet på dem i dag, hvilket kunne innebært vold fra min side. 

Anonymkode: 1197f...56f

 

Jeg er selv offer for mobbing, så jeg forstår hva du mener. Men det er ikke sånn at jeg kommer til å ønske disse menneskene vondt for resten av livet heller. Tvert imot - jeg ønsker at de vokser opp og endrer seg. Jeg håper at de vokser opp, modnes og prøver å "gjøre opp" for fortiden sin ved å hjelpe andre. 

Selv om jeg ble utestengt og baksnakket, ville jeg aldri synket på deres nivå ved å ta hevn. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du røyket sokkene din eller? 

"Når de verste mobberne fra skolen begynner å å jobbe i et omsorgsyrke" er overskriften her. Og poenget, som mange har nevnt, er at folk kan endre seg. Og man derfor ikke kan si at en tidligere mobber, ikke kan jobbe i et omsorgsyrke som voksen. Det du sier er at det finnes folk i helsevesenet som ikke egner seg. Og det er en helt annen sak!

PS: jeg siterer deg så mye jeg vil 

Anonymkode: dcf2e...9b1

Faktum er at det er mange som også ikke endrer seg, og det er jo faktisk det som er problemet med at de som har mobbet på skolen ender i et omsorgsyrke. Er du dum eller bare later du som? 

Anonymkode: b5eb7...cda

[AnonymBruker]

Ja, og det verste er at denne personen ikke har forandret seg. Jeg havnet på legevakta på hjemplassen min og sykepleieren som kom inn er noen som brente meg på brystene med sigaretter mens vi gikk på skolen(bare for å nevne noe). Ba vedkommende om å dra seg til helvete ut og sende inn noen andre. Enda så vondt som jeg hadde får ikke nevnte sykepleier gi meg så mye som en ibux!

Anonymkode: c34e5...24d

[AnonymBruker]

Jeg blir litt lei av at "folk forandrer seg" blir trukket frem som et mantra i tråder om mobbing. Noen gjør det - heldigvis! og det er bra, men for det første gjelder det ikke alle, og for det andre er det ikke alt som kan gjøres godt igjen ved at man simpelthen har sluttet å mobbe. 

Anonymkode: 05d95...03c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der sa du det! Ptsd. Min diagnose det etter år med systematisk mobbing og påfølgende terapi. Måtte kutte ut skolen. Klarte ikke konsentrere meg  eller fungere i en skolesituasjon. Skaffet meg en vaskejobb i offentlig sektor der jeg slapp å være så eksponert.En jobb som jeg iskrivende stund er sykemeldt ifra. Årsak? Det funket. I årevis. Jeg ble respektert og godtatt. Og jeg trivdes. I en ny verden hvor jeg erfarte nye snille ansikter milevis borte fra monstrene og stemplene fra barneskolen hvor jeg var en ingenting. Helt inntil en dag. En dag som  mobberen sto der. Han skulle begynne å jobbe der. Ikke har han bedt meg om unnskyld,selv om han burde skjønne at jeg sliter. Jeg får flashbacs til traumatiskke skolehverdager som har påvirket hele mitt liv i negativ retning. Som ikke bare har gitt meg varige men  men som også mine barn har måttte lide under,min ptsd har de måttet lide under,  måten jeg har håndtert sosiale situasjoner som angikk dem og det kan jeg ikke bare legge vekk.

Det at han også sender meg advarende blikk i korridorene og ellers fremstår som  en helt annen hyggelig fyr,den kontrasten gjør at jeg tenker at her, på denne arbeidsplassen, iden stillingen som krever vandelsattest, der skulle ikke han ha vært. 

Oppsummert kan jeg si at jeg har brukt hele mitt liv på å gå i en eller annen form for behandling. Musklene låser seg og jeg får flashbachs  uansett hvor uanfektet jeg prøver å være. 

 

Ts

 

Anonymkode: d3026...495

Det er vondt å lese om hvordan du har hatt det! Ikke la den j****** ta rotta på livet ditt og din mulighet til å jobbe.

Anonymkode: ea917...965

[AnonymBruker]

Jeg var en av de verste mobberne på barneskole og ungdomskolen. 

Folk forander seg. Idag jobber jeg på et sykehjem og trives kjempe godt  

Mann 27år

Anonymkode: 6ddbe...ef7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er venninne med en av de verste mobberne, hun har helt klart forandret seg. Tror ikke jeg kjenner noen voksne som er samme person som de var som barn.

Anonymkode: 5fc0b...d7a

Jeg gjør. Den verste jentemobberen fra min skole, ble psykolog. Hun har moderert seg, av ren folkeskikk tipper jeg - for hun kan fortsatt være "ekkel" mot andre. Tror dessverre hun mangler empati. Det som er mest synd, er at barna hennes nå er mobbere (i følge venninne m barn på samme skole, selv holder jeg meg og mine langt unna kryssende veier).

Den neste ble førskolelærer. Hun er akkurat den samme mht p kritisere andre, drite ut andre. Tror hennes barn er OK da, mulig det er fars forteneste.

Anonymkode: 065e8...4e3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hevn? Hva kommer godt ut av det? Da synker man like langt ned som mobberen. Det handler om at man må lære seg å leve med det. Fortid er fortid. Selv hvor mye smerte man har blitt påført er man nødt til å kunne takle situasjoner som oppstår. Man kan ikke gi skylden på at noen har ødelagt livet til en, fordi man har faktisk et valg om å bygge seg opp et nytt liv, og man kan selv bestemme hvor mye mobbingen skal påvirke deg videre i livet.

Det er bare en helvetes jobb å komme seg igjennom.

Anonymkode: 2869e...12c

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Selvsagt jobber jeg kontinuerlig med å bygge meg opp igjen, men det forhindrer ikke det faktum at jeg kan finne på å ta hevn dersom muligheten dukker opp. Driver ikke og oppsøker gamle mobbere aktivt, men hvis en av dem tilfeldigvis kommer inn i livet mitt på noen måte og foretar seg noe som å bare se på meg på feil måte, så vil hevn kunne bli utløst. Mentalt og/eller fysisk, jeg er vesentlig sterkere fysisk i dag samt også kamptrent. (Trener nesten hver dag, så har god kapasitet til å knuse nesten hvem som helst)

 

Anonymkode: 1197f...56f

[AnonymBruker]

3 timer siden, exictence skrev:

Alle kan forandre seg. Man lærer, erfarer og utvikler seg, forhåpentligvis i bedre. De fleste blir heldigvis klokere. 

Det er mange som har opplevd traumatiske ting i oppveksten og som har formet dem til å ikke klare å være særlig snill. Man må oppleve nok kjærlighet for å kunne gi kjærlighet. Man kan hele tiden lære, av sine egne feil, av erfaringer på godt og vondt.

Alle kan forandre seg, men  ikke alle gjør det.

Anonymkode: 065e8...4e3

[LISJ]

4 timer siden, bobleplast_ skrev:

Folk kan forandre seg - heldigvis. 

Det er ofte slik at mobbere sliter med ting selv, og når man er ung er det lett å la det gå utover andre. Jeg forsvarer på ingen måte mobbere, men det er ikke alltid at mobberne selv er klar over at de går langt over grensen. 

Mye forandrer seg fra man er liten til man vokser opp og lærer at livet er mye mer enn det som foregår i skolegården. Man vokser opp, får andre verdier, opplever vonde og fine ting, får livserfaring og modnes. Syns det er kjempefint at folk endrer seg til å ønske å hjelpe andre i vanskelige situasjoner. 

Jeg klarer ikke å unnskylde folk som ikke forstår eller vil forstå at det ikke er ok å gå rundt å ødelegge folks liv og helse og bare kjøre på og være idiot uten å tenke over at man ødelegger mennesker. Synes det er utrolig lite flatterende. Skulle ønske de var låst vekk!

[bobleplast_]

6 minutter siden, LISJ skrev:

Jeg klarer ikke å unnskylde folk som ikke forstår eller vil forstå at det ikke er ok å gå rundt å ødelegge folks liv og helse og bare kjøre på og være idiot uten å tenke over at man ødelegger mennesker. Synes det er utrolig lite flatterende. Skulle ønske de var låst vekk!

 

..og jeg gidder ikke å kaste bort livet mitt på å være sur og bitter på noe som tilhører fortiden. Jeg sliter selv med ettervirkninger, men jeg bruker heller fremtiden på å bearbeide følelelser enn å skylde på alle andre og synes synd på meg selv. 

[LISJ]

Akkurat nå, bobleplast_ skrev:

..og jeg gidder ikke å kaste bort livet mitt på å være sur og bitter på noe som tilhører fortiden. Jeg sliter selv med ettervirkninger, men jeg bruker heller fremtiden på å bearbeide følelelser enn å skylde på alle andre og synes synd på meg selv. 

Jo men hva om det ikke kan bearbeides da? Sjokk over svik kan faktisk ikke behandles, ei heller sjokk over hvor onde noen tillater seg å være!

[Maleficenta]

5 timer siden, Mona123 skrev:

Ja. Folk kan forandre seg. 

Man trenger ikke være en bedre person selv om man jobber i et omsorgsyrke. Det skjer mobbing på dlike arbeidsplasser også. Skittsnakking spesielt

[AnonymBruker]

Flere av de som var mobbere ved min skole studerer nå sykepleie og medisin, og en god del lærerutdanning. Særlig sistnevnte synes jeg er leit. Hvordan vil de som fremtidige lærere gripe inn i mobbing på skolen? Ei av de verste jentene som mobbet meg, studerer nå grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn. Ekkelt å tenke på. Du trenger ikke være et så godt menneske for å sy et kutt, stelle et sår eller ta en blodprøve. For å håndtere mobbing på en god måte derimot, bør man ha en god dose selvinnsikt.

Selv har jeg, mot alle odds, klart meg bra. Studerer nå rettsvitenskap, klarte omsider lappen og har hatt verdens beste kjæreste siden vg2. Men veien dit har vært lang og tung, preget av søvnløse netter, ensomhet og ødelagt selvtillit. 

Anonymkode: 95598...2e0

[bobleplast_]

31 minutter siden, LISJ skrev:

Jo men hva om det ikke kan bearbeides da? Sjokk over svik kan faktisk ikke behandles, ei heller sjokk over hvor onde noen tillater seg å være!

Jeg tenker at man må fokusere på fremtiden og hvordan man best mulig kan leve med seg selv og de utfordringene man har. 

 

[LISJ]

5 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Jeg tenker at man må fokusere på fremtiden og hvordan man best mulig kan leve med seg selv og de utfordringene man har. 

 

Eh joda det kan man jo si, men de holdt på i tiår!!!

[AnonymBruker]

4 timer siden, bobleplast_ skrev:

Jeg er selv offer for mobbing, så jeg forstår hva du mener. Men det er ikke sånn at jeg kommer til å ønske disse menneskene vondt for resten av livet heller. Tvert imot - jeg ønsker at de vokser opp og endrer seg. Jeg håper at de vokser opp, modnes og prøver å "gjøre opp" for fortiden sin ved å hjelpe andre. 

Selv om jeg ble utestengt og baksnakket, ville jeg aldri synket på deres nivå ved å ta hevn. 

Ja, dette med å "synke ned" på aggressorens nivå er jo en unnskyldning vi stadig vekk ser. Hvorfor er det alltid vi som har blitt utsatt for ting, og som kanskje t.o.m. fortsatt blir det, som har ansvaret for å ikke "synke ned" på noens nivå og forsøke å dempe konflikten? Har ikke den som faktisk angriper andre (Ja, for det er faktisk det - mobbing er et psykisk angrep) noe ansvar for å moderere sin egen oppførsel? Eller (newsflash), kan man ikke heller bare unnlate å prøve seg på de man ikke liker? Det er ingen som krever at man skal like alle eller elske hele verden, men de kan vel da heller holde seg unna personer man ikke ønsker å ha noe med å gjøre, det er faktisk ikke så vanskelig å ikke mobbe noen. 

Folk får gjøre hva de vil, men personlig kommer jeg aldri til å godta noen form for psykiske overgrep igjen. Da vil jeg "respond in kind", dvs. gjengjelde med et like stort eller verre angrep. Med eller uten vold, det kommer helt an på hvor alvorlig det er. Mine tidligere mobbere kan faktisk brenne i helvete og jeg ønsker dem faktisk alt vondt i livet, jeg håper de på egne vegne får oppleve alvorlig sykdom før de dør sakte i langvarig smerte. 

Anonymkode: 1197f...56f

[bobleplast_]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette med å "synke ned" på aggressorens nivå er jo en unnskyldning vi stadig vekk ser. Hvorfor er det alltid vi som har blitt utsatt for ting, og som kanskje t.o.m. fortsatt blir det, som har ansvaret for å ikke "synke ned" på noens nivå og forsøke å dempe konflikten? Har ikke den som faktisk angriper andre (Ja, for det er faktisk det - mobbing er et psykisk angrep) noe ansvar for å moderere sin egen oppførsel? Eller (newsflash), kan man ikke heller bare unnlate å prøve seg på de man ikke liker? Det er ingen som krever at man skal like alle eller elske hele verden, men de kan vel da heller holde seg unna personer man ikke ønsker å ha noe med å gjøre, det er faktisk ikke så vanskelig å ikke mobbe noen. 

Folk får gjøre hva de vil, men personlig kommer jeg aldri til å godta noen form for psykiske overgrep igjen. Da vil jeg "respond in kind", dvs. gjengjelde med et like stort eller verre angrep. Med eller uten vold, det kommer helt an på hvor alvorlig det er. Mine tidligere mobbere kan faktisk brenne i helvete og jeg ønsker dem faktisk alt vondt i livet, jeg håper de på egne vegne får oppleve alvorlig sykdom før de dør sakte i langvarig smerte. 

Anonymkode: 1197f...56f

 

Folk får gjøre og føle akkurat det de vil - for all del. 

Jeg sier bare at jeg, til tross for at jeg har vært utsatt for mobbing selv og sliter med ettervirkninger, ikke gidder å synke på mobbernes nivå og "hate" på dem. Jeg gidder ikke å bruke tid eller energi på å disse menneskene, og det burde ikke dere heller. Man kan så klart ikke bare gå videre og glemme alt, men man kan legge ting bak seg. Du tjener ingenting på å fortsette å være bitter og gi mobberne skyld for alt vondt som har hendt deg siden. 

[Maleficenta]

1 minutt siden, bobleplast_ skrev:

Folk får gjøre og føle akkurat det de vil - for all del. 

Jeg sier bare at jeg, til tross for at jeg har vært utsatt for mobbing selv og sliter med ettervirkninger, ikke gidder å synke på mobbernes nivå og "hate" på dem. Jeg gidder ikke å bruke tid eller energi på å disse menneskene, og det burde ikke dere heller. Man kan så klart ikke bare gå videre og glemme alt, men man kan legge ting bak seg. Du tjener ingenting på å fortsette å være bitter og gi mobberne skyld for alt vondt som har hendt deg siden. 

Hvorfor sier alle hate PÅ??

Jeg er forøvrig enig med deg. Men tror ikke det nytter å bare si til ts at han må skjerpe seg og komme seg ut av offerrollen. Han trenger nok hjelp av en profesjonell for å få bearbeidet tankemønsteret sitt

[LISJ]

Det er klassisk da at kvinnelige psykopater stortrives i morsrollen og som helsearbeidere og lærere hvor inntrykket er en god samfunnsnyttig person, mens sannheten er at i disse yrkene har man omtrent ubegrenset tilgang på MAKT. Mye mørkt skjer i disse 3 yrker som skinner av uselvisk og oppofrende reklame. Derfor også blir ofrene beleilig nok sjelden trodd, sporene viskes belelig nok vekk og her kan en ond persom herje fritt i opptil 50 år i det godes navn.