Når de verste mobberne fra skolen begynner å å jobbe i et omsorgsyrke.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk som påfører andre ptsd med viten og vilje har ingenting i helsevesnet å gjøre.

Anonymkode: ea917...965

Der sa du det! Ptsd. Min diagnose det etter år med systematisk mobbing og påfølgende terapi. Måtte kutte ut skolen. Klarte ikke konsentrere meg  eller fungere i en skolesituasjon. Skaffet meg en vaskejobb i offentlig sektor der jeg slapp å være så eksponert.En jobb som jeg iskrivende stund er sykemeldt ifra. Årsak? Det funket. I årevis. Jeg ble respektert og godtatt. Og jeg trivdes. I en ny verden hvor jeg erfarte nye snille ansikter milevis borte fra monstrene og stemplene fra barneskolen hvor jeg var en ingenting. Helt inntil en dag. En dag som  mobberen sto der. Han skulle begynne å jobbe der. Ikke har han bedt meg om unnskyld,selv om han burde skjønne at jeg sliter. Jeg får flashbacs til traumatiskke skolehverdager som har påvirket hele mitt liv i negativ retning. Som ikke bare har gitt meg varige men  men som også mine barn har måttte lide under,min ptsd har de måttet lide under,  måten jeg har håndtert sosiale situasjoner som angikk dem og det kan jeg ikke bare legge vekk.

Det at han også sender meg advarende blikk i korridorene og ellers fremstår som  en helt annen hyggelig fyr,den kontrasten gjør at jeg tenker at her, på denne arbeidsplassen, iden stillingen som krever vandelsattest, der skulle ikke han ha vært. 

Oppsummert kan jeg si at jeg har brukt hele mitt liv på å gå i en eller annen form for behandling. Musklene låser seg og jeg får flashbachs  uansett hvor uanfektet jeg prøver å være. 

 

Ts

 

Anonymkode: d3026...495

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der sa du det! Ptsd. Min diagnose det etter år med systematisk mobbing og påfølgende terapi. Måtte kutte ut skolen. Klarte ikke konsentrere meg  eller fungere i en skolesituasjon. Skaffet meg en vaskejobb i offentlig sektor der jeg slapp å være så eksponert.En jobb som jeg iskrivende stund er sykemeldt ifra. Årsak? Det funket. I årevis. Jeg ble respektert og godtatt. Og jeg trivdes. I en ny verden hvor jeg erfarte nye snille ansikter milevis borte fra monstrene og stemplene fra barneskolen hvor jeg var en ingenting. Helt inntil en dag. En dag som  mobberen sto der. Han skulle begynne å jobbe der. Ikke har han bedt meg om unnskyld,selv om han burde skjønne at jeg sliter. Jeg får flashbacs til traumatiskke skolehverdager som har påvirket hele mitt liv i negativ retning. Som ikke bare har gitt meg varige men  men som også mine barn har måttte lide under,min ptsd har de måttet lide under,  måten jeg har håndtert sosiale situasjoner som angikk dem og det kan jeg ikke bare legge vekk.

Det at han også sender meg advarende blikk i korridorene og ellers fremstår som  en helt annen hyggelig fyr,den kontrasten gjør at jeg tenker at her, på denne arbeidsplassen, iden stillingen som krever vandelsattest, der skulle ikke han ha vært. 

Oppsummert kan jeg si at jeg har brukt hele mitt liv på å gå i en eller annen form for behandling. Musklene låser seg og jeg får flashbachs  uansett hvor uanfektet jeg prøver å være. 

 

Ts

 

Anonymkode: d3026...495

Huff, håper du kommer deg over det. Har du vurdert hevn? Høres ikke rettferdig ut at han skal pushe deg ut av livet igjen ved å "ta over" arbeidsplassen din. 

Anonymkode: 1197f...56f

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet og utestengt fra jeg var 7-18 år. Man kan tro det var gøy. Jeg brukte mange år av livet til å bygge meg opp igjen, og så ser jeg på sosiale medier at de verste mobberne har gjort det ganske bra. De ødela så mye, og så skal man liksom tilgi dem fordi de har forandret seg? Skjer ikke. Vi hadde politiet innblandet et par ganger på måten de mobbet på ungdoms/VGs og da burde de være OPPEGÅENDE nok til å vite at det de gjør er riv ruskende GALT! Men de fortsatte... Sånne  forandrer seg ALDRI. Det verste er at mange av dem er nettopp I omsorgsyrker - sykepleiere og psykologer ("for å se hvorfor noen blir mobbeofre"). Heldigvis bor jeg et helt annet sted enn de gjør, har ikke møtt noen på 25 år og regner med det ikke skjer noe på de neste heller! Så lenge jeg slipper å ha noe med dem å gjøre er alt helt bra. Hvis jeg har sett noen har jeg totalt oversett, de fortjener bare ikke MIN tid. 

Og nei, det her skal ikke snus til at jeg er bitter og skal la de gå blablabla. Jeg vil ikke. ha. noe. å. gjøre. med. dem. noen. gang. ! De ødela for meg, hvorfor skal jeg gi dem en gulrot? 

Anonymkode: f10be...9a8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Huff, håper du kommer deg over det. Har du vurdert hevn? Høres ikke rettferdig ut at han skal pushe deg ut av livet igjen ved å "ta over" arbeidsplassen din. 

Anonymkode: 1197f...56f

Hevn? Hva kommer godt ut av det? Da synker man like langt ned som mobberen. Det handler om at man må lære seg å leve med det. Fortid er fortid. Selv hvor mye smerte man har blitt påført er man nødt til å kunne takle situasjoner som oppstår. Man kan ikke gi skylden på at noen har ødelagt livet til en, fordi man har faktisk et valg om å bygge seg opp et nytt liv, og man kan selv bestemme hvor mye mobbingen skal påvirke deg videre i livet.

Det er bare en helvetes jobb å komme seg igjennom.

Anonymkode: 2869e...12c

[exictence]

Alle kan forandre seg. Man lærer, erfarer og utvikler seg, forhåpentligvis i bedre. De fleste blir heldigvis klokere. 

Det er mange som har opplevd traumatiske ting i oppveksten og som har formet dem til å ikke klare å være særlig snill. Man må oppleve nok kjærlighet for å kunne gi kjærlighet. Man kan hele tiden lære, av sine egne feil, av erfaringer på godt og vondt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, exictence skrev:

Alle kan forandre seg. Man lærer, erfarer og utvikler seg, forhåpentligvis i bedre. De fleste blir heldigvis klokere. 

Det er mange som har opplevd traumatiske ting i oppveksten og som har formet dem til å ikke klare å være særlig snill. Man må oppleve nok kjærlighet for å kunne gi kjærlighet. Man kan hele tiden lære, av sine egne feil, av erfaringer på godt og vondt.

Og så har man dem som har opplevd traumatiske ting i oppveksten, og formet dem til å være snille, kjærlige- men sarte sjeler. Mobbere plukker opp dette, og de blir mobbet I TILLEGG til å ha opplevd/opplever traumatiske ting i oppveksten.

Med mindre de faktisk hadde endret seg DRASTISK så synes jeg ikke mobbere har noe i et omsorgsyrke å gjøre. Da tenker jeg også på at de allerede HAR ringt eller kontaktet tidligere mobbeofre og faktisk beklagd seg, ikke når de blir konfrontert...

Jeg hadde nektet å bli behandlet av en tidligere mobber, men så er de vel kanskje ganske inhabile fra før av også da.

Anonymkode: ce6a6...7ee

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hevn? Hva kommer godt ut av det? Da synker man like langt ned som mobberen. Det handler om at man må lære seg å leve med det. Fortid er fortid. Selv hvor mye smerte man har blitt påført er man nødt til å kunne takle situasjoner som oppstår. Man kan ikke gi skylden på at noen har ødelagt livet til en, fordi man har faktisk et valg om å bygge seg opp et nytt liv, og man kan selv bestemme hvor mye mobbingen skal påvirke deg videre i livet.

Det er bare en helvetes jobb å komme seg igjennom.

Anonymkode: 2869e...12c

Jeg er enig i at hevn ike er løsningen, men resten av det du sierer ganske BS... Det er ikke slik at man velger å la mobbingen ødelegge livet... Korttenkt sagt. 

Anonymkode: ce6a6...7ee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd dette? 

 

Anonymkode: d3026...495

Bli ferdig med fortiden og tenk på egen fremtid, fremfor å konsentrere deg om fortiden. 

Klarer eller vil du ikke det, så oppsøk psykolog. 

Anonymkode: 9711f...ef3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bli ferdig med fortiden og tenk på egen fremtid, fremfor å konsentrere deg om fortiden. 

Klarer eller vil du ikke det, så oppsøk psykolog. 

Anonymkode: 9711f...ef3

Enig i dette. Uansett hvilken fortid man har hjelper det ikke å dyrke elendigheten. Man må ta ansvar selv.

Anonymkode: da33e...74d

[AnonymBruker]

Selvsagt finnes det mange tidligere mobbere i omsorgsyrker, og jeg vil tro en del av dem fungerer bra i jobben. Uansett hvor urettferdig det oppleves.

Jeg kan forstå at det føles feil for den som har blitt mobbet, man skulle ønske at hele verden visste hvilken fæl person mobberen var, og at hele verden tok avstand fra vedkommende. Det er bisart å se at noen som påførte deg så mye smerte den gangen, nå fungerer i en rolle hvor h*n hjelper andre mennesker og settes pris på av andre som en flott og trygg omsorgsperson.

Men, folk forandrer seg. Mennesker er dynamiske vesener i utvikling, og hvem man var som 14-åring er ikke nødvendigvis den man er som 34-åring. Man kan modnes, bli klokere, og kanskje har mobberen selv opplevd perioder med motgang som har gjort h*n mer ydmyk og empatisk som voksen. 

Det positive er jo at også tidligere mobbeofre er dynamiske mennesker i endring. Du trenger heller ikke være Mobbeofferet med stor M resten av livet, du kan jobbe for å komme deg videre og ikke gå rundt med den identiteten for alltid. Det er forferdelig vondt å bli mobbet og det skaper store sår, men du kan alltid heles. Så lenge du har en hjerne som fungerer og en kropp som er frisk og et hjerte som banker, så kan du skape et verdifullt liv for deg selv til tross for den bagasjen du fikk som ung.

Når man har vært igjennom den helingsprosessen (jeg har vært der selv) så begynner det å bli mindre interessant hva de gamle mobberne driver på med nå. De tar mindre og mindre plass i bevisstheten, man bryr seg ikke så mye. Man fokuserer mer på sitt eget liv, og orker ikke la gammel bitterhet prege alt det fine som man skal oppleve her og nå.

Anonymkode: 3a385...805

[AnonymBruker]

Jeg ser det at de personene som mobbet på de siste trinnene på barneskolen og på ungdomsskolen også driver med mye med det samme på vgs (baksnakking, utestenging osv.) selv om de fremstår som bra mennesker. Så ja, det er sikkert noen få som forandrer seg, men de fleste tror jeg har de samme tendensene gjennom livet. Hvis en tidligere mobber hadde blitt lege, psykolog eller noe så hadde jeg nok valgt å ikke dra til han/henne.

Anonymkode: 6c298...98a

[AnonymBruker]

Flere av mobberne har blitt sykepleiere... Vanskelig å se for meg de i omsorgsyrke.. Er d pga status eller har de forandret seg?

 

Anonymkode: 92a9f...e6a

[exictence]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og så har man dem som har opplevd traumatiske ting i oppveksten, og formet dem til å være snille, kjærlige- men sarte sjeler. Mobbere plukker opp dette, og de blir mobbet I TILLEGG til å ha opplevd/opplever traumatiske ting i oppveksten.

Det er trist at noen skal gjennomgå tøffe traumatiske ting. 

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med mindre de faktisk hadde endret seg DRASTISK så synes jeg ikke mobbere har noe i et omsorgsyrke å gjøre. Da tenker jeg også på at de allerede HAR ringt eller kontaktet tidligere mobbeofre og faktisk beklagd seg, ikke når de blir konfrontert...

Jeg hadde nektet å bli behandlet av en tidligere mobber, men så er de vel kanskje ganske inhabile fra før av også da.

Anonymkode: ce6a6...7ee

Det kan jeg forstå du mener. Enig at de må vise seg skikket til å jobbe i et omsorgsyrke med kjærlig og omsorgsfull egenskap.

[AnonymBruker]

Jeg må le litt av alle kommentarene som går på at det er mulig å forandre seg. Ja, det er det, men det er uten tvil flere personer i omsorgsyrker som slettes ikke er skikket til det. Det er ikke slik at alle mennesker som befinner seg i omsorgsyrker er varme og gode personer. Velkommen til virkeligheten, naive KG-gjeng. 

Anonymkode: b5eb7...cda

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må le litt av alle kommentarene som går på at det er mulig å forandre seg. Ja, det er det, men det er uten tvil flere personer i omsorgsyrker som slettes ikke er skikket til det. Det er ikke slik at alle mennesker som befinner seg i omsorgsyrker er varme og gode personer. Velkommen til virkeligheten, naive KG-gjeng. 

Anonymkode: b5eb7...cda

Nå vet jo ikke du noe om disse har vært mobbere eller ikke da. Er vel DET dette handler om 

Anonymkode: dcf2e...9b1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jo ikke du noe om disse har vært mobbere eller ikke da. Er vel DET dette handler om 

Anonymkode: dcf2e...9b1

Nei, det er ikke dette det dreier seg om. Dersom du ønsker å diskutere dette kan du heller opprette en egen tråd, eller i det minste la være å sitere meg. 

Anonymkode: b5eb7...cda

[AnonymBruker]

Til de som mener de som mobbet før ikke skal få jobbe I helsevesenet. Hvordan  får man til det? Mobbing kommer ikke på rullebladet, og ikke alle steder I helsevesnet kreves det polutiattest lell. Skal arbeidsgiver bli pålagt å spørre I et intervju om vedkommende mobbet for 10-20 år siden? Kom med en løsning da.

Anonymkode: 2adde...6f3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke dette det dreier seg om. Dersom du ønsker å diskutere dette kan du heller opprette en egen tråd, eller i det minste la være å sitere meg. 

Anonymkode: b5eb7...cda

Har du røyket sokkene din eller? 

"Når de verste mobberne fra skolen begynner å å jobbe i et omsorgsyrke" er overskriften her. Og poenget, som mange har nevnt, er at folk kan endre seg. Og man derfor ikke kan si at en tidligere mobber, ikke kan jobbe i et omsorgsyrke som voksen. Det du sier er at det finnes folk i helsevesenet som ikke egner seg. Og det er en helt annen sak!

PS: jeg siterer deg så mye jeg vil 

Anonymkode: dcf2e...9b1

[Gjest Axl Rose]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med folk? Alle kan forandre seg! Folk som mobbet på skolen kan angre seg og snu helt om til å bli fantastiske folk.

Anonymkode: 2adde...6f3

Angrer de så sier de unnskyld til de som de mobbet og var voldelig mot. Så man ser godt hvem som virkelig angrer og er blitt bedre mennesker. 

[Gjest Axl Rose]

Jeg kan tenke meg at de som er frekk mot folk i omsorgsyrke er de som mobbet som barn også.