Daktyl Skrevet 1. mai 2017 #1 Skrevet 1. mai 2017 Hei, Er nesten ferdig med studiet og har jobb ventende på meg til høsten. Har teknisk bakgrunn og ser ikke for meg å slite i arbeidsmarkedet. Flere av de jeg kjenner, sier at de første årene etter utdanning er så sinnsykt konge, da man er ung, har penger og fortsatt mye tid da man ikke enda har familie. Jeg er etter hvert blitt temmelig ivrig etter å komme ut i arbeid, da jeg de siste årene har hatt svært mye arbeid med studiene for å få gode karakterer. Jeg frykter dog at jeg er i ferd med å gå på en smell, da det umulig kan være like chill å være i fast jobb som det eksempelvis har vært ved sommerjobb de siste årene. Eventuelt at studenttilværelsen egentlig er mye bedre enn jobbtilværelsen. Trenger av denne grunn flere tanker om tema, fra folk med ulik bakgrunn. Hvordan opplevde dere første årene etter utdanning og i jobb?
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2017 #2 Skrevet 1. mai 2017 Jeg syns første året var ganske tøft, du er nødt å møte på jobb når du skal være der, det er tungt å stå på hele dagen uten å kunne ta pause når du har lyst, du skal vise og prestere hele tiden, du skal jobbe for å gi et godt inntrykk og du blir veldig sliten når dagen er over. Jeg ble plutselig enn sånn som måtte sove middag for å komme meg gjennom ettermiddagen uten å være zoombie, og er ikke alene om det. Du har nok mer penger mellom hendene og sånn sett mulighet for å gjør andre ting, men jeg kjente også veldig på det å få nok søvn før neste arbeidsdag, og at kroppen var mye mer sliten etter en dag på jobb enn en dag med studier. Fordelen er selvfølgelig at du har fri når du har fri, men det kan være behov for å oppdatere seg faglig på fritiden. Bedret seg etterhvert, men det er større ansvar å være arbeidstaker enn student. Det er også stor forskjell på ha sommerjobb og fast jobb, det er mer ansvar og forpliktelser knyttet til en fast jobb.For ett år siden satt jeg meg på skolebenken igjen for å ta en master, og må ærlig innrømme at det er et slapt liv ifht å være på jobb. Folk kommenterer også hvor digg det må være å leve studentlivet fordi det er så laidback, og da er jeg en av de som faktisk leser og får toppkarakterer. Så det er fordeler og ulemper med begge deler, men arbeidslivet er ikke livets landevei med masse fritid og penger slik du tydeligvis har fått inntrykk av. Anonymkode: 40b06...823
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2017 #3 Skrevet 1. mai 2017 Jeg jobbet mye for å komme meg gjennom de siste årene av studiet uten støtte fra Lånekassen. Følte at jeg hadde lite fritid og fleksibilitet siden jeg jobbet så mye kveld og helg. Det er en deilig følelse å gå hjem kl. fire og ikke ha noe som må gjøres på ettermiddagen, vite at jeg alltid har fri i helger og fleksitid til å ta langhelg når jeg ønsker det. I tillegg har jeg en lønn som gir mer fleksibilitet og trygghet i livet. Anonymkode: d7475...bcc
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2017 #4 Skrevet 1. mai 2017 1 time siden, Daktyl skrev: Hei, Er nesten ferdig med studiet og har jobb ventende på meg til høsten. Har teknisk bakgrunn og ser ikke for meg å slite i arbeidsmarkedet. Flere av de jeg kjenner, sier at de første årene etter utdanning er så sinnsykt konge, da man er ung, har penger og fortsatt mye tid da man ikke enda har familie. Jeg er etter hvert blitt temmelig ivrig etter å komme ut i arbeid, da jeg de siste årene har hatt svært mye arbeid med studiene for å få gode karakterer. Jeg frykter dog at jeg er i ferd med å gå på en smell, da det umulig kan være like chill å være i fast jobb som det eksempelvis har vært ved sommerjobb de siste årene. Eventuelt at studenttilværelsen egentlig er mye bedre enn jobbtilværelsen. Trenger av denne grunn flere tanker om tema, fra folk med ulik bakgrunn. Hvordan opplevde dere første årene etter utdanning og i jobb? Keep telling urself that Anonymkode: c9a4d...4f9 1
Anglofil Skrevet 1. mai 2017 #5 Skrevet 1. mai 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg jobbet mye for å komme meg gjennom de siste årene av studiet uten støtte fra Lånekassen. Følte at jeg hadde lite fritid og fleksibilitet siden jeg jobbet så mye kveld og helg. Det er en deilig følelse å gå hjem kl. fire og ikke ha noe som må gjøres på ettermiddagen, vite at jeg alltid har fri i helger og fleksitid til å ta langhelg når jeg ønsker det. I tillegg har jeg en lønn som gir mer fleksibilitet og trygghet i livet. Anonymkode: d7475...bcc Enig. Jeg jobbet 50-100% ved siden av studiene, og mens jeg skrev masteren min jobbet jeg 100% i bedriften jeg jobber i nå (dog ikke samme jobb, skal sies). Uansett, for meg ble det en helt ny hverdag: tenk at jeg er ferdig på jobb klokka 16 og slipper å tenke studier. Fantastisk. For min del ble hverdagen mye enklere med mer tid til å gjøre det jeg har lyst til. Mvh Yvonne 1
Daktyl Skrevet 1. mai 2017 Forfatter #6 Skrevet 1. mai 2017 (endret) 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg syns første året var ganske tøft, du er nødt å møte på jobb når du skal være der, det er tungt å stå på hele dagen uten å kunne ta pause når du har lyst, du skal vise og prestere hele tiden, du skal jobbe for å gi et godt inntrykk og du blir veldig sliten når dagen er over. Jeg ble plutselig enn sånn som måtte sove middag for å komme meg gjennom ettermiddagen uten å være zoombie, og er ikke alene om det. Du har nok mer penger mellom hendene og sånn sett mulighet for å gjør andre ting, men jeg kjente også veldig på det å få nok søvn før neste arbeidsdag, og at kroppen var mye mer sliten etter en dag på jobb enn en dag med studier. Fordelen er selvfølgelig at du har fri når du har fri, men det kan være behov for å oppdatere seg faglig på fritiden. Bedret seg etterhvert, men det er større ansvar å være arbeidstaker enn student. Det er også stor forskjell på ha sommerjobb og fast jobb, det er mer ansvar og forpliktelser knyttet til en fast jobb.For ett år siden satt jeg meg på skolebenken igjen for å ta en master, og må ærlig innrømme at det er et slapt liv ifht å være på jobb. Folk kommenterer også hvor digg det må være å leve studentlivet fordi det er så laidback, og da er jeg en av de som faktisk leser og får toppkarakterer. Så det er fordeler og ulemper med begge deler, men arbeidslivet er ikke livets landevei med masse fritid og penger slik du tydeligvis har fått inntrykk av. Anonymkode: 40b06...823 Hvilken type jobb har du? Ellers takk for et muligens virkelighetsorienterende svar. Samtidig tror jeg nok det du beskriver er mer vanlig som helt fersk, og blir mindre etter hvert som det går 1-2 år? Til dere andre: det er bra å se at det er sjanse for å trives. Endret 1. mai 2017 av Daktyl
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2017 #7 Skrevet 1. mai 2017 Hvor har det blir i forhold til studie kommer an på hva man har studert, hvor mye man har studert og hva slags jobb man skal inn i. Det kan også være forskjeller mellom bedrifter/organisasjoner. Selv har jeg en teknisk bakgrunn og må nok si at arbeidslivet er knallhardt i forhold til studielivet selv om det var hardt nok med mange ukentlige oppgaver og obligatorisk opplegg det også. Men i arbeidslivet må du levere på vegne av bedriften hele tiden, ikke lenger bare deg selv. Man kan ikke lenger legge opp dagene litt som man selv ønsker, men må i gang når sjefen sier det eller før en viktig leveranse for eksempel. Avhengig av bransje er det heller ikke sikkert man får noen mer fritid og kan legge fra seg jobben kl. 16 som enkelte over her påpeker. I en del yrker går det, men ikke i mitt, og jeg har aldri jobbet så mye overtid eller jobbet i så mange ferier og helger siden jeg begynte i fast jobb, rett og slett det ikke alltid er tid til å få gjort alt innenfor ordinær arbeidstid. Har f. eks. ikke hatt skikkelig ferie på 6 år nå, den blir alltid avbrutt av jobb i større eller mindre grad og jeg tenker jobb 24/7/365. Generelt er det også mye vanskeligere å få tid til å gjøre det jeg har lyst til, jeg har f. eks. ikke mulighet til å ta noen langreiser i feriene heller, fordi jeg må holde meg i nærheten av jobben hvis det skjer noe eller noe annet som dukker opp. Totalt sett: Jobblivet setter mye større begrensninger i livet for ganske mange, avhengig av hvilken bransje det er snakk om. Anonymkode: 71e5d...dbc
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2017 #8 Skrevet 1. mai 2017 Jeg er i mitt 2. år i jobb etter studiene og jeg er SLITEN!! Er så jeg har vurdert å bare ta en pause et år og gjøre noe annet. Håper det roer seg litt mer for meg etterhvert. Når jeg kommer mer inn i rutiner og vet litt selv hvordan JEG liker å jobbe. Nå bruker jeg mye tid på å finne ut av hva som funker for meg liksom. Det er fremdeles ting som er nytt for meg. Anonymkode: 81060...80c 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #9 Skrevet 2. mai 2017 Er i samme situasjon. Spent på hva fremtiden bringer. Veldig usikker på hvordan det kommer til å gå. Ser mange fordeler og ulemper da. Er i deltidsjobb ved siden av studiene - en deltidsjobb uten noe sikkerhet eller rutine. Noe som innebærer at hverdagen er særdeles urutinert og vanskelig. Jeg ser for meg at det er positivt å ha en fast jobb, fast lønn hver måned, og kunne planlegge livet etter en korrekt timeplan. Og jeg ser positivt på det å skulle ha fri på ettermiddagen og kvelden. Det negative vil selvsagt være å ikke kunne ta en uke fri her og der, reise bort og ligge på en strand å lese. Det kommer jeg nok til å savne. Men det er 5 uker fri i året da, så får benytte meg av disse ukene... hehe... Kanskje jeg en gang får en jobb der jeg kan jobbe litt fra utlandet eller hjemmet. Det hadde vært fint. Er generelt veldig sliten nå, merker at jeg er på tur å møte veggen litt her. Derfor er jeg veldig spent på hvordan det skal gå å starte på noe helt nytt, som og er kjent for å være svært utmattende. Tror nok jeg trenger en ferie først. Har hørt det er vanskelig å få jobb for tiden så regner med jeg får en "uønsket" ferie på et par måneder, der jeg må fortsette i deltidsjobben. Det får gå. Livet tar oss den veien det tar oss... hva er riktig, hva er ikke? Umulig å vite før en har prøvd. Bare å hoppe i det, håpe på det beste. Er man ung har man heldigvis mange år på å finne det ut. Anonymkode: 08e16...773
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #10 Skrevet 2. mai 2017 Jeg syns det var ok å komme i jobb etter studiene. Har selv teknisk bakgrunn og studiet var hardt. Men dette er nok helt avhengig av hvilken type jobb og hva slags type stilling man trer inn i. Noen opplever arbeidslivet som hardt, mens andre har en enklere jobb med mindre ansvar. Anonymkode: fdf2f...863
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #11 Skrevet 2. mai 2017 Det kommer an på jobben synes jeg. Jeg tok et profesjonsstudie, mye å lære i jobben, mye ansvar, mye jobb. Ble sliten og sa opp, nå har jeg kontorjobb med flexitid, og det er ikke slitsomt, og godt betalt Anonymkode: 5a901...424
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #12 Skrevet 2. mai 2017 Jeg er veldig fornøyd med å væte ferdig å studere. Gikk et femårig profesjonsstudie og jobbet 50 % ved siden av, de to siste årene av studiet hadde jeg også barn. Fikk gode resultater hele veien. Siste semesteret var jeg sliten, lei av å jobbe mye kveld og helg. Da jeg begynte å jobbe fikk jeg plutselig veldig mye mer fritid. Har en godt betalt jobb med fleksitid hvor jeg har fri hver ettermiddag og helg. Om det er noe jeg savner må det være å dra på ferie/ ha fri når som helst (5 uker er lite... 😝) I tillegg vet jeg mange av vennene mine savner det sosiale med studietiden. Jeg har kommet inn i et ungt jobbmiljø med veldig greie kollegaer, så det kjenner jeg ikke så mye på selv. Anonymkode: cc749...01b
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2017 #13 Skrevet 2. mai 2017 Jeg er nokså fersk arbeidstaker og synes arbeidslivet er helt topp! Eller i alle fall mye mer komfortabelt enn det var å være student. Nå skal det sies at jeg gikk på et studie med svært mye obligatorisk oppmøte og store krav både til daglig og til eksamener, og jeg hadde ofte titimersdager selv uten å ha rukket å lese noe som helst. Nå har jeg en svært behagelig 8-15-jobb med drøyt 600 000 kroner i grunnlønn, stresser lite på jobb og synes det er utrolig deilig å ha fri til å gjøre hva jeg vil hver eneste ettermiddag og helg. Har også tid til å sove mer og i motsetning til da jeg studerte, så er det veldig sjelden at jeg sovner på sofaen på ettermiddagene. Savner de mange/lange feriene fra studietiden (sommerferie fra juni til august pluss påske- og juleferie uten å måtte avspasere). Selv om man har sommerjobb er det jo et fint avbrekk fra det man vanligvis gjør. De 2-3 ferieukene man rekker å spare opp det første året i jobb er ganske stusselig i forhold. Savner også det sosiale fra studietiden, men da er det desto hyggeligere når vi møtes på kurs Anonymkode: ceec6...bba
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2017 #14 Skrevet 3. mai 2017 Jeg hadde barn før jeg begynte å studere. For meg så er det mye mer slitsomt å jobbe. Jeg må opp før 6 for å rekke å levere unger og kjøre til jobb og jeg er da på jobb litt over 8 (kommer alltid litt sent, men de er litt fleksible). Så må jeg jobbe til litt over 16. Er hjemme sånn ca 17 og når jeg kommer hjem skal alt skje på noen få timer. Ungene skal ha hjelp med leksene sine, middagen skal lages og inntas, det skal kjøres til evtuelle fritidsaktiviteter/barnebursdager, husarbeid skal gjøres, en av oss voksne vil gjerne rekke å trene, ungene skal stelle seg/dusje og i seng. Når alt dette er gjort er klokka rundt 21 og jeg er en person som trenger mye søvn så jeg burde helst legge meg 22 på hverdagene. Så da er det en times tid til å roe ned og ha litt kvalitetstid med mannen. Da jeg studerte kunne jeg stå opp litt senere enkelte dager, slippe å stresse hver dag, jeg kunne hente ungene tidlig og vi hadde god tid på ettermiddagene. I eksamensperioder la jeg bare opp til 6 timer lesing på hverdagene og ikke noe mer, slik jeg fikk god tid til ungene, men jeg måtte virkelig være strukturert de 6 timene. Anonymkode: 61687...d11
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2017 #15 Skrevet 8. mai 2017 Hvor/hva jobber dere som? Anonymkode: 877bb...daf
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2017 #16 Skrevet 11. mai 2017 Jeg synes jobben min er kjedelig, og det er det som sliter meg ut.. arbeidsoppgavene mine er ikke spesielt vanskelige eller faglig tunge, men veldig repeterende og i mange tilfeller er det bare å spy ut ferdigtygget materiale. Så det er mangel på motivasjon og glede i arbeidet som tar knekken på meg, ikke jobben i seg selv. Jobber som prosjekterende ingeniør, og vi måles kun i resultat og bunnlinje, det er ikke noe fokus på faglig kompetanse opplever jeg. Jeg leter etter annen type jobb innen mitt fagfelt, men det tar litt tid. Jeg elsket studietiden, selv om ingeniørstudier har rykte på seg for å være tunge synes jeg ikke det var så ille. Man lærer masse interessant og på min høyskole var det i tillegg veldig godt miljø som gjorde det sosialt og rett og slett gøy å være på skolen. Reiste masse gjorde jeg og. Anonymkode: 1b00b...6e4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå