Raske og trege karber, og hva slags fett?

[kalsay]

Hvordan vet jeg hvilke matvarer som inneholder raske og trege karbohydrater? Og hvordan vet jeg hva som inneholder transfett?

[leonstadt]

Transfett merkes på emballasjen, men det "maskeres" gjerne under navnene "delvis herdet (vegetabilsk) fett/olje" eller "delvis hydrogenert (vegetabilske) fett/oljer.

Det finnes naturlig transfett i svært små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere.

Når det gjelder raske og trege karbohydrater så kan man generelt si at alle prosesserte varer som inneholder karbohydrater inneholder overvekt av såkalte "raske" karbohydrater. Med det mener man hvor mange glukosemolekyler som henger sammen. Jo lengre kjeder, jo mer "komplekst". Kroppen nyttegjør seg bare av enkeltmolekyler av glukose. Disse lange kjedene må derfor brytes ned før de kan brukes til energi. Siden de brytes ned litt etter litt er frigjøringen av glukose tregere fra komplekse glukosekjeder (også kjent som stivelse).

En skal ikke helt seg seg blind på raske og trege karbohydrater for måten man måler det på er ved å se hvor fort blodsukkerstigningen er over tid. Fruktose (fruktsukker, den ene halvparten av et sukrosemolekyl som er ansvarlig for søtsmaken) gir ikke blodsukkerrespons omtrent. Det er fordi fruktose blir av leveren omdannet til fett dersom leveren ikke kan bruke fruktosen direkte til energi eller lagre direkte i lever.

Sukrose = hvitt sukker og består av 1 fruktosemolekyl og 1 glukosemolekyl.

Hvilke produkter inneholder "trege" karbohydrater: Uprosessert mat som grønnsaker, helt korn (ikke la deg lure av grove ferdigprodukter som brød, frokostblanding osv), bønner og linser.

 

[Gjest Cyrus]

14 minutter siden, leonstadt skrev:

Transfett merkes på emballasjen, men det "maskeres" gjerne under navnene "delvis herdet (vegetabilsk) fett/olje" eller "delvis hydrogenert (vegetabilske) fett/oljer.

Det finnes naturlig transfett i svært små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere.

Når det gjelder raske og trege karbohydrater så kan man generelt si at alle prosesserte varer som inneholder karbohydrater inneholder overvekt av såkalte "raske" karbohydrater. Med det mener man hvor mange glukosemolekyler som henger sammen. Jo lengre kjeder, jo mer "komplekst". Kroppen nyttegjør seg bare av enkeltmolekyler av glukose. Disse lange kjedene må derfor brytes ned før de kan brukes til energi. Siden de brytes ned litt etter litt er frigjøringen av glukose tregere fra komplekse glukosekjeder (også kjent som stivelse).

En skal ikke helt seg seg blind på raske og trege karbohydrater for måten man måler det på er ved å se hvor fort blodsukkerstigningen er over tid. Fruktose (fruktsukker, den ene halvparten av et sukrosemolekyl som er ansvarlig for søtsmaken) gir ikke blodsukkerrespons omtrent. Det er fordi fruktose blir av leveren omdannet til fett dersom leveren ikke kan bruke fruktosen direkte til energi eller lagre direkte i lever.

Sukrose = hvitt sukker og består av 1 fruktosemolekyl og 1 glukosemolekyl.

Hvilke produkter inneholder "trege" karbohydrater: Uprosessert mat som grønnsaker, helt korn (ikke la deg lure av grove ferdigprodukter som brød, frokostblanding osv), bønner og linser.

 

Dat knowledge 😍 Nå lærte jeg noe nytt!

[AnonymBruker]

2 timer siden, leonstadt skrev:

Transfett merkes på emballasjen, men det "maskeres" gjerne under navnene "delvis herdet (vegetabilsk) fett/olje" eller "delvis hydrogenert (vegetabilske) fett/oljer.

Det finnes naturlig transfett i svært små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere.

Når det gjelder raske og trege karbohydrater så kan man generelt si at alle prosesserte varer som inneholder karbohydrater inneholder overvekt av såkalte "raske" karbohydrater. Med det mener man hvor mange glukosemolekyler som henger sammen. Jo lengre kjeder, jo mer "komplekst". Kroppen nyttegjør seg bare av enkeltmolekyler av glukose. Disse lange kjedene må derfor brytes ned før de kan brukes til energi. Siden de brytes ned litt etter litt er frigjøringen av glukose tregere fra komplekse glukosekjeder (også kjent som stivelse).

En skal ikke helt seg seg blind på raske og trege karbohydrater for måten man måler det på er ved å se hvor fort blodsukkerstigningen er over tid. Fruktose (fruktsukker, den ene halvparten av et sukrosemolekyl som er ansvarlig for søtsmaken) gir ikke blodsukkerrespons omtrent. Det er fordi fruktose blir av leveren omdannet til fett dersom leveren ikke kan bruke fruktosen direkte til energi eller lagre direkte i lever.

Sukrose = hvitt sukker og består av 1 fruktosemolekyl og 1 glukosemolekyl.

Hvilke produkter inneholder "trege" karbohydrater: Uprosessert mat som grønnsaker, helt korn (ikke la deg lure av grove ferdigprodukter som brød, frokostblanding osv), bønner og linser.

 

Mye bra her, men jeg føler for å kommentere litt. Naturlig transfett som finnes i animalske produkter er helt annerledes fra kunstig transfett. Naturlig transfett er ikke usunt, mens kunstig transfett og delvis hydrogenerte oljer er veldig usunt. Denne usunne varianten finner man i margarin og varmebehandlede vegetabilske oljer. Velg alltid kaldpressede oljer (virgin) og ikke stek oljer på for høy varme. Mange steker med oljer som ikke tåler varmebehandling, for eksempel olivenolje. Så man kjøper en god olje, og så ødelegger man den selv...

Raske og trege karbohydrater kan du finne ved å se på GI. GI står for glykemisk indeks og sier hvor mye dette stoffet påvirker blodsukkeret vårt når vi får en mengde tilsvarende 50g karbohydrater av det. Stivelse har HØY GI når den er varm. Karbohydratene i varm potet påvirker blodsukkeret ca like mye som ren glukose (druesukker)! Noen varianter har til og med høyere GI enn ren glukose! Fant en liste over GI her: https://www.helseshoppen.no/index.cfm?id=34000

Alle karbohydrater er sukker. Det varierer bare hvor mange sukkermolekyler det er i kjeden. Monosakkarider (enkle sukkerarter og det finnes andre enn glukose for eksempel fruktose og galaktose) har ett sukkermolekyl. Disakkarider (rørsukker og laktose for eksempel) har to sukkermolekyler. Polysakkarider har fra tre til ca en million sukkermolekylerog de vanligste kalles stivelse og cellulose. Cellulose er altså kostfiber. Vi har ikke enzymer til å bryte ned bindingene i cellulose. Vi har enzymer til å bryte ned stivelse i spyttet vårt, så hvis du har en potetbit i munnen noen minutter så vil du kjenne at den smaker søtt.

Enig i at man ikke skal se seg helt blind på lav GI og høy GI. Fruktose er det mest skadelige sukkeret, særlig når det kommer mer fruktose enn glukose, som i mange frukter og i høyfruktosesirup.

Korn har ganske høy GB. Der var et annet uttrykk man bør kunne. GB er altså GI * kh / 100. Der kh altså er mengde karbohydrat i gram i varen. Siden korn har medium til høy GI og har mye karbohydrater gir det høy GB. I tillegg inneholder korn antinæring som hemmer opptaket av vitaminer og mineraler i maten vi spiser.

Spis ren mat. Rent kjøtt, ren sjømat, innmat, grønnsaker, fullfete meieriprodukter (de magre variantene har mer karbohydrater og mindre vitaminer og mineraler), egg, kaldpressede oljer, krydder, urter, begrenset med nøtter (de hemmer opptak av vitaminer og mineraler) og begrenset med frukt (for mye sukker). Jeg regner ikke kornvarer som ren mat. Jeg anbefaler å kutte kornvarer kraftig ned, gjerne helt.

Anonymkode: 88345...75a