Angst og depressjon

[Azze]

Hei alle sammen!

Jeg skriver her i håp om noen råd og tips til hva jeg kan gjøre for å hjelpe "meg selv"!

For ca. ett år siden slo jeg opp med min ex etter at jeg fant ut at han hadde vært utro mot meg og snakket masse dritt om meg bak ryggen min til kompisene sine og gud vet hvem andre. Jeg har funnet ut hvor falsk og manipulerende han var. Sånn at alle henger med, så har jeg null følelser for denne fyren.

Dette er ikke kjærlighetssorg fordi han var utro mot meg osv. Ferimot hater jeg han! Jeg kan virkelig ikke fordra trynet hans, så mye hat har jeg fått for han. Jeg fant også ut at han hadde sagt og sto for at "jenter er til for å pule, for å tilfredstille menn. Thats it". På begynnelsen så var han veldig søt og snill mot meg og jeg kunne aldri trodd hvis noen hadde sagt noe til meg der og da. Greia er at jeg mistet også jomfrudommen min til han. For meg så betyr sex mer enn bare "sex" og det relatert til jomfrudommen.

Jeg har alltid sett for meg at min første gang skulle være med en som elsket meg like mye som jeg elsket han. Uansett hvor klisje det er å si det "med den rette". Jeg hadde klart meg i flere år å holde meg jomfru for å vente på den rette. Greia er at selv etter ett år lider jeg av angst og depressjon på grunn av dette. Jeg føler meg så skitten og jeg blir kvalm av meg selv hver gang jeg tenker på det. Jeg får seriøst ingen glede av noe som helst lenger og dette har også påvirket skolehverdagen min. Jeg har ikke motivasjon for å jobbe med skolesrbeid og det er snart desember og eksamener, men disse tankene som kommer krypende inn i hodet lar meg ikke være. Jeg har prøvd å si til meg selv at jeg simpelten bare er et menneske og at mennesker gjør feil og lærer av det.

Jeg har også sagt til meg selv at det er han som har vært manipulerende og falsk og at jeg ikke burde føle meg sånn som jeg gjør fordi det er han som skal føle seg dritt. Uansett hvor mye jeg prøver å tenke positivt så hjelper det ikke. Jeg har snakket med venninet som står meg aller nærmest og det hjelper der og da, men når jeg kommer tilbake til rommet mitt om kvelden ender jeg opp med å gråte til søvne. Det er like før jeg får et emosjonelt sammenbrudd her. Jeg hater meg selv for at jeg ble sammen med han og verste av alt, hadde sex med han. Jeg angrer som faen at jeg tillot meg selv for dette. Jeg blir kvalm av meg selv og jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvor skitten jeg føler meg. Jeg blir psykisk gal av disse tankene og de går ikke bort! Jeg har prøvd å holde meg opptatt med familie og venner, men de kommer til enhver tid unsett hva!! jeg føler meg så dritt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette "livet" mitt når jeg er så deprimert og skuffet over meg selv til enhver tid.

 

[Solusi]

Du kan sende meg en pm om du ønsker, har en del erfaring selv.  

 

[Svartedauden]

Først og fremst så mistet du jomfrudommen din til en du stolte på der og da. Fortid er fortid. Hvis du sliter såpass mye med dette ett år i etterkant, burde du kanskje oppsøke en psykolog? 

[AnonymBruker]

Du legger ALTFOR stor vekt på sex og tilskriver det en overdreven betydning. Har du vokst opp i et kristent miljø, eller en del av landet der det er sterk kristen kultur? Det er virkelig ikke såå viktig hvem du ligger med... Sex er en naturlig kroppsfunksjon, men pga menns behov for å kontrollere kvinners seksualitet (og sikre seg eget avkom) er det bygget en hel masse regler rundt særlig kvinners seksualitet. Selv i Norge i dag er det skam knyttet til seksualitet, og idéer om "renhet" osv ser man stadig her inne på kg f eks.

Legg det fra deg. Du hadde lyst til å ha sex, det var gøy så lenge det varte. Du kan jo gremme deg over at du ikke gjennomskuet hvor teit fyren var, men skriv det på kontoen for læring. Ingenting er ødelagt, ingen sjanser har gått fra deg, denne "jomfrudommen" er virkelig ikke noe å spare på. Kroppen din er voksen og klar for bruk, bruk den! Det er nå du er levende og frisk - nyt livet ditt og tenk at nå skal du gå videre, og at all lærdom kommer deg til nytte.

Anonymkode: bf69d...bf1