25, snart 26 år, er det liksom "Over" nå?

[AnonymBruker]

Jeg fyller 26 år i år og begynner smått å få hetta rundt dette med å bli voksen.  "Karrieren" er ikke helt på stell, har en grad, men tenker å begynne på en ny som er jeg mer interessert i, men det er jo 2 nye år med studier, 27, 28 år. Den forrige graden er dog relevant så med disse sammen skulle jeg stå sterkt på jobbmarkedet.  Ved siden har jeg en helt ok deltids jobb hvor jeg tjener ca 15-20k  i måneden (kan tjene oppimot 30) uten å måtte jobb mer enn 40-50%. Dette er dog en typisk "drittjobb" uten noe muligheter, som forsåvidt er greit nok.

Problemet  er at det er så mye som ikke er på plass for meg ennå, og jeg er ganske "barnslig" av meg. Jeg kan gjerne være med på ny fadderuke når jeg begynner å studere igjen, jeg vil gjerne bo i kollektiv 3-4 år til i hvert fall og jeg vil gjerne drikke 2-3 ganger i uka og dra på festivaler og venneturer til utlandet til jeg er minst 32. Men rundt meg føler jeg bare folk blir yngre og yngre og vennene mine flytter inn med kjæreste en etter og en og blir sjeldnere og sjeldnere med ut. 

Jeg  kjenner bare jeg brått blir litt stressa over ...alt, er det sånn at jeg allerede skal begynne å gi slipp på de "gode og "carefree" 20åra" ? 

 

Anonymkode: 150f8...ebf

[AnonymBruker]

Da jeg var sånn 18-20 kunne jeg ikke se for meg et liv etter 27.

Nå er jeg over 40, og har det minst like morro som den gang, men har mer penger. 

Barn og mann og hus er det lite av, men jeg kan dyrke mine hobbyer, har selvrealisert på en måte jeg ikke kunne da jeg hadde samboer og rekkehus og alt er bare velstand

Har vært på flere konserter og festivaler etter 40 enn før, faktisk :D 

Anonymkode: f7106...700

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fyller 26 år i år og begynner smått å få hetta rundt dette med å bli voksen.  "Karrieren" er ikke helt på stell, har en grad, men tenker å begynne på en ny som er jeg mer interessert i, men det er jo 2 nye år med studier, 27, 28 år. Den forrige graden er dog relevant så med disse sammen skulle jeg stå sterkt på jobbmarkedet.  Ved siden har jeg en helt ok deltids jobb hvor jeg tjener ca 15-20k  i måneden (kan tjene oppimot 30) uten å måtte jobb mer enn 40-50%. Dette er dog en typisk "drittjobb" uten noe muligheter, som forsåvidt er greit nok.

Problemet  er at det er så mye som ikke er på plass for meg ennå, og jeg er ganske "barnslig" av meg. Jeg kan gjerne være med på ny fadderuke når jeg begynner å studere igjen, jeg vil gjerne bo i kollektiv 3-4 år til i hvert fall og jeg vil gjerne drikke 2-3 ganger i uka og dra på festivaler og venneturer til utlandet til jeg er minst 32. Men rundt meg føler jeg bare folk blir yngre og yngre og vennene mine flytter inn med kjæreste en etter og en og blir sjeldnere og sjeldnere med ut. 

Jeg  kjenner bare jeg brått blir litt stressa over ...alt, er det sånn at jeg allerede skal begynne å gi slipp på de "gode og "carefree" 20åra" ? 

 

Anonymkode: 150f8...ebf

Du velger jo sjøl hva som gir deg, personlig, livsglede. Det behøver ikke være partner, barn og stasjonsvogn. Dette er ditt liv, og det er ikke sabla langt, så ikke gå samme stien som alle andre gjør bare fordi de forventer det. Gjør deg og det som gjør deg happy, ts. Finnes altfor mange både stasjonsvogner og barn til at det er noe som er en bragd å få til. Dette er 2017. Du behøver, faktisk, ikke å gi slipp på en ting.  

Anonymkode: f7da1...831

[Rufino]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fyller 26 år i år og begynner smått å få hetta rundt dette med å bli voksen.  "Karrieren" er ikke helt på stell, har en grad, men tenker å begynne på en ny som er jeg mer interessert i, men det er jo 2 nye år med studier, 27, 28 år. Den forrige graden er dog relevant så med disse sammen skulle jeg stå sterkt på jobbmarkedet.  Ved siden har jeg en helt ok deltids jobb hvor jeg tjener ca 15-20k  i måneden (kan tjene oppimot 30) uten å måtte jobb mer enn 40-50%. Dette er dog en typisk "drittjobb" uten noe muligheter, som forsåvidt er greit nok.

Problemet  er at det er så mye som ikke er på plass for meg ennå, og jeg er ganske "barnslig" av meg. Jeg kan gjerne være med på ny fadderuke når jeg begynner å studere igjen, jeg vil gjerne bo i kollektiv 3-4 år til i hvert fall og jeg vil gjerne drikke 2-3 ganger i uka og dra på festivaler og venneturer til utlandet til jeg er minst 32. Men rundt meg føler jeg bare folk blir yngre og yngre og vennene mine flytter inn med kjæreste en etter og en og blir sjeldnere og sjeldnere med ut. 

Jeg  kjenner bare jeg brått blir litt stressa over ...alt, er det sånn at jeg allerede skal begynne å gi slipp på de "gode og "carefree" 20åra" ? 

 

Anonymkode: 150f8...ebf

Da jeg var 26 var jeg litt i samme båt. Hadde studert journalistikk, og det var nedbemanning i mediebransjen, så umulig å få fast jobb. Gjorde litt frilans her og der, og begynte å studere igjen. Ante ikke hva jeg skulle. Var singel, og bodde i kollektiv.

Etter hvert begynte ting bare å falle på plass. Nå er jeg 33 år, har vært gift i tre år og driver eget firma som begynner å gå ganske godt. 

Jeg tror ting vil falle på plass for deg også etter hvert. 26 år er fremdeles ungt. Og det er heller ikke slik at "drømmelivet" er det samme for alle.

Endret 27. april 2017 av Rufino

[AnonymBruker]

Hva jobber du med, med tanke på at du tjener så bra, på ikke en 100% jobb?

Anonymkode: 514f0...26f

[altflyter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva jobber du med, med tanke på at du tjener så bra, på ikke en 100% jobb?

Anonymkode: 514f0...26f

Det lurer jeg også på! Tror jeg må bytte jobb  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva jobber du med, med tanke på at du tjener så bra, på ikke en 100% jobb?

Anonymkode: 514f0...26f

 

1 time siden, altflyter skrev:

Det lurer jeg også på! Tror jeg må bytte jobb  

Hehe, er bare en standard lagerjobb, men nesten alle skiftene mine er nattevakter og/eller i helgene så blir jo en del tillegg, og mye bra muligheter for 2-3 timers overtid nesten hver vakt om man ønsker, så ja er vel det som gjør det. Godt betalt, men absolutt ikke noe man gjør hele livet (føler vi ansetter og mister drøssevis av folk annenhver måned). 70-80 timer i måneden blir det vel, er vel ca 50% det, pluss /minus. 

Når det er lønninger på 30k  tar jeg noen skift på baren (annen jobb), også nattevakt og tips og alt det. 

er ikke så idyllisk som det høres ut som (om det gjør det altså ) , masse vakter hulter til bulter og tungt arbeid, men greit å få spart litt da så man i hvert fall gjør noe riktig  

Anonymkode: 150f8...ebf

[AnonymBruker]

Folk er vel forskjellige.

Selv er jeg 25 år, ufør, gift og har bodd med mann og hund i mange år nå.
Har sluttet å drikke alkohol da jeg ikke liker det og kunne aldri bodd i kollektiv.

Poenget mitt: Det er vel bra vi er forskjellige alle sammen. Kjedelig hvis alle er like.  

Anonymkode: 59513...726

[AnonymBruker]

Loffer enda jeg og jeg er 31 år Slapp av TS du gjør som du vil med livet ditt, gjør det som gjør deg lykkelig  Så faller det meste på plass etterhvert.

Anonymkode: 884df...081

[AnonymBruker]

TS, alle lever etter sin egen klokke. Ikke sammenlign deg med andre. Jeg er 25, og mange av vennene mine driver nå å kjøper leiligheter sammen med kjærestene sine, har skrevet under på jobbkontrakter, og tenker på hvilken bil de skal kjøpe. Jeg har ikke kjæreste, og det går helt greit det - jeg føler meg ikke like voksen som de andre rundt meg. Om jeg så hadde hatt kjæreste hadde jeg neppe hatt lyst til å skaffe meg leilighet med det første uansett. Istedenfor skal jeg ta et par internships her og der, studere litt mer. Vi er heldige som bor i Norge. Vi har litt mer frihet enn andre steder, og om det livet du har nå fungerer for deg, så er det alt som betyr noe. A4-boblen kommer nok til både deg og meg en eller annen gang i fremtiden. 

Anonymkode: d08b2...d9f

[Gjest impressa]

Du må jo bare gjøre som du føler for! Drikk, fest, ha det gøy og studer det du vil studere. De aller fleste går vel litt lei både festing og studier på et tidspunkt, men hvorfor gi seg før du har gått lei?

[_popcorn_]

30 år, prøver få meg 2-3 turer til utlandet på festivaler hvert år, er ute på by/pub 1-3 dager i uken.
Jeg fullførte grad da jeg var 27, og har trygg og fast jobb, med god lønn nå, eier egen leilighet.
Kjenner flere på min alder som bor i kollektiv.  

Hverken jobben, leiligheten eller alderen legger grenser for hva jeg trives med på fritiden...
Det finnes ingen øvre aldersgrense for å dra på vennetur/festival. De fleste jeg reiser med er 30-40 år.

[Gladius Veritatis]

TS har rett. Livet er over etter fylte 26 år.

[caskerette]

Som flere svarer: Folk er forskjellig. Da jeg var på din alder, trodde jeg at jeg måtte passe inn i et "mønster" som jevnaldrende rundt meg hadde, men det ble liksom feil uansett, nettopp fordi jevnaldrende ikke hadde noe felles mønster. Javel, noen venninner flytter inn med kjæreste og begynner å få barn, det betyr ikke at alle 25-åringer gjør det. 

Jeg har mange venner nå på 40 og 50 som partajer og styrer på, og det har jeg gjort noen år også, men nå skal jeg bli drit-etablert på nytt og småbarnsmor igjen i kjerringalder. Det er ingen fasit!

[caskerette]

1 minutt siden, Gladius Veritatis skrev:

TS har rett. Livet er over etter fylte 26 år.

Bare ungdommen. Gamle folk kan også ha det gøy. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man sammenligne seg selv med andre hele tiden? Jeg er 26, er ikke ferdig med utdanning. Har en kjæreste 3 1/2 time unna og kunne ikke tenke meg å flytte dit enda. Har ikke planer om å få barn før om 5-6 år når alt er på stell. Skulle det derimot dukke opp en unge før så får jeg til det å. Det jeg mener er st du må gjøre det som gir DEG livsglede. Du kommer ikke til å få et bra liv dersom du skal følge strømmen når du egentlig vil noe helt annet  

Anonymkode: b0609...801

[Ild]

Gjør det du vil, og ikke tenk på hva andre måtte mene. Du forsørger deg selv og har det bra, det er mer enn bra nok!!

Personlig synes jeg du gir inntrykk av å være en topp person med sunne interesser 😉

Plutselig tar jeg en ny master selv, eller bytter karriære, og jeg er snart 40. 

[Inwe]

Jeg startet på bacheloren min når jeg var 24, de fleste var yngre enn meg, men også fler på egen alder. Kom i kontakt med folk i alle aldre. Har alltid følt meg yngre enn hva jeg er og drakk så ofte det lot seg gjøre frem til for et år siden da jeg møtte samboeren. Jeg blir straks 29. Grunnen til at jeg ikke drikker like ofte lenger er ikke at jeg har blitt eldre, men fordi livet forandret seg litt da jeg møtte han. Vi er fortsatt like "barnslige". 

[AnonymBruker]

Når jeg rundet 25 gikk jeg inn i det jeg vil kalle en "kvartlivskrise". Jeg følte meg ung, men samtidig voksen, og flere venninner begynte å få hus og barn. Jeg følte meg veldig mislykket uten å være i nærheten av det livet, i tillegg med en utdannelse jeg ikke ønsket jobb i. Det var litt tungt å se at så mange ble etablerte, og var i full jobb med god økonomi. Jeg begynte å studere til noe annet, og det har vist seg at det er dette jeg ønsker å jobbe med. Ting har begynt å falle mer på plass, og jeg trives med tilværelsen som student og uetablert. Jeg er dog litt mer etablert enn tidligere, med leilighet og kjæreste som kommer på besøk  Har etter denne kvartlivskrisen innsett at alle er forskjellige, og ting skjer i ulikt tempo ut ifra veldig mange faktorer. Man ser også det man er opptatt av. Da jeg fikk panikk for at jeg ikke var i nærheten av å få familie, så jeg kun folk med barnevogner og forelskede kjærestepar. Etterhvert har jeg sett at det også er veldig mange som er uetablerte folk som drar på byen og koser seg  Du må finne mening i det livet du har nå, og ikke lengte etter noe du ikke har  Det som skjer, det skjer. 

Anonymkode: d2581...61c

[AnonymBruker]

Jeg blir også 26. Alderen irriterer meg, ja. Det er en slik alder der jeg plutselig føler at ting bare gikk over. Det jeg har lært, men som jeg fremdeles sliter med å utføre, er å tenke at man skal klare å nyte og være I øyeblikket. Jeg har klart å slippe tanken om at noen skal se ned på meg for at jeg ikke har høyere utd. Så lenge jeg har en jobb jeg trives ed er ting greit. Jeg er også litt barnslig. Kan gjerne bo i kollektiv. Har ikke noe lyst på barn...

Anonymkode: f96b1...193