Avliving kjæledyr - være tilstede eller ikke

[AnonymBruker]

Var hos veterinær og fikk avlivet hunden vår i dag. Etter at han fikk sovemedisin og sovnet så gikk samboer ut mens jeg ble igjen når den fikk den siste sprøyta og var der helt til den pustet ut og hjertet hadde stanset. Etterpå har jeg sittet og tenkt mye på dette, om det var lurt å være der eller ikke. Om det betydde noe eller om jeg gjorde det for meg selv eller av et følt hensyn til hunden. Der og da føltes det ihvertfall riktig.

Har noen av dere andre opplevd dette og hvilke tanker har dere?

Anonymkode: ee968...a82

[Gjest Cicero]

Ulempen er jo at dyret merker det dersom du er opprørt og trist, og blir påvirket av det. 

[Jerry Lee]

Har vært der. Ufattelig vondt å se dyret dø.

Men jeg vet at å vite at dyret var redd og alene med fremmede i sine siste minutter hadde vært uutholdelig.

[Gjest 123Sol]

1 minutt siden, Jerry Lee skrev:

Har vært der. Ufattelig vondt å se dyret dø.

Men jeg vet at å vite at dyret var redd og alene med fremmede i sine siste minutter hadde vært uutholdelig.

Dette.

Syns det er ufattelig egoistisk og motbydelig hvis man bare forlater et dyr under avliving.

[AnonymBruker]

Å gå etter det har sovnet er jo greit. Noen dyr kan få litt dødsrykninger, og det kan jo være ekkelt for eier

Har avlivd en katt og var der hele tiden. Men jeg blir ikke hysterisk eller noe. Er ganske rolig, selv om jeg er trist

Anonymkode: f6023...f50

[wintergirl]

For det første så er jeg lei meg for tapet av deres hund, Ts  

Hvis du følte at det var riktig så var det nok også det. Ingen vet jo hva andre tenker uansett, men  tror du var en trøst for hunden din den siste timen. Å ha sine kjære nær er sikkert like kjærkomment for våre firbeinte venner, som det er for oss. 

Jeg også foretrekker å være med dyrene mine til de trekker siste pust. 

Endret 27. april 2017 av wintergirl

[Salka]

Jeg har vært med hele veien med både hesten og de to kattene jeg har mistet. Ufattelig vondt og helt jævlig, men samtidig skyldte jeg dem det og jeg hadde aldri klart å reise fra dem. Dessuten var de veldig knyttet til meg alle sammen. Det er det vondeste jeg har opplevd, men likevel kommer jeg til å være med alle mine dyr i fremtiden. Håper det blir veldig lenge til neste gang jeg må oppleve noe sånt.  

Kondolerer så mye over tapet av hunden, Ts.  

Endret 27. april 2017 av Salka

[wintergirl]

Akkurat nå, Salka skrev:

Jeg har vært med hele veien med både hesten og de to kattene jeg har mistet. Ufattelig vondt og helt jævlig, men samtidig skyldte jeg dem det og jeg hadde aldri klart å reise fra dem. Dessuten var de veldig knyttet til meg alle sammen. Det er det vondeste jeg har opplevd, men likevel kommer jeg til å være med alle mine dyr i fremtiden. Håper det blir veldig lenge til neste gang jeg må oppleve noe sånt.  

Det er like grusomt hver gang. Utrolig hvor glad man blir i dem. Det føles så ufattelig tomt når et kjært familiemedlem går bort 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig blir vi med på den siste reise.

Tror eks hunder som er gamle og syke, skjønner det er slutten. Hvem er så hjerter at du overlater hunden til veterinær, for så forlate det. Skjønner at de ønsker å gå ved siste sprøyte. Vi satt med hunden til den sovnet. Vi var lei oss,men vi pratet og beroliget den. 

Anonymkode: 63835...c40

[Ruccula]

Jeg har ikke vært der når katten eller hunden min ble avlivd (begge pga alderdom).  Jeg klarte rett og slett ikke,  hadde ikke klart å forholde meg rolig og det hadde ikke vært bra for dem.

Vi fikk veterinæren hjem til oss, så de døde i rolige, kjente omgivelser. Og hele resten av familien var der sammen med dem. Jeg var der hele dagen med dem,  men gikk før avlivningen. 

Jeg har to hunder nå, som jeg elsker høyere enn himmelen. Når de dør (om 50 år) vet jeg ikke om jeg klarer å være der. Men samtidig vet jeg at jeg er deres aller nærmeste og jeg bør være der. Men jeg begynner å grine må bare av å skrive dette... Nei, fy faen jeg orker ikke engang å tenke på det!!

[altflyter]

Selvsagt vil jeg være der. Hunden min har alltid vært der for meg. Selvsagt skal jeg være der for ham når han er redd og trekker sine siste pust. Noe annet er for meg veldig egoistisk.

[Jerry Lee]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig blir vi med på den siste reise.

Tror eks hunder som er gamle og syke, skjønner det er slutten. Hvem er så hjerter at du overlater hunden til veterinær, for så forlate det. Skjønner at de ønsker å gå ved siste sprøyte. Vi satt med hunden til den sovnet. Vi var lei oss,men vi pratet og beroliget den. 

Anonymkode: 63835...c40

Jeg fikk være alene med henne når det var over. Kanskje var denne veterinæren ekstra forståelsesfull...

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gått. Jeg er det tryggeste dyret har, så jeg hadde blitt.

Anonymkode: f2d5e...8ca

[wintergirl]

Du kan snu på det. Hadde du vært hardt skadd og døende, Så hadde hunden din også blitt hos deg. Faktisk ligget helt inntil deg og slikket deg, eller holdt hodet helt inntil ditt. Dyr skjønner hva døden er. 

[Ruccula]

Denne tråden er så forferdelig trist!!!  

[Persephone]

Hvis det føles riktig skal man selvfølgelig være der, men hvis man ikke orker tanken bør man heller ikke tvinges til å måtte være der. Jeg har ikke vært gjennom avliving av et dyr, men jeg var til stede da et veldig nært familiemedlem døde. Det er til nå det verste jeg har opplevd, både fysisk og psykisk, men jeg ville ikke vært foruten.

[Gjest kattehviskeren]

Oi, jeg har alltid tenkt at mannen min må ta den til dyrlegen, fordi jeg ikke kommer til å klare å oppføre meg rolig og normalt. Katten er nærmest meg, men også veldig tett på min mann. Nå fikk jeg litt å tenke på, dere tror den har best av at jeg blir med?
Det er forhåpentligvis også femti år til, som en skrev over, men er jo lurt å tenke litt på, selv om det er forferdelig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kattehviskeren skrev:

Oi, jeg har alltid tenkt at mannen min må ta den til dyrlegen, fordi jeg ikke kommer til å klare å oppføre meg rolig og normalt. Katten er nærmest meg, men også veldig tett på min mann. Nå fikk jeg litt å tenke på, dere tror den har best av at jeg blir med?
Det er forhåpentligvis også femti år til, som en skrev over, men er jo lurt å tenke litt på, selv om det er forferdelig.

Jeg mener at når man tar til seg et dyr har man plikt til å hjelpe og være tilgjengelig uansett situasjon. Død er den store ulempen med å ha dyr, men jeg mener det er feil å svikte på slutten.

Anonymkode: f2d5e...8ca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kattehviskeren skrev:

Oi, jeg har alltid tenkt at mannen min må ta den til dyrlegen, fordi jeg ikke kommer til å klare å oppføre meg rolig og normalt. Katten er nærmest meg, men også veldig tett på min mann. Nå fikk jeg litt å tenke på, dere tror den har best av at jeg blir med?
Det er forhåpentligvis også femti år til, som en skrev over, men er jo lurt å tenke litt på, selv om det er forferdelig.

Etter at katten min fikk bedøvelse klatret den opp om halsen min fordi den var redd. Han fikk litt for lav dose, tror jeg, for veterinæren måtte sette en sprøyte til. For meg hadde det vært utenkelig å ikke være der

 

Anonymkode: f6023...f50

[Gjest kattehviskeren]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Etter at katten min fikk bedøvelse klatret den opp om halsen min fordi den var redd. Han fikk litt for lav dose, tror jeg, for veterinæren måtte sette en sprøyte til. For meg hadde det vært utenkelig å ikke være der

 

Anonymkode: f6023...f50

Uff, så fælt! Men godt poeng. Fy søren, det der kommer til å bli tøft...