AnonymBruker Skrevet 27. april 2017 #1 Skrevet 27. april 2017 Noen som har erfaringer med dette? Hva slags utfordringer møtte dere på? Og hva var fordelene? Anonymkode: d3a2b...6f8
AnonymBruker Skrevet 27. april 2017 #2 Skrevet 27. april 2017 Folk som ikke klarer å bo i samme hus burde ikke få barn. Ærlig talt. Tenk på hva barnet ville ha måttet gå gjennom. Voks opp først. Anonymkode: 7f181...475 9
AnonymBruker Skrevet 27. april 2017 #3 Skrevet 27. april 2017 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Folk som ikke klarer å bo i samme hus burde ikke få barn. Ærlig talt. Tenk på hva barnet ville ha måttet gå gjennom. Voks opp først. Anonymkode: 7f181...475 Det samme som alle barn med skilte foreldre som fungerer veldig godt sammen ville gått gjennom? Anonymkode: d3a2b...6f8 3
AnonymBruker Skrevet 27. april 2017 #4 Skrevet 27. april 2017 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Folk som ikke klarer å bo i samme hus burde ikke få barn. Ærlig talt. Tenk på hva barnet ville ha måttet gå gjennom. Voks opp først. Anonymkode: 7f181...475 De som tror ekteskapsløfter skaper trygge rammer bør aldri få barn. Har mer tro på TS sin løsning. Anonymkode: 6b7e3...7b1 3
AnonymBruker Skrevet 28. april 2017 #5 Skrevet 28. april 2017 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Det samme som alle barn med skilte foreldre som fungerer veldig godt sammen ville gått gjennom? Anonymkode: d3a2b...6f8 Det er lite kult å ha skilte foreldre. Å bo halvveis i en koffert. Å måtte reise til den andre titt og ofte. Det kan fungere greit, men det er ikke akkurat et mål i seg selv. Om man er i et forhold med barn så bør man også bo sammen. Det beste og enkleste i de aller fleste tilfellene er at foreldrene bor sammen. Hilsen skilsmissebarn. Anonymkode: b6aaf...3a6 8
AnonymBruker Skrevet 28. april 2017 #6 Skrevet 28. april 2017 Hvis dere bor i samme hus, men forskjellige, samme rekkehus, e.l, så kanskje. Men å tvinge barn til å flytte frem og tilbake hele tiden er bare latterlig. Anonymkode: 08412...40d 3
Inwe Skrevet 28. april 2017 #7 Skrevet 28. april 2017 Tror det beste for barna er om mor og far bor sammen, så slipper de å ha to adresser/flytte frem og tilbake osv. Tror barn har lite forståelse for særbo til tross for at de vil at foreldrene skal være lykkelige, foreldrene er jo fortsatt sammen. Litt avhengig av alder da selvsagt. Virker som dere begge trenger alenetid. Hva med å bo et sted der det er mulig? Her har vi utstyrt det ene gjesterommet med TV, sofa og leseplass og det andre som er treningsrom. Nå gjør vi alt sammen da, men om han skal ha guttekveld er det deilig å trekke seg tilbake. Om man ikke har plass kan man feks innrede soverommet med en TV/lese/gaming sone så en kan trekke seg tilbake 2
AnonymBruker Skrevet 28. april 2017 #8 Skrevet 28. april 2017 Jeg tenker at det er som et samlivsbrudd for barnet. Det vil jo være vondt å ikke kunne ha begge foreldrene rundt seg når det er vant til det. Jeg tenker også at det skal ganske mye til at et forhold holder over tid om man ikke klarer å bo sammen. Irritasjoner og problemer blir ikke nødvendigvis borte med litt avstand, de kan faktisk øke. Det er enda viktigere at samarbeid og kommunikasjon fungerer i en setting der man ikke bor sammen. Anonymkode: dacff...fd3 3
AnonymBruker Skrevet 28. april 2017 #9 Skrevet 28. april 2017 2 timer siden, Inwe skrev: Tror det beste for barna er om mor og far bor sammen, så slipper de å ha to adresser/flytte frem og tilbake osv. Tror barn har lite forståelse for særbo til tross for at de vil at foreldrene skal være lykkelige, foreldrene er jo fortsatt sammen. Litt avhengig av alder da selvsagt. Virker som dere begge trenger alenetid. Hva med å bo et sted der det er mulig? Her har vi utstyrt det ene gjesterommet med TV, sofa og leseplass og det andre som er treningsrom. Nå gjør vi alt sammen da, men om han skal ha guttekveld er det deilig å trekke seg tilbake. Om man ikke har plass kan man feks innrede soverommet med en TV/lese/gaming sone så en kan trekke seg tilbake Tusen takk for godt svar! Vi har tenkt litt på denne løsningen ja, at begge har hvert sitt rom å trekke seg tilbake på, "problemet" er nok hovedsakelig meg, men han har heldigvis forståelse for det. Vil gjerne høre erfaringer med denne løsningen også om noen har, som er litt i samme situasjon. Anonymkode: d3a2b...6f8
AnonymBruker Skrevet 28. april 2017 #10 Skrevet 28. april 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at det er som et samlivsbrudd for barnet. Det vil jo være vondt å ikke kunne ha begge foreldrene rundt seg når det er vant til det. Jeg tenker også at det skal ganske mye til at et forhold holder over tid om man ikke klarer å bo sammen. Irritasjoner og problemer blir ikke nødvendigvis borte med litt avstand, de kan faktisk øke. Det er enda viktigere at samarbeid og kommunikasjon fungerer i en setting der man ikke bor sammen. Anonymkode: dacff...fd3 Det er nok ikke forholdet som er problemet, men mer det at jeg blir skikkelig sliten av å ha et annet menneske rundt meg døgnet rundt, det være seg hvem som helst(utenom barn da). Jeg er klar over at avstand også vil skape en del utfordringer, og det er derfor jeg ville blitt veldig glad om noen har erfaringer, eller løst det på andre måter. Anonymkode: d3a2b...6f8
Signora Skrevet 28. april 2017 #11 Skrevet 28. april 2017 (endret) Har ingen erfaringer med akkurat dette, men det kan jo absolutt være et godt skilsmisseforebyggende tiltak å ha større plass med egne soner som er mer privat. Hvis en skulle hatt to boliger, så tenker jeg at det da heller hadde vært best om barna bodde fast et sted, og at det da er foreldrene som i tilfelle flytter fram og tilbake til hybelen, slik noen skilte par prøver på. Endret 28. april 2017 av Signora
AnonymBruker Skrevet 28. april 2017 #12 Skrevet 28. april 2017 Det går jo an å dele en tomannsbolig hvor man har en dør mellom boenhetene i stua. Eventuelt dele et hus hvor en av dere bor i kjelleren, den andre i annen etasje, mens første etasje er felles for alle. Anonymkode: 3eca7...799 1
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #13 Skrevet 16. august 2019 Hvordan gikk det ts? Anonymkode: a1695...803
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #14 Skrevet 16. august 2019 Det er jo forskjell på samlivsbrudd og særbo. Er man særbo så er jo foreldre sammen og man reiser sammen med barna til den andre foreldre sitt hjem. Og det må jo være bedre at foreldrene velger en boform som gjør dem lykkelig, det er er bedre for ungene og det da. Anonymkode: 4e683...2f9 3
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #15 Skrevet 16. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er jo forskjell på samlivsbrudd og særbo. Er man særbo så er jo foreldre sammen og man reiser sammen med barna til den andre foreldre sitt hjem. Og det må jo være bedre at foreldrene velger en boform som gjør dem lykkelig, det er er bedre for ungene og det da. Anonymkode: 4e683...2f9 I høyeste grad. Ved særbo går barna imellom som det passer dem. Det er ingen elskere eller nye kjærester som skal skjules Anonymkode: b38b9...dac 2
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #16 Skrevet 16. august 2019 Vi er særboere med felles barn. Mest pga problemer med refinansiering/nytt lån og begge har for liten leilighet til å flytte inn hos den andre. Pluss at en av oss trenger mye plass til hjemmekontor, pluss at vi begge er introverte. Det går greit, men ville fungert bedre om vi hadde bodd nærmere hverandre. Vi krangler endel om vi er gjest hos hverandre eller hvordan vi kan bidra slik at det blir rettferdig for begge parter. Syns den biten er vanskeligst, egentlig. Men, fungerer ikke i lengden. Barnet vil være rundt vennene sine, ha sine faste ting osv. Vinner jeg i lotto kjøper jeg en stor kåk i 1-3 minutters gangavstand. Det hadde gjort ting enklere. Anonymkode: c2d84...dce
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #17 Skrevet 16. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Vi er særboere med felles barn. Mest pga problemer med refinansiering/nytt lån og begge har for liten leilighet til å flytte inn hos den andre. Pluss at en av oss trenger mye plass til hjemmekontor, pluss at vi begge er introverte. Det går greit, men ville fungert bedre om vi hadde bodd nærmere hverandre. Vi krangler endel om vi er gjest hos hverandre eller hvordan vi kan bidra slik at det blir rettferdig for begge parter. Syns den biten er vanskeligst, egentlig. Men, fungerer ikke i lengden. Barnet vil være rundt vennene sine, ha sine faste ting osv. Vinner jeg i lotto kjøper jeg en stor kåk i 1-3 minutters gangavstand. Det hadde gjort ting enklere. Anonymkode: c2d84...dce Du ville fortsatt hatt særbo? Anonymkode: b38b9...dac
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #18 Skrevet 16. august 2019 6 minutter siden, AnonymBruker said: Du ville fortsatt hatt særbo? Anonymkode: b38b9...dac Ja. Har egentlig ingen tro på kjærlighet. Vil ha minst mulig bindinger til partner. Barn er greit da vi er bra foreldre sammen. Anonymkode: c2d84...dce 1
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #19 Skrevet 16. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ja. Har egentlig ingen tro på kjærlighet. Vil ha minst mulig bindinger til partner. Barn er greit da vi er bra foreldre sammen. Anonymkode: c2d84...dce Men dere har sex osv? Altså er for et par å regne? Anonymkode: b38b9...dac
AnonymBruker Skrevet 16. august 2019 #20 Skrevet 16. august 2019 Ser dette er en tråd fra 2017, men vi har det sånn. Dvs, barna bor fast med meg, hele tiden, far har en hybel han sover på. Han pleier å sove her en natt på helg, og er ellers hjemme for å spise middag og leke litt med ungene hver ettermiddag, før han drar på hybelen igjen. Det verste med det er at man er alene om alt ansvaret, uten "godene" med å være fri og slippe en mann i tillegg.. Anonymkode: 0f9ee...560
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå