Jeg har issues

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang. Alt som skjer med meg nå bunner i en misnøye jeg har til livet. Utenfra tror jeg livet mitt ser ganske greit ut, jeg har hus, jeg har barn, jeg har jobb, jeg har mann, jeg har til og med hund! 

Inni meg derimot, er alt kaos (og har vært det en god stund). 

Jeg ble gravid midt i utdannelsen og har nå et barn på 1,5 år. Jeg mangler tre fag for å fullføre utdannelsen min. De tre jævligste fagene (som jeg typisk har hoppet over hvert år og tenkt "de tar jeg når jeg får litt bedre motivasjon og litt bedre tid"). 

Jeg har 600.000 i studielån. En bachelorgrad jeg ikke kan bruke fordi jeg mangler tre fag. Jobber ufaglært i en veldig krevende jobb hvor jeg ikke trives.

Fristen for å ta opp disse tre fagene til bachelorgraden min går ut i år. Hele meg er et følelsesmessig virrvarr, er enormt emosjonelt ustabil for tiden, men klarer meg utad greit føler jeg. Folk oppfatter meg heller som introvert, overhyggelig, ja, alt annet enn det jeg egentlig er. Er ganske god på å skjule det. Jeg klarer for eksempel ikke å sette meg ned å lese en bok. Er konstant stressa og urolig inni meg. 

Har likevel forsøkt (mitt beste, med tanke på hvor opptatt jeg er med barn og jobb og mitt indre emosjonelle følelsesliv) å lese meg opp til disse tre eksamene jeg må ta nå om et par uker. I dritvanskelige fag. Med null motivasjon. Ser nå at jeg kanskje kan klare å bestå det ene, men at de to andre er så utrolig uforståelige. 

Jeg er så lei av å være misfornøyd med alt, men jeg klarer ikke å ta tak i ting. Jeg føler oppriktig talt (jeg vet det ikke stemmer..) at alle rundt meg, kollegaer, venner, familie, misliker meg og synes jeg er rar. Jeg føler at samboeren min er en raring (det er han delvis), at ingen liker barnet mitt fordi han er så lik meg. Jeg har så lyst på hjelp. Kunne ønske jeg bare kunne bestått disse fagene men hver gang jeg setter meg ned så "Klikker" det inni meg, jeg blir så sur og irritert. 

Jeg prøver mitt beste å ha en maske ovenfor barnet mitt, og egentlig alle andre, men inni meg brister det daglig. 

Hva ville dere som leser dette gjort i min situasjon? Bare stått på med lesing når jeg kan i to uker nå og følt meg jævlig, irritabel, og mest sannsynlig ikke bestått to av fagene likevel? Er helt i villrede.. 

Anonymkode: db61e...348

[AnonymBruker]

Jeg har vært der. Få hjelp av venner og familie og mann de to neste ukene. Få sykemelding fra jobb, og kjør på med lesing.  Du har sannsynligvis gått på en smell, og det lureste ville ha  vært å ta det helt med ro en stund, men siden dette er siste sjangs for å fullføre studie og det er kun 2 uker igjen, vil det være lurt å prøve å få det gjort!  Stå på!! Dette kommer til å ordne seg!  Bare husk for senere tider at du ikke MÅ klare alt selv!  

Anonymkode: 4336d...a73

[AnonymBruker]

To uker, så er du i mål!

Hva om du kutter ut nå, driter i de to eksamenene og tar bare den ene. Hvordan tror du det vil føles om tre uker? Du vet sikkert svaret selv: hengemyren du er i vil bare bli enda dypere.

Ta deg fri fra ALT annet enn eksamensforberedelsene! Finn en ting som du synes er veldig gøy: trene/ går tur/ se netflix/ spise pizza eller lignende. Så setter du en av de tingene som motivasjon for å lese x antall timer.

To uker, det er unntakstilstand, tenk så deilig det blir etterpå  Ikke bekymre deg for stryk FØR du har tatt eksamen, det kan du gjøre etterpå, nå må du fokusere på forberedelser.

To uker, tenk så fort de to forrige ukene forsvant, sånn blir disse to også når de er overstått.

Lykke til  

Anonymkode: f8e5d...393