kommunikasjon mellom foreldre

[AnonymBruker]

Han jobber 100%,1 barn i bhg, og jeg er student og jobber deltid. Forholdet hangler, men en av grunnene er kommunikasjon. Og den er så dårlig! om vi har snakket om å dra et sted, så kan han bare stikke med barnet, og sitter der å venter i bilen, mens feks jeg går å leter. Om jeg kommenterer mangelen på kommunikasjon, så skylder han på at barnet sa de skulle gå uten å si ifra etc. Det hadde vært så deilig om han bare innrømte at ja ok, forstår du ble irritert. det var dårlig kommunikasjon, men jeg får bare mutt stillhet tilbake.

Jeg vet aldri når han er hjemme etter jobb heller. eller om hva fremtiden kan bringe. Greit nok, ingen vet hva fremtiden har i vente, men man kan vel snakke om den? Og om hva man ønsker seg? Men planlegging er big nope. tar alt på sparket helst uten å snakke sammen..

Livet er lettere om jeg lever som om han ikke kommer eller ikke er der for da orker jeg liksom mer og er innstilt på å greie meg alene, men det skal vel ikke være sånn når man lever sammen som en familie..  Man skal liksom aldri snakke om problemer, det er så "negativt" og er klaging. Det orker han ikke. 5 år med dette her og jeg holder på å bli tullerusk.  

Anonymkode: 0457b...463

[AnonymBruker]

Virker som om ham provoserer med vilje.

Anonymkode: b1bfd...a7a