Hva er rett i en slik situasjon?

[AnonymBruker]

far og mor har gått fra hverandre for flere år siden, de har et barn sammen som nå er i førskolealder. far har fått seg ny partner etter samlivsbruddet, de har vært sammen i noen år og er samboere. barnet bor 50/50 hos far og mor. etter 3 år begynte ny partner og ta del i barneoppdragelsen, noe mor ikke liker. mor har generelt vansker med å forholde seg til den nye partneren og derfor også vanskeligheter med å forholde seg til regler som er i huset hos far og ny partner. hos mor får barnet stort sett gjøre som han vil, ingen regler, brus og godteri i hverdagen, barnet blir behandlet som mors venn og delvis psykolog. mor kan sitte å fortelle barnet at hun føler at hun syns det er vanskelig at fars nye partner skal være med å bestemme husregler i dems hjem (ny partner og far´s hjem). mor snakker også ofte nedlatende om fars partner til barnet og blir sint om barnet uttrykker noen form for kjærlighet til denne partneren. Situasjonen er meget frustrerende å slitsom fordi mor vil kontrollerer hvordan far og partner styrer ting hos dem og ønsker generelt å kontrollere alt som har med dem å gjøre. utelater ny partner fra bursdager og andre høytidsdager, blir aggressiv om fars partner dukker opp med far på ting som har med barnet å gjøre. Barnet tørr ikke lenger å uttrykke noen positive følelser om fars partner fordi moren blir sur. far og partner er bekymret for at denne gutten blir følelsesmessig lekt med av mor da mor spiller mye på barnets følelser. Hva er egentlig rett å gjøre i en slik situasjon? er det rett at barnet skal involveres i mors drittsnakking og følelser om faren og den nye partneren hans? mor truer ofte med å trekke inn ulike instanser fordi fars partner "er i veien for henne", men trekker det tilbake når det kommer til stykke.

det er litt vanskelig å formulere alt da dette er greit å anonymisere så mye som mulig i fare for at andre skal kjenne igjen situasjonen, men spør gjerne om jeg legger ting frem på en uklar måte.

Anonymkode: fdff2...b3a

[AnonymBruker]

Hvem er du oppi dette som tilsynelatene vet fryktelig mye om hvordan mor og barn har det? 

Er det barnet som forteller, og hvordan vekter man eventuelt en slik fremstilling fra et førskolebarn?

Anonymkode: fd12c...e2d

[AnonymBruker]

jeg er fars partner, derfor vet jeg så mye. de snakker ofte i telefonen på høytaler så jeg hører alt mor sier, samt at jeg har kjent dette barnet halve livet å vet at han ikke bare nevner ulike situasjoner og samtaler helt ut av det blå. han er ingen "lur" unge. når jeg sier lur mener jeg som i en luring som finner på mye sprell og oppspinn.
 

må legge til at ingenting av det jeg gjør er godt nok, mor klager alltid. får ikke ungen være med meg til byen uten far så er det galt, men tar jeg med guttungen til byen uten far så blir det et drama uten like fordi jeg oppfører meg som guttens mor ved å finne på ting alene med han. å sånn går dagene, hver eneste dag er det noe nytt jeg har gjort "galt" som blir galt uansett hvordan en vrir og vender på det.

Anonymkode: fdff2...b3a

[Kontormus]

Etter tre linjer var det lett og forstå at innlegget er svært tendensiøst skrevet - av en stemor!

[Frøken_fjong1]

Jeg skjønte også at det var stemor som skrev, men ser ikke noe feil med det. 

Her bør far enten ta en alvorsprat med mor alene eller så bør han bestille time gjennom familievernkontoret . Det er ikke riktig av mor å oppføre seg slik hun gjør. 

Forstår ikke hva det er med damer som ikke takler at fedrene til barna deres får nye partnere. 

[AnonymBruker]

Far har prøvd å snakke med mor om dette, men det virker ikke til å gå inn. Mor er i følge far ei som er vant til å få vilja si ved å snakke den til seg, o dere skjønner. Jeg blander meg ALDRI inn i deres samtaler eller deres konflikter. Det eneste jeg vil er at denne gutten skal ha det bra. Etter at vi innførte "nye regler" her er han så mye roligere å lettere å ha med å gjøre. Det virker også til at han har det bedre med seg selv når han er her, men blir veldig usikker når mor kommer innom å hun prater om hvordan ting skal være. Hu har også sagt at hun å gutten skal ta en prat om hvordan ting bør være her og der, ikke med oss (far), men gutten. det bekymrer meg fordi hun spiller så mye på hans følelser.

Av regler jeg har lagt til her er at vi leser til han hver kveld, da får han bekreftet at vi vil at han skal få en god og rolig avslutning på dagen, og at han skal være i fokus. Vi har lagt til flere goder, men også grenser. Klare tydelig grenser og regler som følger den vanlige hverdagsfolkeskikken og høfligheten. Jeg har også begynt å si ifra om ting som ikke er greit, å etter at jeg tok del i oppdragelsen virker han tryggere på meg. Far har sagt til han at han må ikke være redd for å si at han er glad i meg, men da svarer han at hvis han sier det så blir mamma sint. Det er også, i mine øyne bekymringsverdig.

jeg sier ikke at alt vi gjør her er rett og at alt hu gjør der er feil. Vi gjør nok både rett og galt begge parter, problemet er at hun har ikke selvinnsikt å har lagt sitt hat på meg. hun kan sitte til faren å slenge masse dritt om meg, men jeg synker aldri ned på hennes nivå å tar igjen, jeg overser å gir hun inntrykk av at for min del er det revnende likegyldig hva hun mener om meg. Det at jeg er så rolig å behersket provoserer hun nok ytterligere. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innleggene her, trenger bare å få luftet ut til utenforstående. Det er sikkert mange ting jeg kan gjøre bedre også, å det er ikke feil å få noen tips på veien. Mor tror jeg vil ta over hennes rolle, men for det første har jeg ingen ønsker om dette, for det andre er det umulig, en mor er en mor uansett, jeg kan aldri ta hennes plass. Det eneste jeg ønsker er at gutten skal ha det bra.

Anonymkode: fdff2...b3a

[Frøken_fjong1]

Siden han har prøvd å snakke med henne uten bedring , så be han kontakte familievernkontoret . Men han bør kanskje først ha en time der uten henne, så han kan fortelle hvordan ting er, og hvordan de på neste time sammen med mor kan legge dette frem på best mulig måte, for å ikke skape mer konflikt enn nødvendig . Men samtidig må noe gjøres, for gutten sin del . 

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk bekymret i forhold til gutten. Men det er nå meg. Jeg har nevnt dette for far, å sagt at for min del ville jeg fått tak i noen gutten kunne prate med, som står utenfor. For jeg er veldig nysgjerrig på hvordan han har det begge plassene. Han tørr ikke si til mor at han har det fint her å koser seg, fordi mor blir sint, det fører igjen til at han er redd for å si hva han tenker å føler her hos oss fordi han sikkert er redd for at vi skal bli sinte om han sier f.eks at han syns det er vanskelig at jeg har begynt å si ifra om rett å galt her hjemme. Det virker jo ikke sånn, men bare for å ta frem et eksempel. Jeg tror han er redd for å uttrykke følelser generelt fordi han er redd for å såre og redd for reaksjonene. Men der igjen, hvem bør han kontakte å hvordan skal han legge det frem? Vi vil jo ikke at moren skal settes i dårlig lys, for hun gjør nok så godt hun kan, det er bare at hun legger ting frem så det skal virke som det er for guttungens beste, men jeg som ser ting utenfra ser jo klart og tydelig at det kun er for seg selv og sine følelser. Gutten vil at jeg skal være med på bursdagsfeiringen hans blandt annet, men mor mener at det er kun hun og fars oppgave, å spiller på fars følelser konstant så far skal tro at det beste for gutten er at jeg ikke deltar. De pleier å dra ut å spise for å feire han på bursdagen. Jeg har føyd meg etter mors ønsker, men nå er snart jeg å far gift, så moren bør snart forstå at hun ikke kan styre alt lenger. Jeg forøvrig legger aldri frem ting på en krenkende måte ovenfor hverken far eller mor, når jeg legger frem bekymringer og tanker rundt barnet er det tydelig at det er gutten jeg står bak, ikke verken den ene eller andre forelderen.
Den steforelderrollen er ikke så enkel alltid  

Far har sagt at han ikke tror han kan kontakte familieverkontoret fordi det er for meklingsavtaler. Men det stemmer kanskje ikke at det kun er det de er til da? Det virker hvertfall positivt. Kanskje vi kan finne en løsning som gjør guttens hverdag enklere. Det hadde jo vært topp!

Anonymkode: fdff2...b3a

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Kontormus skrev:

Etter tre linjer var det lett og forstå at innlegget er svært tendensiøst skrevet - av en stemor!

Det er ikke noe jeg prøvde å legge skjul på heller. Men mente du at det var noe galt i det at en stemor ber om råd til situasjoner? Vi jobber da for barna her, noen av oss hvertfall  

Anonymkode: fdff2...b3a

[Frøken_fjong1]

Familievernkontoret kan brukes til de problemene der. Så det er bare for far å ringe de og be om time 👍🏼 

Lykke til . Håper det ordner seg for gutten . 

[AnonymBruker]

Takk for gode tips, skal ta det videre til far 
Jeg håper det jeg også! Ting har bedret seg mye hos oss hvertfall. Før var han oppe utallige ganger etter at han hadde lagt seg for å drikke, tisse o.l. Klart, det er vanlig å gjøre sånt innimellom eller i perioder, men det har vært sånn så lenge jeg har vært inne i bildet, å det er jo noen år. Han sovnet aldri før langt etter midnatt uansett hvor sliten han var etter barnehage/skole og aktiviteter, sov sjeldent hele natta selv om han er skolegutt. Nå er han meget sjeldent oppe etter at han har lagt seg, sovner som en stein etter bare et kvarters tid å sover hele natta. Det virker som han er mer fornøyd og tilfreds. Jeg ønsker bare at han skal ha den tilfredsheten hele tiden, for da kommer den generelle tryggheten til hverdagen også  

Anonymkode: fdff2...b3a

[Kontormus]

1 time siden, Kontormus skrev:

Etter tre linjer var det lett og forstå at innlegget er svært tendensiøst skrevet - av en stemor!

I utgangspunktet skal man være svært forsiktig med å innføre regler for stebarn. Særlig om det betyr et strengere regime i det ene hjemmet. Det er selve oppskriften på å torpedere forholdet til alle involverte. 

Men holder med de som foreslår time hos FVK. Det betyr ikke mekling, bare at dere får en fornuftig og objektiv ordstyrer som kan komme med forslag til hvordan ting kan løses. Jeg har selv god erfaring med dem. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Kontormus skrev:

I utgangspunktet skal man være svært forsiktig med å innføre regler for stebarn. Særlig om det betyr et strengere regime i det ene hjemmet. Det er selve oppskriften på å torpedere forholdet til alle involverte. 

Men holder med de som foreslår time hos FVK. Det betyr ikke mekling, bare at dere får en fornuftig og objektiv ordstyrer som kan komme med forslag til hvordan ting kan løses. Jeg har selv god erfaring med dem. 

Klart man skal være forsiktig med å innføre nye regler, jeg er helt enig! Men jeg har vært til stede halve livet til gutten, han kjenner meg godt å etter så mange PR er det på tide at vi har noen felles husregler syns jeg🙂

Anonymkode: fdff2...b3a

[Kontormus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Klart man skal være forsiktig med å innføre nye regler, jeg er helt enig! Men jeg har vært til stede halve livet til gutten, han kjenner meg godt å etter så mange PR er det på tide at vi har noen felles husregler syns jeg🙂

Anonymkode: fdff2...b3a

Det syns du ja. Ikke at jeg er noen fan av vanskelige mødre, men prøv å sette deg i hennes situasjon. Du vil endre regler i hennes hjem for å ivareta dine interesser. Det blir det sjelden god stemning av. 

La foreldrene finne ut av det, eventuelt bruk litt list eller FVK.

[AnonymBruker]

Er det slik at far er litt udugelig og tar avstand for å la kvinnene organisere? Og så har man et delt hjem, hvor mor ikke orker / er udugelig eller ikke vil være den strenge som må organisere og lage regler slik at barnet misliker å være hos henne. Og så har vi TS som er ny i familien, og må forholde seg til mor som ikke orker og far som ikke gidder, og så prøver hun å sette regler og systemer fordi hun må tross alt leve et liv med et barn i hus, som behøver rammer og regler. Da far og mor selv ikke greier å skape rammer og regler så tråkker stemor på tærne til mor som sliter med å forholde seg til en fremmed som skal leve sammen med hennes barn uten at hun kjenner personen. 

Dette er livet dere har valgt, så dere voksne for versegod begynne å kommunisere for barnet sin skyld. Ta et møte alle sammen, så kommer dere til en enighet. Skal ste mor få lov til å ta med barnet i byen alene? ja eller nei. skal ste mor få lov å legge barnet? skal ste mor hente? eller skal far hente i bhg hver når barnet er på samvær. leggetider, middager osv, lage rammer for ALT dere har konflikter om. kommunikasjon. 

Om dere vil det eller ei, så må dere alle innse at dere er en gruppe med mennesker som skal være trygge omsorgspersoner for ET barn, og sånn er det. da MÅ dere snakke sammen som voksne. Se for deg at det er en jobb og at dere skal jobbe sammen, som i en jobbsituasjon. for resten av livet.

Det er den eneste løsningen jeg kan se for meg da.

Anonymkode: 48f1d...905

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg er fars partner, derfor vet jeg så mye. de snakker ofte i telefonen på høytaler så jeg hører alt mor sier, samt at jeg har kjent dette barnet halve livet å vet at han ikke bare nevner ulike situasjoner og samtaler helt ut av det blå. han er ingen "lur" unge. når jeg sier lur mener jeg som i en luring som finner på mye sprell og oppspinn.
 

må legge til at ingenting av det jeg gjør er godt nok, mor klager alltid. får ikke ungen være med meg til byen uten far så er det galt, men tar jeg med guttungen til byen uten far så blir det et drama uten like fordi jeg oppfører meg som guttens mor ved å finne på ting alene med han. å sånn går dagene, hver eneste dag er det noe nytt jeg har gjort "galt" som blir galt uansett hvordan en vrir og vender på det.

Anonymkode: fdff2...b3a

Du kan umulig vite alt det du oppgir å vite i hi uten å avlytte mor 24/7 noe du nepper gjør. 

Snakk med barnets far, han er barnets forelder ikke du. 

Anonymkode: fd12c...e2d

[AnonymBruker]

Dette er noe dere voksne bør finne ut av sammen. Jeg synes det er ok at barna kan ha ulike regler hos hver av foreldrene, men ikke at den ene bestemmer hvordan reglene skal være hos den andre.

Anonymkode: 287c2...65d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at far er litt udugelig og tar avstand for å la kvinnene organisere? Og så har man et delt hjem, hvor mor ikke orker / er udugelig eller ikke vil være den strenge som må organisere og lage regler slik at barnet misliker å være hos henne. Og så har vi TS som er ny i familien, og må forholde seg til mor som ikke orker og far som ikke gidder, og så prøver hun å sette regler og systemer fordi hun må tross alt leve et liv med et barn i hus, som behøver rammer og regler. Da far og mor selv ikke greier å skape rammer og regler så tråkker stemor på tærne til mor som sliter med å forholde seg til en fremmed som skal leve sammen med hennes barn uten at hun kjenner personen. 

Dette er livet dere har valgt, så dere voksne for versegod begynne å kommunisere for barnet sin skyld. Ta et møte alle sammen, så kommer dere til en enighet. Skal ste mor få lov til å ta med barnet i byen alene? ja eller nei. skal ste mor få lov å legge barnet? skal ste mor hente? eller skal far hente i bhg hver når barnet er på samvær. leggetider, middager osv, lage rammer for ALT dere har konflikter om. kommunikasjon. 

Om dere vil det eller ei, så må dere alle innse at dere er en gruppe med mennesker som skal være trygge omsorgspersoner for ET barn, og sånn er det. da MÅ dere snakke sammen som voksne. Se for deg at det er en jobb og at dere skal jobbe sammen, som i en jobbsituasjon. for resten av livet.

Det er den eneste løsningen jeg kan se for meg da.

Anonymkode: 48f1d...905

For det første, jeg er IKKE ny i familien, jeg har vært i barnets liv i 6 år  å for det andre er ikke far udugelig, heldigvis!  
Det er først nå jeg har begynt å sette regler og grenser fordi vi selv prøver skal ha barn, da er det greit at de vil ha samme regler for begge barna, det er hvertfall min mening. Jeg har vokst opp med en stemor som var helt fantastisk, aldri noe forskjell på meg og hennes eget barn, alltid trygge faste rammer og regler. Om mor føler jeg tråkker hun på tærne ved å innføre regler så får det være opp til henne. Jeg har føyd meg i alle år, latt mor få bestemme når jeg skal få være til stede å ikke, men hun kan ikke få fortsette slik når situasjonen er den at vi skal ha et barn. Skal ikke jeg og vårt barn få ta del i guttens hverdagsliv fordi mor ikke liker det da? Det går jo ikke

Jeg har prøvd å foreslå en samtale på familievernkontoret eller noe lignende, men mor nekter. Jeg aner ikke hvorfor. 

Men det går forsåvidt ann å bestille time til mekling hver for oss slik at hun slipper å sitte i samme rom som meg, da det tydeligvis er ett problem  

Takk for et utfyllende svar. Jeg skjønner at dette er et tema som engasjerer mange. derfor vegrer jeg meg for å lage slike debatter selv som anonym. Vi steforeldre blir veldig raskt feid bort og sett på som de slemme. Føler jeg da. 
Men klart vi må samarbeide, det er barnets liv og hverdag som er i fokus, ikke oss andre. Men det ser ut til at mor mener det er annerledes, ikke skjønner jeg hvorfor. 

Anonymkode: fdff2...b3a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe dere voksne bør finne ut av sammen. Jeg synes det er ok at barna kan ha ulike regler hos hver av foreldrene, men ikke at den ene bestemmer hvordan reglene skal være hos den andre.

Anonymkode: 287c2...65d

Det er ingen som bestemmer hvordan regler den andre skal ha, men vi har bestemt hvordan ting skal være hos oss, å det fungerer kjempe fint  Mor derimot prøver å få alt å si når det kommer til våre regler, hakker ned på alt selv om det er tydelig forskjell på barnet, den positive veien.

Anonymkode: fdff2...b3a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan umulig vite alt det du oppgir å vite i hi uten å avlytte mor 24/7 noe du nepper gjør. 

Snakk med barnets far, han er barnets forelder ikke du. 

Anonymkode: fd12c...e2d

Nei, jeg har heldigvis bedre ting å finne på enn å overvåke mor. Men jeg har en mann og hans barn som forteller meg ting. Gutten blir fortvila fordi han syns mor er urettferdig mot meg.
Det er far jeg snakker meg, jeg har ingen kommunikasjon med mor. Der er kommunikasjonen hennes enveis da det eneste hun gjør når hun snakker til meg er å fortelle meg hvor udugelig jeg er å at faren til barnet aldri burde involvert seg med meg. Kjempe hyggelig dame mao  Jeg gidder ikke svare annet enn at om alt hun sier til meg å om meg får hun til å føle seg bedre, så skal hun med glede få fortsette med det.

Anonymkode: fdff2...b3a