Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vær så snill, kom med gode, saklige kommentarer. Dette betyr enormt mye for meg.

 

Det ble, for en tid tilbake, fremmet tiltak for å bli kvitt mobbing. Titusener gav forslag som å tvinge mobberen til å bytte skole og la skolene betale for seg tommelen opp på Facebook, og politikerne ble rost opp i skyene. Som svar på dette ble det publisert flere leserinnlegg fra tidligere mobbeofre som ønsket å vise tiltakenes bakside. De sa som jeg hadde sagt lenge, at dette heller ville få mobbeofre til å tie, fordi dette gjorde mobbeofrene til byrder, både økonomisk og sosialt.

 

Til tross for disse innleggene, og til tross for at mange sier de ønsker det beste for mobbeofrene, blir aldri dette tatt hensyn til. Ei heller da det 26. april 2017 ble publisert en artikkel om at Drammen skulle iverksette tiltak førstnevnte tiltak. På få timer hadde over tusen mennesker likt artikkelen, og flere hadde applaudert byen for dens gjerning.

 

Det var trist å måtte lese responsen jeg fikk da jeg sa ifra. Jeg følte meg like verdiløs som da jeg var mobbeoffer og måtte samtykke til alle tiltakene som ble iverksatt, selv hvor skadelige de var. Mobbingen ble verre, og jeg var på nippet til selvmord.

 

Poenget er at jeg, nesten seks år etter mobbingen, fortsatt sitter igjen med grusomme minner fra den tiden: fra hendelser som jeg ikke kunne forhindret, men også fra mobbing som kunne vært lindret hvis jeg ikke hadde sagt ifra. Jeg angrer på at jeg sa ifra, det var kjempetøft selv den gang.

 

Jeg er, med disse tiltakene, redd for at det skal bli enda vanskeligere å si ifra, og at vi kun blir kvitt mobbingen på papiret. For hvem vil vel si ifra når de vet det ikke blir bedre på nitti dager og skolen må betale, eller hvis mobberen må bytte skole og du blir lynsjet fordi du sendte vennene deres avgårde? Jeg hadde aldri sagt ifra i hvert fall. 

 

Så, til spørsmålet: hvorfor bryr ikke flere seg om å lytte?

 

  • 2 måneder senere...
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Etter drøye tre måneder står denne tråden fortsatt ubesvart, fortsatt uten støttende ord (eller kritikk). Jeg forstår dette kanskje er svært kontroversielt, eller det er en bred enighet om hva slags tiltak som er gode å iverksette for å bli kvitt mobbing. 

Jeg sletter kanskje tråden, fordi jeg orker ikke å måtte se den i oversikten over innleggene mine. Det minner om at få bryr seg. For hva er vel jeg verdt i denne debatten? 

AnonymBruker
Skrevet

 

Anonymkode: da788...ce5

AnonymBruker
Skrevet

 

Anonymkode: da788...ce5

AnonymBruker
Skrevet

 

Anonymkode: da788...ce5

Skrevet

Jeg synes du hadde fornuftige refleksjoner rundt mobbing, som jeg ikke har tenkt på før. Så takk for det! Jeg har (som mange andre) tenkt at bøter og flytting av mobberen (og IKKE mobbeofferet) er rette veien å gå. Men som du sier har også disse tiltakene en bakside. Hva tenker du er effektive tiltake for å få slutt på mobbing? 

Skrevet

Jeg skulle gjerne kommet med mottiltak, men jeg er dessverre litt rådvill i denne saken. Jeg vet det ikke lover godt for en videre argumentasjon fra min side, men jeg håper det likevel kan bli en dialog i stedet for at mange går enstemmig inn for å iverksette tiltak som primært støttes av noen som ikke vet hvordan det er å være mobbeoffer. 

Etter det jeg erfarte var det absolutt ingen konsekvenser av mobbingen: ikke på barneskolen og ikke på ungdomsskolen. Jeg tror hovedgrunnen til dette var min egen status. Det merket jeg særlig på ungdomsskolen. Så lenge jeg ikke hadde høy status, hadde mange venner og var populær, spilte det liten rolle hva jeg gikk gjennom. Det tror jeg også er hovedproblemet hva det gjelder mobbing, både i skolen og på sosiale medier (samt i jobbsammenheng og andre sosiale arenaer). Det er for greit å slenge dritt om og til hverandre uten at det får særlig konsekvenser, særlig om overnevnte kriterier vedrørende popularitet er møtt. 

 

Det betyr fint lite hva skolen gjør for å hindre mobbing hvis det slår tilbake på mobbeofferet, og hvis ikke det får sosiale konsekvenser for mobberne. Så lenge mobberne er like populære (i de tilfellene hvor de er det) vil ikke disse tiltakene fungere. 

I de tilfellene hvor mobberne sliter selv, enten det er hjemme, på skolen eller sosialt, bør vi kanskje prøve å hjelpe dem. Kanskje sprøtt at jeg som ønsket mobberne mine langt vekk da de mobbet meg sier dette, men jeg lærte at de hadde sine problemer og, selv om jeg ikke lot noen bagatellisere mine problemer på grunn av det, tror jeg mange trenger oppmerksomhet og hjelp.

AnonymBruker
Skrevet

Noe må man jo gjøre for å få slutt på mobbing der det skjer, så hvis det ikke skal løses med ansvarliggjøring av skolene og flytting av mobberne så må vi finne andre løsninger. Jeg forstår argumentene dine mot disse tiltakene, men det finnes gode argumenter for tiltakene også. Selv om du har vært mobbeoffer, sitter ikke du alene på fasiten for hva som er riktig. Jeg har selv også vært mobbet. I mitt tilfelle var det jeg som måtte bytte skole for å få slutt på mobbingen. Det førte til at jeg gradvis mistet vennene mine også. Jeg fikk jo nye venner på den nye skolen, men mistet vennene i nærmiljøet. Jeg mener det hade vært mye mer retferdig om mobberen hadde måttet bytte skole. Det var han som skapte et problem, ikke jeg, og han hadde dermed muligheten til å slippe skolebyttet, rett og slett ved å slutte å mobbe.

Likevel forstår jeg at det i en del tilfeller vil være lite hensiktsmessig å flytte mobberen, fordi miljøet som mobbingen foregår i kan være generelt dårlig, og mobbeofferet risikerer, slik du beskriver, å komme dårligere ut av det etter at mobberen er flyttet. I en del tilfeller er det jo også mange mobbere, og kanskje vanskelig å finne ut av hvem som egentlig er roten til problemet. I de tilfellene vil flytting av mobber være et dårlig tiltak. Men det at tiltaket ikke vil være godt i alle situasjoner betyr ikke at det ikke vil være godt i noen situasjoner. Derfor mener jeg at det bør ligge der som en del av "verktøykassa". Så bør man være fleksibel på hvilke tiltak som skal benyttes i de ulike situasjonene.

 

Anonymkode: 3659d...02a

AnonymBruker
Skrevet

Et annet problem med å flytte mobbere er at da flyttes bare problemet. Mobberen begynner å mobbe noen i den nye klassen. Har sett dette selv. Jobber på en skole hvor vi har fått inn en som har blitt flyttet. Jeg kjenner ikke dette barnet veldig godt, men vet at det ligger mer bak enn det blir tatt tak i. Store problemer som bare blir "flyttet rundt".

Noe av problemet her er at foreldre er lite med på banen også. Dårlig oppdragelse hjemmefra, jobber i mot skolen og sånne ting.

En får ikke jobbet med tiltak via ppt/bup hvis foreldre nekter. 

Intensiv og hyppig kursing i sosial kompetanse for både barn og foreldre ville funket mener jeg. Ta barna ut av skolen en periode og send dem på "leir", med oppfølging etterpå. Tiltakene som blir gjort i klasserom er bare å sette inn en ekstra assistent noen timer i uka, og "guttemøter" og "jentemøter". Det hjelper litt, men ikke nok.

Evt sett av en periode for hele klassen der det intensivt jobbes med klassemiljø, HELT til det er i orden. Skjærer det seg, starter man på nytt! Så DRITER man i norsk, engelsk og matte i mellomtiden. Det hjelper ikke om Kari er en kløpper i matte hvis hu er en jævlig person liksom. 

Anonymkode: 77534...4dd

AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener at man bør omdefinere "mobbing i skolen" til "vold i skolen" som er en mer korrekt beskrivelse. I saker hvor dette pågår over lang tid bør man holde mobbere og foreldrene deres ansvarlige ved å anmelde til politiet og/eller sende bekymringsmelding til barnevernet. Mobbe-begrepet tar vekk alvorligheten ved det som faktisk foregår. Folk som krenker og trakkaserer andre utøver vold.

Anonymkode: 8f3e1...c30

  • Liker 1
Skrevet

Jeg husker vi hadde "jente- og guttemøter" på barneskolen. Jeg vet lite om hva som var tema for sistnevnte, men "jentemøtene" besto av mekling mellom flere jenter i diverse mobbesaker, hvor jentene snakket dritt om og til hverandre. Det hjalp lite, det gikk hardere ut over den som hadde sagt ifra, enten det var barnets foreldre eller barnet selv.

 

Angående hvorvidt det skal bli en politisak eller ikke, tror jeg neppe det hjelper. Jeg tror de færreste ønsker å gå gjennom en slik prosess over mobbing (over noe som helst egentlig). Jeg tror det også vil bli en "konkurranse" om hvem som har det verst, hvor en bredere dokumentasjon av skadeomfang kan gi strengere straff og høyere erstatningskrav. Det vil bety at vi vurderer alvoret av mobbingen ut ifra mobbeofferets fysiske tilstand, noe som neglisjerer mange mobbeofre. Jeg håper derimot at om det i teorien får konsekvenser liknende lovbrudd vil det bli sett på som et mer alvorlig problem enn det det blir. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...