AnonymBruker Skrevet 26. april 2017 #1 Skrevet 26. april 2017 Jeg bruker vanligvis ikke å spørre om personlige råd her, men denne situasjonen er veldig vanskelig for meg, spesielt siden jeg ikke kan snakke med noen andre om det heller, og derfor velger jeg å spørre her. Jeg og mannen min hadde en lang samtalen i går der han fortalte meg at han følte han var født som feil kjønn, altså at han egentlig burde vært født jente/kvinne. Det synes jeg er veldig vondt å høre, for jeg tenker på hvordan han har bært på den hemmeligheten i så mange år, uten å ha noen å fortelle det til. Det synes jeg er veldig trist. Han sa at han ikke vil skifte kjønn (fordi han er redd for hvordan andre skal reagere og vil ta hensyn til meg og barna). Han sier også at han fortsatt elsker meg like mye og at dette ikke endrer noe på det. Jeg elsker han også fortsatt like mye, men det er en veldig vanskelig situasjon. Det kom som et virkelig sjokk for meg, for han ser veldig maskulin ut og oppfører seg veldig maskulint, og var veldig populær blant damene før vi ble sammen. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal takle det. Om jeg burde snakke mer med han om det, om han faktisk burde vurdere kjønnskorrigering, om jeg bare ikke burde ha så mye fokus på det.. Jeg merker at det var godt å skrive dette innlegget, så jeg i det minste fikk utrykt følelsene mine litt. Noen som har noen råd å komme, eventuelt hva dere ville gjort hvis dere var i min situasjon? Anonymkode: e4f40...a9b
AnonymBruker Skrevet 26. april 2017 #2 Skrevet 26. april 2017 jeg vet med meg selv at dersom min mann hadde sagt dette til meg ville jeg ha støttet han fult ut. spesielt om hans følelser for meg var de samme som før. jeg ville nok ikke vært like happy med det, dersom han plutselig ville bli kvitt alt som inkluderte hans liv som mann - der jeg var en av de tingene han ville ha vekk. jeg ville ønsket å være med han uansett. det er personen han er som gjør at jeg elsker han. det er det samme smilet, og det samme glimtet i øynene uavhenging om han har tut eller trakt. du burde kanskje ta stilling til hvordan deres forhold ville blitt om han tok en slik operasjon. og ut i fra det vurdere om dette er noe du ønsker å dytte ham i retning av? kunne du vært med han om han var henne? Anonymkode: 159f5...33c 4
Juniper Skrevet 26. april 2017 #3 Skrevet 26. april 2017 Jeg tenker at det beste akkurat nå er å gi det litt tid. Han har båret på dette lenge, og sier at han ikke ønsker noen endring. Tygg litt på det, og kjenn på hvordan ting er og kan være. Det er så mange aspekter her som må tenkes over. Er det en lesbisk kvinne han ønsker å være? Tiltrekkes han av menn? Hvor passer du inn i bildet? Er du en del av skapet hans, et pent forkle som han gjemmer seg bak? Eller er han forelsket i deg, elsker deg, ønsker virkelig å være hos deg? Er det ungene som holder han tilbake? Tanter og bestemødre? Hans plass i lokalsamfunnet? For meg hadde dette gjort at verden falt i grus, jeg ville følt meg bedratt og løyet for. Men du er ikke meg og du kan muligens håndtere det bedre. En helt annen ting er deg og dine ønsker. Hva gir det deg å være i et forhold til en person som så tydelig ikke trives i kroppen sin? Har du en bifil legning, dvs, kunne du tenke deg å dele livet med en person med kvinnekropp? Hvor er din plass i det hele og er du ivaretatt? Og så vil jeg bare sende deg en klem, og håper at du kommer deg helskinnet igjennom det, så godt det lar seg gjøre! 4
AnonymBruker Skrevet 26. april 2017 #4 Skrevet 26. april 2017 Hvis han likevel hadde valgt kjønnskorrigering så er det ingen vei tilbake. Han kan da ikke skifte kjønn tilbake igjen, så dette er i så fall en problemstilling som det må snakkes skikkelig om. Om så er det satt av et år til utredning, et år til hormonbehandling og minst et år til før operasjon. Det raskeste man kan skifte et kjønn på er tre år, men det skjer sjeldent så raskt. Normal behandlingstid er fem til åtte år. Transseksualisme: Personen føler avsky overfor egen kropp, og har en lengsel etter å betraktes som det motsatte kjønn. Ønsker å forandre kjønnsorganer til at de samsvarer med det kjønnet man føler seg som. Behandlingsvarighet er minst 3-5 år. Hormonbehandling: Hormonell behandling, både for å stoppe produksjon av uønskede hormoner, og for å gi kjønnshormoner av ønsket kjønn. Etter perioden med hormonbehandling gjennomføres kirurgiske inngrep for blant annet å fjerne penis, bygge opp vagina og fjerne bryster. Ble første gang beskrevet av den tyske sexologen Magnus Hirschfeld tidlig på 1900-tallet. Etter kirurgisk inngrep må personen ha hormonbehandling resten av livet. Personen får endret sitt juridiske kjønn i Folkeregisteret etter fjerning av eggstokker eller testikler. For øvrig: Ulike diagnoser: Transseksualisme: Et sterkt ønske om å leve og bli akseptert som tilhørende det annet kjønn. Føler avsky for egen kropp. Ønske om kirurgisk eller hormonell behandling er vanlig. Kjønnsidentitetsforstyrrelser i barndommen: Inntrer tidlig i barndommen. Et vedvarende og intenst ubehag ved eget kjønn, med ønske å tilhøre det annet kjønn. Svært opptatt av klær og aktiviteter til det andre kjønn. Diagnosen krever en dyptgående forstyrrelse av normal kjønnsidentitet. Andre uspesifiserte kjønnsidentitetsforstyrrelser: Diagnose som beskriver ulike psykiske problemer og lidelser som en person opplever på grunn av at vedkommende ikke definerer seg som sitt eget kjønn. Kilde: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. Anonymkode: 544db...30d
Gjest Den Lille Heksa Skrevet 26. april 2017 #5 Skrevet 26. april 2017 Han er ikke nødvendigvis født i feil kropp, det finnes flere kjønn enn vi i vår sivilisasjon opererer med: http://bipartisanreport.com/2016/06/19/before-european-christians-forced-gender-roles-native-americans-acknowledged-5-genders/
AnonymBruker Skrevet 26. april 2017 #6 Skrevet 26. april 2017 Oi dette må være sjokk for deg. Og vondt og vanskelig for han! Det er uendelig godt du støtter han, det ville jeg også gjort. Trolig er du den eneste han har følt seg trygg nok og nær nok til å fortelle om det til. Men må være ærlig å si at jeg tror ikke jeg kunne vært i forhold med en transeksuell uansett hvor høyt jeg elsket han. Dette fordi jeg tenner på menn og ikke kvinner , og det å være sammen med en som føler seg som kvinne blir jo da litt som et lesbisk forhold.. Anonymkode: 1b04b...6c1
Gjest Cicero Skrevet 26. april 2017 #7 Skrevet 26. april 2017 1 time siden, Den Lille Heksa skrev: Han er ikke nødvendigvis født i feil kropp, det finnes flere kjønn enn vi i vår sivilisasjon opererer med: http://bipartisanreport.com/2016/06/19/before-european-christians-forced-gender-roles-native-americans-acknowledged-5-genders/ Hvis "kjønnene" er mann, kvinne, mann som oppfører seg som kvinne og vice versa er det jo nettopp to kjønnsroller de opererer med.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå