AnonymBruker Skrevet 25. april 2017 #1 Skrevet 25. april 2017 Jeg forsøker å forstå forskjellen på hjemmelmannskonflikt og dobbeltsuksesjonstilfelle. Hva skiller disse? Eventuelt hvordan henger de sammen? Slik jeg har forstått er hjemmelmannskonflikt når A selger eiendom til B og B videre til C, men det viser seg at ikke B hadde rettmessig hjemmel, men C kan ekstingvere As opprinnelige eierskap? Dobbeltsuksesjon er når A selger til både B og C, og C ekstingverer B? Anonymkode: 7fc36...f22
Hubro Skrevet 25. april 2017 #2 Skrevet 25. april 2017 Disse to begrepene passer ikke alltid 100% for alle mulige praktiske tilfeller, bare så du er obs på det. Disse betegnelsene viser oss forskjellen mellom hvem Cs ekstinksjonskrav er rettet mot: Enten er det avhenderens hjemmelsmann (altså "rettsforgjenger"), eller så er det avhenderens suksessor (etterfølger). Motsatt kan vi spørre hvem som reiser vindikasjonskravet - er det noen som hadde rettigheter før eller etter A? Din forståelse stemmer altså fint. Vi kan ta et enkelt eksempel: A har en sykkel. B skaffer seg besittelsen urettmessig, og selger den til C. Cs ekstinksjonskrav rettes da mot et ledd bak B; hjemmelsmannen A. A har en sykkel. Han selger den først til B, og deretter til C som umiddelbart får den overlevert til seg. Cs ekstinksjonskrav rettes da mot et ledd "etter" A - en suksessor/etterfølger.
Vackra Skrevet 25. april 2017 #3 Skrevet 25. april 2017 2 timer siden, Hubro skrev: Disse to begrepene passer ikke alltid 100% for alle mulige praktiske tilfeller, bare så du er obs på det. Disse betegnelsene viser oss forskjellen mellom hvem Cs ekstinksjonskrav er rettet mot: Enten er det avhenderens hjemmelsmann (altså "rettsforgjenger"), eller så er det avhenderens suksessor (etterfølger). Motsatt kan vi spørre hvem som reiser vindikasjonskravet - er det noen som hadde rettigheter før eller etter A? Din forståelse stemmer altså fint. Vi kan ta et enkelt eksempel: A har en sykkel. B skaffer seg besittelsen urettmessig, og selger den til C. Cs ekstinksjonskrav rettes da mot et ledd bak B; hjemmelsmannen A. A har en sykkel. Han selger den først til B, og deretter til C som umiddelbart får den overlevert til seg. Cs ekstinksjonskrav rettes da mot et ledd "etter" A - en suksessor/etterfølger. Tusen takk for svaret! Setter veldig pris på det! Jeg har ett spørsmål til hvis du har tid! Jeg sliter med å forstå forskjellen på mothevd og frihevd. Mothevd syntes jeg er greit å forstå, men forstår ikke frihevd. Skjønner ikke forskjellen. Hvordan kan jeg skille mellom de på en enkel måte? Sliter med å få helt grep om det.
Hubro Skrevet 26. april 2017 #4 Skrevet 26. april 2017 (endret) Mothevd reguleres av hevdsl. § 9, og innebærer at "I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort". Det handler her altså om en slags motbruk fra hevdspretendentens side; eksempelvis at A har en gangrett over Bs eiendom, og B gjerder inn eiendommen, sperrer for adkomsten og ødelegger stien. Han har da da brukt eiendommen i strid med Bs servitutt, altså en motbruk mot denne. Frihevd etter § 10 handler derimot ikke om motbruk, men manglende bruk fra rettighetshaveren. Ved mothevd vil altså hevdspretendenten ha en motbruk som ikke er forenelig med servitutten; i vurderingen er det altså hans atferd vi undersøker. Mens ved frihevd er det servitutthaverens forhold som er i sentrum for vurderingen; det som utløser frihevden er til slutt hans passivitet. Endret 26. april 2017 av Hubro
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå