Hvorfor er det SÅ vanskelig å møte noen?

[AnonymBruker]

Jeg er 28, bor i Oslo, og har dessverre flest kvinner i min omgangskrets, så møter få menn i det daglige. Ingen på jobb heller. Har prøvd Tinder og Sukker i 2 år nå, og det nærmeste jeg har kommet er dating i 8 uker med samme fyr. Ellers har det bare vært 1-2-3 dates med over 20 stk. Jeg er så lei av den nettdatingen, og jeg har lyst til å møte noen på en annen måte.

Mine hobbyer er klatring og samfunnsdebatt. På klatringen syns jeg det stort sett er par når jeg ser en mann. På kursene er det nesten bare damer (eller par) som melder seg på. Samfunnsdebatter er dessverre en arena hvor jeg ikke syns det fungerer i det hele tatt å snakke med fremmede, man er der gjerne for å høre på noe andre snakke, og det er ikke så mye mingling i etterkant.

Er det noen andre hobbyer jeg kanskje burde prøve?

Vurderer også DNT-singeltur til sommeren, men så den ene var fullbooket. Hører gjerne fra andre som har vært med på det, var det hyggelig?

Anonymkode: f5a53...6cb

[Gjest padawan]

Det sier kanskje sitt om meg men jeg synes samfunnsdebatt er litt tungt tema å dra frem tidig i datingen. Å vurdere å utvide omgangskretsen ved å delta på flere kurs eller whatever innen noen andre hobbyer er kanskje ikke så dumt. 

[Teethgrinding]

Ja, dating er vanskelig. Jeg tror tilgjengeligheten til dates via Tinder gjør at de som holder på aktivt mister litt bakkekontakt. Jeg er sikker på at du allerede har truffet mange du kunne hatt et normalt og fint forhold med, men som av tilgjengelighetsårsaker bare forsvinner. Troen på at noe bedre er rett rundt hjørnet skaper dårlig connection, tror jeg. 

Så, hva kan du gjøre. Vel, jeg ville startet med å huske på det viktigste av alt: Tid. Den tiden man legger ned i å faktisk bli kjent og være sammen skaper vel så mye kjemi som den første spenningen. Det høres ut som du har bare to-tre arenaer du treffer fremmede gjennom. Hva med politikk? Det er supersosialt. Hva med frivillighet? Interesseorganisasjoner? Prøv å branche ut og bruk tid på folk. Ofte ligger det noen løsninger der. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 28, bor i Oslo, og har dessverre flest kvinner i min omgangskrets, så møter få menn i det daglige. Ingen på jobb heller. Har prøvd Tinder og Sukker i 2 år nå, og det nærmeste jeg har kommet er dating i 8 uker med samme fyr. Ellers har det bare vært 1-2-3 dates med over 20 stk. Jeg er så lei av den nettdatingen, og jeg har lyst til å møte noen på en annen måte.

Mine hobbyer er klatring og samfunnsdebatt. På klatringen syns jeg det stort sett er par når jeg ser en mann. På kursene er det nesten bare damer (eller par) som melder seg på. Samfunnsdebatter er dessverre en arena hvor jeg ikke syns det fungerer i det hele tatt å snakke med fremmede, man er der gjerne for å høre på noe andre snakke, og det er ikke så mye mingling i etterkant.

Er det noen andre hobbyer jeg kanskje burde prøve?

Vurderer også DNT-singeltur til sommeren, men så den ene var fullbooket. Hører gjerne fra andre som har vært med på det, var det hyggelig?

Anonymkode: f5a53...6cb

Bar 1-3 dates med 20 stk på 2 år? Jeg har prøvd å skaffe meg dater og har kanskje hatt 3-4 stk totalt de siste 2 årene

Anonymkode: 987e3...9e0

[Gjest Ingenting2]

10 timer siden, Arcturus skrev:

Ja, dating er vanskelig. Jeg tror tilgjengeligheten til dates via Tinder gjør at de som holder på aktivt mister litt bakkekontakt. Jeg er sikker på at du allerede har truffet mange du kunne hatt et normalt og fint forhold med, men som av tilgjengelighetsårsaker bare forsvinner. Troen på at noe bedre er rett rundt hjørnet skaper dårlig connection, tror jeg. 

Så, hva kan du gjøre. Vel, jeg ville startet med å huske på det viktigste av alt: Tid. Den tiden man legger ned i å faktisk bli kjent og være sammen skaper vel så mye kjemi som den første spenningen. Det høres ut som du har bare to-tre arenaer du treffer fremmede gjennom. Hva med politikk? Det er supersosialt. Hva med frivillighet? Interesseorganisasjoner? Prøv å branche ut og bruk tid på folk. Ofte ligger det noen løsninger der. 

Enig med deg. Dette (uthevede) tror jeg er den største bakdelen med nettdating. Og det gjelder begge kjønn selvsagt. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, padawan skrev:

Det sier kanskje sitt om meg men jeg synes samfunnsdebatt er litt tungt tema å dra frem tidig i datingen. Å vurdere å utvide omgangskretsen ved å delta på flere kurs eller whatever innen noen andre hobbyer er kanskje ikke så dumt. 

Jeg drar ikke opp tunge tema på en 1. date, men å kunne diskutere aktuelle ting i samfunnet er viktig for meg i et forhold, og sier nok en del om kompatibilitet for mitt vedkommende.

16 timer siden, Arcturus skrev:

Ja, dating er vanskelig. Jeg tror tilgjengeligheten til dates via Tinder gjør at de som holder på aktivt mister litt bakkekontakt. Jeg er sikker på at du allerede har truffet mange du kunne hatt et normalt og fint forhold med, men som av tilgjengelighetsårsaker bare forsvinner. Troen på at noe bedre er rett rundt hjørnet skaper dårlig connection, tror jeg. 

Så, hva kan du gjøre. Vel, jeg ville startet med å huske på det viktigste av alt: Tid. Den tiden man legger ned i å faktisk bli kjent og være sammen skaper vel så mye kjemi som den første spenningen. Det høres ut som du har bare to-tre arenaer du treffer fremmede gjennom. Hva med politikk? Det er supersosialt. Hva med frivillighet? Interesseorganisasjoner? Prøv å branche ut og bruk tid på folk. Ofte ligger det noen løsninger der. 

Jepp, jeg er veldig vár på dette med tid. Jeg er tålmodig, forventer ikke at man slapper helt av de første 2-3 gangene, så med mindre jeg ikke føler noen tiltrekning eller merker at vi er veldig forskjellige, så er jeg åpen for å ses videre. 

Jeg har vel egentlig bare 2 arenaer, fordi samfunnsdebatt ikke har fungert i det hele tatt. Politikk er oppe til vurdering, men jeg tilhører egentlig ikke ett bestemt parti.. men skal snuse litt rundt på det. Frivillighet har jeg drevet mye med før, og det er egentlig noe jeg brenner veldig for. Dessverre føler jeg at det ikke er mulig for meg å gjøre altfor mye når jeg er i full jobb, jeg blir ganske sliten i travle perioder, og med en del frivillighet binder man seg til visse kvelder. F. eks Røde Kors tar sine frivillige veldig seriøst (som er positivt altså), og har mye kursing både i forkant og underveis. Noen forslag til frivillighet som er litt mer lavterskel? Og med overtall av menn? 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bar 1-3 dates med 20 stk på 2 år? Jeg har prøvd å skaffe meg dater og har kanskje hatt 3-4 stk totalt de siste 2 årene

Anonymkode: 987e3...9e0

Hvis det hjelper har det ikke akkurat vært noen klaff med disse 20. :/ Jeg får nok lett dates som ung kvinne, men det er jo veldig få jeg faktisk passer sammen med. 

6 timer siden, Nowyouseeme skrev:

Enig med deg. Dette (uthevede) tror jeg er den største bakdelen med nettdating. Og det gjelder begge kjønn selvsagt. 

Ja, jeg opplever også at mange tenker det finnes noe mye bedre lett tilgjengelig, så hvorfor gidde? Han jeg datet i 8 uker tror jeg opprikitg at jeg kunne fått det veldig fint med, men vi kom oss liksom aldri helt dit. Vi traff hverandre ikke så hyppig som jeg tror man må for å få en nødvendig connection, og jeg var også ganske redd for at han datet andre (spurte på 5. date, og han avkreftet, men likevel - usikkerheten min demper nok potensielle følelser i startfasen). Har lurt mye på hvordan det hadde vært om vi ble kjent på en helt annen måte enn nettdating. Det får jeg jo aldri vite, men det har gjort at jeg er nok mye mer interessert i å finne andre arenaer nå.

Anonymkode: f5a53...6cb

[AnonymBruker]

På 4/25/2017 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Jeg er 28, bor i Oslo, og har dessverre flest kvinner i min omgangskrets, så møter få menn i det daglige. Ingen på jobb heller. Har prøvd Tinder og Sukker i 2 år nå, og det nærmeste jeg har kommet er dating i 8 uker med samme fyr. Ellers har det bare vært 1-2-3 dates med over 20 stk. Jeg er så lei av den nettdatingen, og jeg har lyst til å møte noen på en annen måte.

Mine hobbyer er klatring og samfunnsdebatt. På klatringen syns jeg det stort sett er par når jeg ser en mann. På kursene er det nesten bare damer (eller par) som melder seg på. Samfunnsdebatter er dessverre en arena hvor jeg ikke syns det fungerer i det hele tatt å snakke med fremmede, man er der gjerne for å høre på noe andre snakke, og det er ikke så mye mingling i etterkant.

Er det noen andre hobbyer jeg kanskje burde prøve?

Vurderer også DNT-singeltur til sommeren, men så den ene var fullbooket. Hører gjerne fra andre som har vært med på det, var det hyggelig?

Anonymkode: f5a53...6cb

Eksen min er snart 29, bor i Bergen og både å klatre og å debattere. Han er ikke så glad i gå tur da, men det hender faktisk at han gjør det også. Han er en veldig ålreit fyr som er godt trent, har jobb og eier leilighet med flere rom alene. Ta deg en tur over fjellet, gå litt ut og møt folk her også! 

Anonymkode: f8b5f...2dc

[Gjest]

På 04/25/2017 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Jeg er 28, bor i Oslo, og har dessverre flest kvinner i min omgangskrets, så møter få menn i det daglige. Ingen på jobb heller. Har prøvd Tinder og Sukker i 2 år nå, og det nærmeste jeg har kommet er dating i 8 uker med samme fyr. Ellers har det bare vært 1-2-3 dates med over 20 stk. Jeg er så lei av den nettdatingen, og jeg har lyst til å møte noen på en annen måte.

Mine hobbyer er klatring og samfunnsdebatt. På klatringen syns jeg det stort sett er par når jeg ser en mann. På kursene er det nesten bare damer (eller par) som melder seg på. Samfunnsdebatter er dessverre en arena hvor jeg ikke syns det fungerer i det hele tatt å snakke med fremmede, man er der gjerne for å høre på noe andre snakke, og det er ikke så mye mingling i etterkant.

Er det noen andre hobbyer jeg kanskje burde prøve?

Vurderer også DNT-singeltur til sommeren, men så den ene var fullbooket. Hører gjerne fra andre som har vært med på det, var det hyggelig?

Anonymkode: f5a53...6cb

Date meg da vell

[AnonymBruker]

På 25.4.2017 den 23.45, Arcturus skrev:

Ja, dating er vanskelig. Jeg tror tilgjengeligheten til dates via Tinder gjør at de som holder på aktivt mister litt bakkekontakt. Jeg er sikker på at du allerede har truffet mange du kunne hatt et normalt og fint forhold med, men som av tilgjengelighetsårsaker bare forsvinner. Troen på at noe bedre er rett rundt hjørnet skaper dårlig connection, tror jeg. 

Så, hva kan du gjøre. Vel, jeg ville startet med å huske på det viktigste av alt: Tid. Den tiden man legger ned i å faktisk bli kjent og være sammen skaper vel så mye kjemi som den første spenningen. Det høres ut som du har bare to-tre arenaer du treffer fremmede gjennom. Hva med politikk? Det er supersosialt. Hva med frivillighet? Interesseorganisasjoner? Prøv å branche ut og bruk tid på folk. Ofte ligger det noen løsninger der. 

Problemet nå er vel at så og si alle single er på Tinder, så det er vanskelig å ikke forholde seg til det. Jeg la det fra meg en lang periode, men så følte jeg meg tvunget til å bli med. Og jeg ser jo at det faktisk er attraktive menn der. Men jeg erfarer det du her beskriver; det er så mye som foregår - jeg reiser med jobben, de reiser med jobben, noen dager fra hverandre så er gnisten forsvunnet. Selv er jeg tålmodig nok med kjærligheten til å gi det litt tid. Men en del menn er ikke det. 

Anonymkode: 43fb3...fc9