Angrer på utdannelsen

[AnonymBruker]

Jeg er straks ferdig med min utdanning innen helse. Har en 100% jobb som venter når jeg er ferdig, og er så smått begynt jobbe litt ekstra der vedsiden av studiene. Jeg jobbet der før studiene og trivdes godt, men når jeg nå nærmer meg ferdig og er innom inni mellom ser jeg at jeg ikke liker meg så godt der. Er ikke arbeidsplassen akkurat, men hele yrket og ansvaret som følger med. Kjenner jeg angrer veldig på valget av utdannelse og at jeg har fått denne jobben.

jo mer jeg tenker på det og er der, jo mer har jeg lyst å finne en helt annen jobb som ikke krever sykepleieutdannelsen i det hele tatt. Kunne mye heller tenke meg å jobbe i en butikk f.eks. Men tenker det blir veldig dumt å ha brukt tre år (både i tid og studielån, pluss tapt inntekt) også ikke bruke utdannelsen... men jeg blir rett og slett dårlig av alt ansvaret. Noen med råd eller synspunkt??? Huff  

 

føler også det blir dumt og teit å si opp jobben med en gang...liten plass der alle kjenner alle

Anonymkode: 8c539...273

[Gjest Sorbus]

Jeg gjorde akkurat det samme som deg. 3 år på høyskole, masse studielån, bare for å finne ut at dette var ikke det jeg ville bli. Familie og venner trodde jeg var gal når jeg sa nei til en stilling innenfor yrket mitt. Mamma ble kjempeskuffet! Men jeg valgte noen år i et yrke som ikke krever utdannelse, betalte litt på studielån, og så tok jeg ny utdannelse. Har aldri angret!

[Dark Angelina]

Er dette noe du har følt på lenge? Er det noe mulighet for at du kan presse deg selv til å prøve likevel? Kanskje du bare må gi det tid, til å komme skikkelig inn i jobben etter endt studie. 

[ArneA]

Søke ny utdanning er jo en mulighet!? Mange idag som 2 utdanninger. Ellerså kan du jo prøve å få deg en mer administrativ jobb. Forsikring, bedriftshelsetjenesten o.l

[AnonymBruker]

Hvor jobber du nå, på sykehus? Hva med å ta deg jobb på en plass ansvaret ikke er fult så stort og akutt? Sykehjem eller omsorgsboliger(utviklingshemning) kanskje? Evt. ta noe etterutdanning så du kan jobbe litt mer administrativt?

Anonymkode: 6b438...625

[AnonymBruker]

Det er synd å høre, men jeg ville virkelig prøvd ulike jobber som sykepleier før jeg eventuelt hadde startet på ny utdannelse.

Anonymkode: 25d3a...fbf

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sorbus skrev:

Jeg gjorde akkurat det samme som deg. 3 år på høyskole, masse studielån, bare for å finne ut at dette var ikke det jeg ville bli. Familie og venner trodde jeg var gal når jeg sa nei til en stilling innenfor yrket mitt. Mamma ble kjempeskuffet! Men jeg valgte noen år i et yrke som ikke krever utdannelse, betalte litt på studielån, og så tok jeg ny utdannelse. Har aldri angret!

Ja det er jo også en mulighet!

4 minutter siden, Dark Angelina skrev:

Er dette noe du har følt på lenge? Er det noe mulighet for at du kan presse deg selv til å prøve likevel? Kanskje du bare må gi det tid, til å komme skikkelig inn i jobben etter endt studie. 

Ja, jeg har egentlig følt på det siste halvåret. Tenker jeg må gi det 1 år etter endt utdanning... men et blir jo et grusomt år om det er like ille! Men jeg føler det blir så dumt å si opp før det har gått et år. Men det går jo ikke an å tenke sånn heller. Huff 

5 minutter siden, ArneA skrev:

Søke ny utdanning er jo en mulighet!? Mange idag som 2 utdanninger. Ellerså kan du jo prøve å få deg en mer administrativ jobb. Forsikring, bedriftshelsetjenesten o.l

Ja, det er en mulighet men er ikke så motivert til ny utdannelse enda. Vet heller ikke hva jeg vil bli egentlig  

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor jobber du nå, på sykehus? Hva med å ta deg jobb på en plass ansvaret ikke er fult så stort og akutt? Sykehjem eller omsorgsboliger(utviklingshemning) kanskje? Evt. ta noe etterutdanning så du kan jobbe litt mer administrativt?

Anonymkode: 6b438...625

Det er sykehjem stillingen min er. Mange tror det er mindre ansvar der enn sykehus men det er vell egentlig omvendt. På sykehus er det alltid leger eller andre sykepleiere å tilkalle men på sykehjem risikerer man å være eneste sykepleier på vakt og ha ansvar for flere avdelinger der du ikke kjenner pas osv.

 

TS

Anonymkode: 8c539...273

[Dark Angelina]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har egentlig følt på det siste halvåret. Tenker jeg må gi det 1 år etter endt utdanning... men et blir jo et grusomt år om det er like ille! Men jeg føler det blir så dumt å si opp før det har gått et år. Men det går jo ikke an å tenke sånn heller. Huff 

Du må ikke tenke at det blir for dumt å si opp før det har gått et år hvis du virkelig syns det er forferdelig å gå på jobb. Du må kjenne på hva du selv føler og gjøre det som er best for deg. Det gagner ingen hvis du tvinger deg selv gjennom et år med en jobb du egentlig ikke liker deg i. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

*snipp*

Det er sykehjem stillingen min er. Mange tror det er mindre ansvar der enn sykehus men det er vell egentlig omvendt. På sykehus er det alltid leger eller andre sykepleiere å tilkalle men på sykehjem risikerer man å være eneste sykepleier på vakt og ha ansvar for flere avdelinger der du ikke kjenner pas osv.

TS

Anonymkode: 8c539...273

Prøv på en annen avdeling? Jeg er vernepleier og har jobbet på sykehjem i "sykepleierstilling", men det gikk veldig greit. Rolig avdeling.

Anonymkode: 6b438...625

[AnonymBruker]

Jeg gikk tre år i sykepleien, trivdes ikke det i hele tatt etter endt studie. Masse ansvar og masse å tenke på/ sortere tanker. Hodepine hver dag etter jobb. Da sa jeg opp jobben! 

Så omskolerte jeg meg til tømrerfaget. Angrer ikke! En kvinnelig tømrer har alle det godt av :-) Håpe du finner det rette yrket for deg, og ikke hør på de andre. 

Anonymkode: 8a345...f61

[AnonymBruker]

Prøv å gi jobb en sjanse på et års tid, og se om du liker det når du har kommet litt mer inn i rutiner, er vant til å ha mer ansvar osv. Du har jo likt tilsvarende jobb før, selv om du får mer ansvar nå, så det er mulig du bare trenger litt tilvenningstid. 

Samtidig skal man ikke kjøre på i årevis med en jobb man egentlig ikke liker så godt. Jeg selv har gjort den feilen etter utdannelse, og er nå stuck i dette yrket livet ut (er over 35 nå, så løpet er kjørt med tanke på ny utdannelse). Ikke gjør samme feil som meg, så prøv et år - hvis du ikke liker det, ta ny utdannelse. 

Anonymkode: 7a8dd...90c

[AnonymBruker]

Sånn er det blitt i jalla-landet norge, man kan koste staten millioner av kroner på å ta en utdanning, så finne ut at nei dette var kjedelig eller nedverdigende jeg vil bli noe mer diva-lignende, for å så ta nye 3-5års utdanning som staten igjen betaler for deg.

Anonymkode: 64252...76f

[_popcorn_]

Det er ingen skam å snu. Mange velger ny utdanning eller jobbe med noe annet etter endt utdanning. 
Det at du faktisk innser du ikke ønsker ansvaret, eller ser at du ikke vil trives, det er en helt legitim grunn til å takke nei til jobben, å finne deg noe annet. 
Ta deg en jobb i en butikk, ta eventuelt noen kurs/utdanning innenfor salg, markedsføring eller lignende ved siden av etterhvert dersom du trives med den typen jobb. 
Det er aldri for sent å endre meninger, og det er aldri for sent starte på ny utdanning. 
Det at løpet er kjørt idet man er 30-35 er bullshit, det er utallige folk som går for eksempel omskolering eller tar sin første utdanning selv etter fylte 40 år. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det blitt i jalla-landet norge, man kan koste staten millioner av kroner på å ta en utdanning, så finne ut at nei dette var kjedelig eller nedverdigende jeg vil bli noe mer diva-lignende, for å så ta nye 3-5års utdanning som staten igjen betaler for deg.

Anonymkode: 64252...76f

Deilig å være norsk i Norge ja😉

Er uansett bedre å velge noe en liker,  enn å gå sur i et fag man ikke er interessert i.

Usikker på hvor stor "diva" faktoren er her i denne sammenheng.

Anonymkode: 5a196...9a3

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det blitt i jalla-landet norge, man kan koste staten millioner av kroner på å ta en utdanning, så finne ut at nei dette var kjedelig eller nedverdigende jeg vil bli noe mer diva-lignende, for å så ta nye 3-5års utdanning som staten igjen betaler for deg.

Anonymkode: 64252...76f

Er det egentlig det? Det blir mye dyrere å stå i en jobb man ikke liker livet ut, sannsynligvis blir man utbrent lenge før pensjonsalder da. Det koster hvertfall samfunnet penger. Samtidig er det ikke slik at en utdanning i seg selv er bortkasta selv om man etterhvert utdanner seg innen og jobber med noe helt annen.

Dessuten vil man som regel heller ikke gjøre det virkelig bra i en jobb man egentlig ikke liker. Man kan gjøre det godt eller greit, men noen ener blir man sjelden av den enkle grunn at det krever genuin interesse. 

Anonymkode: 7a8dd...90c

[AnonymBruker]

17 minutter siden, _popcorn_ skrev:

Det er ingen skam å snu. Mange velger ny utdanning eller jobbe med noe annet etter endt utdanning. 
Det at du faktisk innser du ikke ønsker ansvaret, eller ser at du ikke vil trives, det er en helt legitim grunn til å takke nei til jobben, å finne deg noe annet. 
Ta deg en jobb i en butikk, ta eventuelt noen kurs/utdanning innenfor salg, markedsføring eller lignende ved siden av etterhvert dersom du trives med den typen jobb. 
Det er aldri for sent å endre meninger, og det er aldri for sent starte på ny utdanning. 
Det at løpet er kjørt idet man er 30-35 er bullshit, det er utallige folk som går for eksempel omskolering eller tar sin første utdanning selv etter fylte 40 år. 

Løpet er naturlig nok ikke kjørt for utdanning i seg selv, men med tanke på jobb etter en ekstra utdannelse. Når man er 35+ er det faktisk ikke så lett å være førstegangssøker i en helt ny bransje der de i samme aldersgruppe har 10-15 års erfaring fra fagfeltet, mens andre førstegangssøkere ennå er i tyveårene. Hadde det vært et godt arbeidsmarked innen det jeg kunne tenke meg å ta en annen utdannelse innen, så hadde jeg ikke tenkt noe mer på det, da hadde jeg gjort det. Men det er allerede stor kamp om stillingene der, og man stiller ikke akkurat sterkt når man da er 40+ og aldri har jobbet med fagfeltet før som nyutdannet, så det er faktisk et poeng i at jeg anbefaler de unge studentene å tenke godt over hva man kan tenke seg å jobbe med. Bordet fanger i mye større grad i dag enn bare for noen tiår siden og det er mye vanskeligere å snu skuta i dagens samfunn. 

Anonymkode: 7a8dd...90c

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sykehjem stillingen min er. Mange tror det er mindre ansvar der enn sykehus men det er vell egentlig omvendt. På sykehus er det alltid leger eller andre sykepleiere å tilkalle men på sykehjem risikerer man å være eneste sykepleier på vakt og ha ansvar for flere avdelinger der du ikke kjenner pas osv.

 

TS

Anonymkode: 8c539...273

Jeg må bare kommentere dette, for det er en vanlig misforståelse. Det er nemlig ikke alle avdelinger som har masse sykepleiere på vakt til enhver tid, eller får lege på sekundet hvis det trengs. Jeg har selv jobbet på en slik avdeling i mange år, kun en sykepleier på vakt, og vi var sisteprioritert på legesiden hvis det skjedde flere ting samtidig. Ellers er det jo greit å huske på at pasienter på sykehus er i en ustabil sykdomsfase, mens pasienter på sykehjem er i en mer stabil fase. 

Hvis du ikke tror du vil trives så kan du jo prøve noe annet, noe du likte i praksis f.eks? Psykiatri, sykehus, hjemmesykepleie? Ellers vil jeg tro at det som har rammet deg er at det har gått opp for deg hva det vil si å faktisk ha ansvar som sykepleier på et sykehjem, det er ikke bare å slappe av på kontoret og snike seg unna stell slik mange ufaglære tror. 

Anonymkode: 3be4a...e94