Burde jeg overse kritikken?

[AnonymBruker]

Jeg har en "veldig god" venn som jeg kan dele alt med, som jeg deler samme humor og interesser med. Vi har vært venner i snart 15 år og snakker sammen nesten daglig.

Men vennskapet er periodevis turbulent. Han påpeker ofte feilene mine og foretrekker å vri rekkefølgen av hendelser slik at det blir min feil fremfor å innrømme sine egne feil.

Jeg hadde veldig dårlig selvtillit på det tidspunktet vi ble venner og av og til ventet jeg en god stund før jeg tok opp måter han behandlet meg på som jeg fant urettferdige. Da ble han sint og jeg fikk høre at jeg måtte ta opp de sakene med en gang for jeg kunne ikke ta opp gamle saker bare for å skape misnøye. Listen over urettferdig og fornærmende oppførsel fra hans side er altfor lang til å nevne.

Ettersom jeg har bygget opp selvtilliten min mer, så påpeker jeg saker jeg finner urettferdig og krenkende med det samme. Nå får jeg høre at han er sjokkert over hvordan jeg kan tenke at han er sånn og sånn, at jeg er veldig følelsesløs, at jeg bare tenker på meg selv og ikke han, + at han kaster ut svært krenkende og fornærmende ord mot min person.

Til tider lurer jeg på om han har rett i at jeg er altfor nærtakende og lurer på om jeg tar ting han sier til meg ille opp uten rimelig grunn. Han pleier å forklare hvorfor han sa ting og mener jeg har misforstått. Jeg pleier da å foreslå hvordan han kan si ting for at jeg ikke skal misforstå, men han mener da at det er min oppgave å ikke ta meg nær. Hvis jeg sier noe som han misforsto og jeg forklarer hva jeg egentlig mente blir han illsint og stakkarsliggjør seg selv. Og det kommer ikke på tale at han skal huske forklaringen min slik han mener jeg må, jeg må værsågod endre min oppførsel og talemåte.

Jeg tenker at jeg nok ikke burde fortsette vennskapet og jeg har også avsluttet det for noen måneder av og til. Men jeg savner alltid morsomhetene hans (har aldri truffet noen som er så morsom som ham), hans ofte gode og gjennomtenkte råd, og superinteressante samtaler om alt mulig og jeg har ikke truffet noen som jeg kan dele de samme samtaleemnene med på samme måte.

Hva mener dere jeg burde gjøre? Burde jeg prøve å ikke la meg provosere over det jeg oppfatter som kritikk og heller avslutte samtalen når han setter igang med dette? Men jeg synes ikke at han burde slippe unna med å oppføre seg slik jeg oppfatter som urespektfullt...

Anonymkode: 6f70c...55a

[AnonymBruker]

Dytt opp!

Anonymkode: 6f70c...55a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du selv må vurdere hva du orker. Hvis dere ikke blir enige om hvem som tar feil eller misforstår høres det ikke ut som det er liv laga. Et vennskap skal ikke være så komplisert 

Anonymkode: a2539...279

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle om du er nærtakende, det betyr ikke at man kan dure frem med kritikk i hytt og gevær uansett. Jeg har nærtakende mennesker i min omgangskrets, jeg gidder da selvsagt ikke påpeke bagatellfeil og lage krangel av bagateller. Jeg er ikke moren deres heller. Om han syns du har så mange feil får han finne seg en annen venn som er bedre da

Anonymkode: aa437...660

[AnonymBruker]

Høres ut som en venn som dytter andre ned for selv å skinne. Det er ikke normalt å påpeke feilene til andre hele tiden,  hva godt skal komme ut av det annet enn av han vil føle seg bedre selv. Makan til "venn". 

Anonymkode: 92106...d83

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en venn som dytter andre ned for selv å skinne. Det er ikke normalt å påpeke feilene til andre hele tiden,  hva godt skal komme ut av det annet enn av han vil føle seg bedre selv. Makan til "venn". 

Anonymkode: 92106...d83

Kan godt hende for det er flere eksempler som kan tyde på det. Det har kommet frem at han lyver om en god del ting for å fremstå bedre enn han er, så jeg vet egentlig ikke hva som er sant om ham. Tar ting med en klype salt egentlig. 

Han forsøker også å demotivere meg i å studere et studie han påstår han har studert. For flere år siden klarte han å overbevise meg om at dette studiet ikke passet til min personlighet. Etter at jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle høre på ham i noe jeg visste var riktig for meg, så kommer han av og til med negative kommentarer om studiet selv om jeg har bedt ham om å slutte å kommentere negativt fordi det demotiverer meg. Ei venninne av meg som mener jeg ikke burde fortsette vennskapet med ham (hun nesten hater ham for alt han har gjort mot meg opp gjennom årene), mener han er redd for at jeg skal bli bedre enn ham i det studiet. Selv mener han at han ønsker meg bare det beste.

Til tider sier han at jeg er det beste i livet hans og den mest omtenksomme og snilleste og hvor heldig han er som har meg i livet sitt, andre ganger så kritiserer han meg opp og ned og sier jeg ikke er der for ham. Virker av og til som om han har to forskjellige personligheter.

Det er bare så trist hvis jeg må avslutte vennskapet for det er så bra i de periodene han oppfører seg som en hyggelig venn.

Anonymkode: 6f70c...55a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiller ingen rolle om du er nærtakende, det betyr ikke at man kan dure frem med kritikk i hytt og gevær uansett. Jeg har nærtakende mennesker i min omgangskrets, jeg gidder da selvsagt ikke påpeke bagatellfeil og lage krangel av bagateller. Jeg er ikke moren deres heller. Om han syns du har så mange feil får han finne seg en annen venn som er bedre da

Anonymkode: aa437...660

Ja, det har jeg sagt til ham også. Men han er veldig opp og ned. Av og til roser han meg opp til skyene og sier hvor heldig han er som har meg som venninne. Andre ganger sier han fæle ting om meg.

Anonymkode: 6f70c...55a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du selv må vurdere hva du orker. Hvis dere ikke blir enige om hvem som tar feil eller misforstår høres det ikke ut som det er liv laga. Et vennskap skal ikke være så komplisert 

Anonymkode: a2539...279

Tror du har rett. Men det er så vanskelig å gi slipp på alle de godene sidene hans. Og det er tross alt et veldig langt vennskap med uendelig mange gode minner også.

Anonymkode: 6f70c...55a

[AnonymBruker]

Enig med venninnen din, kutt han ut-broren min er sånn jeg holder han på¨armlengst avtand-

det der ikke normalt oppførsel, og spekulerer om det er noe person forstyllser med han. (jeg mener ikke at din kamerat har det)

han kommer bare til å trekke deg ned,kutt helt ut før han sliter deg ut helt.

For han kommer ALDRI til å forandre seg,

Anonymkode: 599b6...86e

[AnonymBruker]

Og han her er mye verre enn min bror. 

Anonymkode: 599b6...86e

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med venninnen din, kutt han ut-broren min er sånn jeg holder han på¨armlengst avtand-

det der ikke normalt oppførsel, og spekulerer om det er noe person forstyllser med han. (jeg mener ikke at din kamerat har det)

han kommer bare til å trekke deg ned,kutt helt ut før han sliter deg ut helt.

For han kommer ALDRI til å forandre seg,

Anonymkode: 599b6...86e

Jeg var mye lenger nede tidligere pga. oppførselen hans, men har bygget meg selv opp de siste årene så føler nå at det verste av kritikken hans preller av øyeblikkelig. Jeg vet han ikke kommer til å forandre seg, men håper vel at jeg kan ignorere det negative og ta vare på det gode. Men er det egentlig gjennomførbart?

Jeg vil belyse litt flere sider i tilfelle de utgjør en forskjell. Vet ikke om en tredjepart (venninnen min) er den beste til å bedømme situasjonen siden hun ikke opplever det selv, selv om det heter at utenforstående kan se ting mer objektivt. Kanskje høres det jeg beskriver litt svart på hvitt ut også?
Når man gjenforteller noe negativt som har skjedd forteller man jo nettopp det, bare det negative. Jeg legger ikke så stor anstrengelse og tid i å fortelle om alt det som er bra. Så da sitter hun/dere kanskje igjen med et inntrykk av at han bare er en drittsekk. Kanskje er jeg ikke like flink til å fortelle om hvordan jeg oppfører meg heller.
Han mener jeg ikke respekterer tiden hans ved at jeg presser han til å svare på meldinger når jeg har viktige spørsmål og som haster (som når noen venter på et raskt svar). Slik jeg ser det og som jeg har sagt til ham så sender jeg melding og så kan han svare når han har tid. Men er det viktig så ringer jeg gjerne, men det skjer ikke ofte. Men han har forklart meg at han ikke klarer å la være å svare så derfor må jeg sende melding til ham bare når han har ledig. Men det er jo helt ulogisk for jeg kan jo ikke vite når han er ledig. Han jobber til alle tider; kveld, morgen, dag, og jeg kan ikke vite når han er på telefon. Det er sant at hvis noe haster så presser jeg litt ekstra. Men det skjer ikke ofte og han trenger vel ikke bli illsint på meg for det?

Ellers så vil jeg si at jeg har mange tvil med å gå ut fra vennskapet. Han har en egen evne til å tenke utenfor boksen, så jeg er redd jeg kommer til å gå glipp av essensiell innsikt og idéer. + at jeg kommer til å trenge hjelp i studiet (ikke direkte i det faglige, men noe annet viktig som kreves til studiet) som jeg vet ingen andre kan stille opp med slik som han. Det er nettstudier så jeg kan bare spørre studiekamerater om enkle spørsmål hvis jeg har behov. Skulle ønske jeg ikke trengte ham til disse tingene. Et av poengene med å studere dette faget er nettopp å med tiden mestre det fagfeltet uten å trenge hjelp fra ham.

I tillegg kommer jeg til å føle med så alene fordi jeg har ingen å dele de tingene jeg er mest interessert i som jeg alltid har kunnet dele med ham.

Anonymkode: 6f70c...55a

[AnonymBruker]

Ingen som har en kommentar til min siste melding? Ingen som mener at jeg bør få tykkere hud og heller ta vare på det gode i vennskapet?

Anonymkode: 6f70c...55a

[AnonymBruker]

På 26.4.2017 den 9.31, AnonymBruker skrev:

Enig med venninnen din, kutt han ut-broren min er sånn jeg holder han på¨armlengst avtand-

det der ikke normalt oppførsel, og spekulerer om det er noe person forstyllser med han. (jeg mener ikke at din kamerat har det)

han kommer bare til å trekke deg ned,kutt helt ut før han sliter deg ut helt.

For han kommer ALDRI til å forandre seg,

Anonymkode: 599b6...86e

enig

Anonymkode: 96a28...dcf

[AnonymBruker]

På 25.4.2017 den 21.04, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du selv må vurdere hva du orker. Hvis dere ikke blir enige om hvem som tar feil eller misforstår høres det ikke ut som det er liv laga. Et vennskap skal ikke være så komplisert 

Anonymkode: a2539...279

Det virker ikke som om at de er så gode venner i såfall også virker det barnslig. Utrolig barnslig. 

Anonymkode: 984dd...cb4