Sykepleie med funksjonshemning

[Nille89]

Har inntrykk av at sykepleien er et krevende studie både fysisk og psykisk og også det å jobbe som det. hvordan er det for oss med handicap å jobbe som sykepleier? Noen som har erfaringer? 

[Gjest puttee]

Spørs hvilket handicap det er snakk om?

[Nille89]

1 minutt siden, puttee skrev:

Spørs hvilket handicap det er snakk om?

Jeg har alltid hatt lyst til å bli sykepleier siden jeg var liten. Drømmen er jordmor. Fikk en skade da jeg gikk på barneskolen som resulterte i mange operasjoner i bena i tenårene. Har ikke lyst til å gi opp drømmen min, men må også være realistisk. Fungerer godt i hverdagen men har problemer med å trene/stå/gå mye samt en del plager. 

[Gjest Sugemerke]

Jordmorjobben innebærer mye gåing, ståing og tungt fysisk arbeid, så det spørs jo da. 

[Gjest puttee]

Akkurat nå, Nille89 skrev:

Jeg har alltid hatt lyst til å bli sykepleier siden jeg var liten. Drømmen er jordmor. Fikk en skade da jeg gikk på barneskolen som resulterte i mange operasjoner i bena i tenårene. Har ikke lyst til å gi opp drømmen min, men må også være realistisk. Fungerer godt i hverdagen men har problemer med å trene/stå/gå mye samt en del plager. 

Å jobbe som sykepleier består av mye gåing, ståing og løfting. 

[Million]

Du vil åpenbart ikke fungere i en "vanlig" sykepleierjobb på et stort sykehus, da dette er en yrkesgruppe som gjerne er på beina dagen lang, og løper frem og tilbake i korridorer mellom pasientene. Men kanskje du kunne fått en mere stillesittende sykepleierjobb, f.eks. ta blodprøver o.l. og sitte i resepsjonen på en privat legeklinikk? De trenger ikke gå så mye, og sitter også store deler av dagen. Men jeg tipper det er mange som ønsker seg en sånn grei sykepleierjobb, så de stillingene er nok ikke lette å få. De har jo gjerne mer normale arbeidstider og ikke så mye skiftarbeid som sykehus, og dette er det mange sykepleiere som ønsker seg.

[Gjest puttee]

Så jeg ville nok revurdert hvis jeg var deg, av helsemessige årsaker både for din del, pasientene og dine kollegaer. Dine plager kommer nok mest sannsynlig til å bli verre med årene om du arbeider i et slikt yrke. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Million skrev:

f.eks. ta blodprøver o.l.

Er vel bio ingeniører som tar blodprøver? Var innlagt på sykehus en måneds tid, da kom det alltid noen det sto bio ingeniør på som tok blodprøve, aldri sykepleier. 

Anonymkode: 3cc87...7b1

[Nille89]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger :-) hadde vært interessant å høre fra noen med tilsvarende problemstilling i samme eller liknende yrke 

[Million]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel bio ingeniører som tar blodprøver? Var innlagt på sykehus en måneds tid, da kom det alltid noen det sto bio ingeniør på som tok blodprøve, aldri sykepleier. 

Anonymkode: 3cc87...7b1

Nei, på legekontorer er det sykepleiere som tar blodprøver. Det er vel litt overkill å bruke bioingeniører til enkel blodprøvetaking på et vanlig legekontor og i mange andre sammenhenger... du opplevde kanskje at de tok blodprøvene, fordi det var de som skulle etterbehandle og teste dem. Så da ble det like gjerne bioingeniøren som hentet og tok blodprøvene også, på sykehuset?

Jeg spurte en gang hos fastlegen, "Er dere sykepleiere?" (de som jobbet med dette) da jeg satt der med nåla i armen, og jada, det var de.

Endret 25. april 2017 av Million

[solmåneogstjerner]

1 minutt siden, Million skrev:

Nei, på legekontorer er det sykepleiere som tar blodprøver. Det er vel litt overkill å bruke bioingeniører til enkel blodprøvetaking på et vanlig legekontor og i mange andre sammenhenger... du opplevde kanskje at de tok blodprøvene, fordi det var de som skulle etterbehandle og teste dem. Så da ble det like gjerne bioingeniøren som hentet og tok blodprøvene også, på sykehuset?

Jeg spurte en gang hos fastlegen, "Er dere sykepleiere?" (de som jobbet med dette) da jeg satt der med nåla i armen, og jada, det var de.

De er vel vanligvis helsesekretærer:) 

[Gjest puttee]

Akkurat nå, Million skrev:

Nei, på legekontorer er det sykepleiere som tar blodprøver. Det er vel litt overkill å bruke bioingeniører til enkel blodprøvetaking på et vanlig legekontor og i mange andre sammenhenger... du opplevde kanskje at de tok blodprøvene, fordi det var de som skulle etterbehandle og teste dem. Så da ble det like gjerne bioingeniøren som hentet og tok blodprøvene også, på sykehuset?

Jeg spurte en gang hos fastlegen, "Er dere sykepleiere?" (de som jobbet med dette) da jeg satt der med nåla i armen, og jada, det var de.

Uansett hvilken jobb man kan ende opp med til slutt, kommer ikke TS til å slippe unna mye gåing, ståing og tungt fysisk arbeid på veien dit. Studiet består av 50% praksis, hvor man jobber på sykehjem og på ulike avdelinger på sykehus, samt i psykiatrien. 

[Million]

Akkurat nå, solmåneogstjerner skrev:

De er vel vanligvis helsesekretærer:) 

Kan vel være det også, men på mitt fastlegekontor var de sykepleiere, altså.

[solmåneogstjerner]

Akkurat nå, Million skrev:

Kan vel være det også, men på mitt fastlegekontor var de sykepleiere, altså.

Ja det er sikkert en blanding. Vet bare at jeg ofte har truffet på helsesekretærer + kjenner et par som har en slik jobb

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleierstudent. Praksisen består av å gå og stå på beina hele dagen. I tillegg er det løft, snuing og støtting av ofte tunge pasienter. Merker selv, uten skader, at jeg absolutt skal trene mye rygg, armer og bein for å holde ut mange år i yrket. 

Studiet består av tilsammen ca 10 mnd. med praksis i tillegg til 1-2 år med obligatorisk jobbing før man kvalifiserer seg til etterutdanning. Altså må du bruke beina mye før du får sjansen til å etterutdanne deg til en stilling med mindre bevegelse. 

Det er veldig vanskelig å få jobb på fastlegekontor tror jeg. Siden det er dagjobbing og stengt i helger. Så er mye konkurranse. 

 

Anonymkode: a490b...2a8

[Honey Dew]

4 minutter siden, Million skrev:

Kan vel være det også, men på mitt fastlegekontor var de sykepleiere, altså.

Ved mitt kontor også

[Nille89]

5 minutter siden, puttee skrev:

Uansett hvilken jobb man kan ende opp med til slutt, kommer ikke TS til å slippe unna mye gåing, ståing og tungt fysisk arbeid på veien dit. Studiet består av 50% praksis, hvor man jobber på sykehjem og på ulike avdelinger på sykehus, samt i psykiatrien. 

Om man har en funksjonshemming kan man kanskje få tilrettelagt praksisplass til noen avdelinger som ikke er så "tunge", mye løft osv ?

[Gjest puttee]

1 minutt siden, Nille89 skrev:

Om man har en funksjonshemming kan man kanskje få tilrettelagt praksisplass til noen avdelinger som ikke er så "tunge", mye løft osv ?

Jeg vil ikke høres slem ut, men dette er lite realistisk. Men du kan jo alltids ta en prat med skolen du ønsker å studere ved  Jeg skjønner om det er tungt å høre dette, men vil du at ditt yrke skal gå på bekostning av din egen helse? Finnes mange andre yrker der du kan jobbe med mennesker, uten at det innebærer mye gåing osv. Du kommer mest sannsynlig ikke unna å gå og stå mye, samt tunge løft og støtting av tunge pasienter i yrkeslivet som sykepleier. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Nille89 skrev:

Om man har en funksjonshemming kan man kanskje få tilrettelagt praksisplass til noen avdelinger som ikke er så "tunge", mye løft osv ?

Tilrettelegging kan du få, men ikke i den grad det går ut over læringen din. Og det kommer det til å gjøre. Mange praksissteder er å observere operasjoner en del av læringen og det er mye ståing - det kan ikke tilrettelegges. Å løfte, snu, forflytte, vaske og dusje pasienter er heller ikke oppgaver som kan tilrettelegges noe særlig. Spesielt jordmor er jo en veldig fysisk jobb. Har aldri opplevd at en jordmor sitter på en stol når barnet kommer. De er ofte travle og må løpe frem og tilbake. Det gjelder sykepleiere generelt. Jeg var i praksis på en lett og rolig sykehjemsavdeling, som ikke var travel, likevel var 15.000 skritt pr vakt og gangsperr i rygg og skuldre hverdagskost.

det er ikke meningen å knuse drømmen din, men det er viktig å være realistisk og tenke på egen helse  

Anonymkode: ecb3e...026

[vscare]

Jeg skulle ønske jeg kunne komme med noen oppløftende ord for jeg vil virkelig ikke knuse drømmen din, men sykepleieryrket er dessverre stort sett fysisk krevende og det er voldsomt mye stående/gående arbeid. Jeg er ikke sykepleier selv (ennå), men jobber innen helsesektoren og utfører mer eller mindre de samme arbeidsoppgavene som en sykepleier (med visse åpenbare unntak).

På en vanlig arbeidsdag er jeg på føttene stort sett hele tiden, unntatt i lunsjpausen, som kan vare alt fra to minutter til en time, alt ettersom. En arbeidsdag går med til løping fram og tilbake i korridorene, flytting, snuing, løfting, dusjing og toalettbesøk. Sittende arbeid er det minimalt med, det eneste blir hvis jeg har ansvaret for en pasient som skal mates og da er det bare snakk om 15-20 minutter sittende. Beina, føttene og skuldrene får gjennomgå ganske brutalt, med andre ord. Nå er avdelingen jeg jobber på svært fysisk krevende og det finnes selvsagt avdelinger på sykehjem eller bokollektiv hvor dette med flytting, snuing og løfting er en ikke-sak fordi pasientene er oppegående nok til å klare det selv, men du vil fortsatt tilbringe store deler av dagen på beina fordi da er det gjerne andre arbeidsoppgaver som skal utføres istedet, fks. gå på tur med pasientene.

En sykehusjobb blir nok vanskelig, da sykepleierne der løper beina av seg enda mer pga. lengre korridorer og, stort sett, flere pasienter å ta seg av. Som andre har nevnt er det jo mulighet for å få seg jobb på et legekontor, på en lab eller på en poliklinikk, men der er det mange om beinet pga. gunstigere arbeidstider ettersom det ikke er noe turnusarbeid. Dette kommer til å høres fryktelig krast ut og det beklager jeg, men det må også sies at en arbeidsgiver neppe kommer til å prioritere en søker med handicap til en sykepleierstilling når dette handicapet kan tenkes å gå direkte utover jobben. 

Hvis jeg var deg ville jeg nok satt meg i tenkeboksen og vurdert andre alternativer, rett og slett for å være mer realistisk og for å gjøre noe som er forsvarlig i forhold til din egen helse  Sykepleierarbeid er tungt nok for en 100% frisk person, så du skal ikke se bort ifra at du om du velger å gå den veien så kan du ende opp med voldsomme helseplager etter noen år. Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til og håper alt ordner seg for deg!