Hvorfor gjorde ikke barnevernet jobben sin ? Svikere!!

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 20 årene og har 3 søsken. Vi er født og oppvokst i Norge men har foreldre med annen opprinnelse. 

Vi Hadde en forferdelig barndom som besto av både fysisk og sykisk vold. Vi vokste opp i en totalt destruktiv familie.Min far var sjeldent hjemme. Han bidro økonomisk, men ellers var han bare ute med venner. Når han først var hjemme var det bare bråk fra hans side. Vi barna var vitne til far som slår mor, far som knuser glassbordet fordi maten han fikk servert ikke var varm nok. Far som drar mor i håret fordi mor ikke har strøket skjorten hans.Mor som er underkuet og ikke gjør noen verdens ting for å komme seg ut av ekteskapet. 

Vi barna ble slått jevnlig. Grunnen til dette var: 

Vi ikke ville gjøre husarbeid (vi måtte nemlig gjøre alle husets oppgaver HVER DAG etter skoletid. Vi fikk aldri være med venner etter skolen) en dag hadde jeg besøk av en venninne da min far kom inn på rommet og skrek til meg, dro meg i håret og ba meg om å henge tøy fra vaskemaskinen.

Vi fikk bank hvis vi ikke var hjemme fra skolen innen 15 min da det bare tar ca 15 å gå hjem. 

Fikk bank fordi jeg danset etter skoletid. Fikk bank fordi jeg ikke ville stå på slalom (dette var det eneste som var viktig ifølge min far)

Fikk ikke lov til å dra på leirskole med klassen. Og måtte bli igjen på skolen med en annen klasse. Fikk aldri lov å overnatte hos venner. Fikk aldri lov til å dra noe lenger sted enn utenfor blokka. 

Min søster ble slått av min mor så hun begynte å blø neseblod. 

Vi ble slått med håndflate, neven, sko, belte...

Vi fikk altid høre hvor udugelige vi var. Jeg og min søster ble kalt for horer i en alder av 8 år. Vi fikk høre ting som "jeg skal begrave deg levende" jeg skal henge deg" jeg skal skjære deg i strupen" jeg skal putte deg i ovnen" jeg skal banke deg til du blør ihjel" 

Min mot bare sto å så på hver gang pappa banket oss. 

Hvis du ikke holder kjeft nå kommer pappa til å bake deg. "Det er bedre du gjør som han sier ellers får du bank" Gjorde du alt de ville var det aldri bra nok. Vi var noen innesluttet barn, usikre og redde. Hvorfor var det ingen som så oss. Hvor var alle andre opp i dette. Hadde vi bodd i et hus langt inn i skogen hadde jeg forstått det. Men vi bodde i en blokk med 6 etasjer og 10 oppganger.  Vi fikk jevnlig klager for å lage mye bråk slå til dører osv. Er det virkelig ingen som skjønte noen ting.  Eller valgte dem bare á lukke øynene å ører og ikke bry seg. Hva med lærerne på skolen. I en kontaktet barnevernet noen gang.

Da jeg var 16 stakk jeg hjemmefra. Ble hentet av barnevernet. Bodde på institusjon i 10 dager og ble så sendt hjem igjen. Min mor ble jo innkalt til møte, min far dukket selvfølgelig ikke opp. Min mor satt der å snakke alt tull mellom himmel og jord om hvor fantastiske foreldre dem er men at jeg er et rebel barn. Hvorfor trodde barnevernet på henne og sendte meg hjem? De fulgte meg aldri opp og jeg hørte aldri et eneste pip fra barnevernet.  Jeg snakket ikke med min far på 6 mnd. Frem til den dagen han ble drit forbannet for at jeg kom hjem kl 21:00 etter å ha vært hos naboveninna. Han slo meg som aldri før, knuste PCen og var helt gærn. Min mor bare sto der å så på. 

Hvorfor gjorde ikke barnevernet jobben sin. Er jobben demmes á tro på hva alle foreldre sier? 

Jeg og mine søsken sliter sånn  til de grader nå som voksne. Vi sliter med sinne, temperament, kronisk stress, angst, depresjon, usosiale, altid slitt på skolen, ikke fullført videregående, selvmordstanker, dårlig selvtillit med mer...

I parrforhold: 

Jeg er det perfekte partner for sykopaten, narsisisten,egoisten. Mine forhold blitt altid voldelige, sliter med â kommunisere med partner. Jeg prater ikke til dem, jeg skriker til dem fordi jeg aldri har blitt hørt. Blir altid manipulert og jugd til av partnere hvor de driver med gaslighting. Da tenker dere hvorfor blir du offer for dette når du vet alt dette. Jo fordi jeg velger â se bort ifra det begative, og vil ruse meg ned på den kjærligheten jeg får, kassene og klemmene. Fordi jeg er sulten etter å bli sett å bli elsket. Klarer aldri å komme meg ut av dritt forhold før jeg har vært noen år i sykopatene hender og innser at jeg er helt ødelagt og endelig klarer å gå  og så gjentar det seg igjen og igjen.  

Finnes det virkelig noe håp for sånne som meg eller er jeg født for å lide hele livet. Jeg hater mine foreldre over alt på jord. Jeg hater at psyken min er helt ødelagt at det ødelegger hele livet mitt. Og jeg er rett og slett bitter på at INGEN så oss og gjorde noe sånn at vi hadde kommet oss ut av det helvete vi levde i. 

Jeg trodde at alt kom til å bli bedre da jeg endelig flyttet hjemmefra i en alder av 8 år. Men jeg har innsett at jeg har blitt ødelagt i 18 år. De viktigste årene i ett mennesker liv. Alt sitter for dypt til at jeg noen gang kan bli ett normalt menneske....

 

Anonymkode: 23e54...2f5

[AnonymBruker]

Du kan nok bli et normalt menneske så lenge som du er klar over at du har et destruktivt handlingsmønster. Men lang tid vil det ta, og det vile være vanskelig og kreve mye av deg. Men mulig er det. Går du til psykolog?

Anonymkode: 8359d...37a

[AnonymBruker]

Få deg advokat og gå til sak. Ingen kan helpe deg noe særlig her inne

Anonymkode: fe0bb...942

[AnonymBruker]

Høres ut som du har hatt det vanskelig TS:( Jeg er "helnorsk", men opplevde også vold og mye av det andre du beskriver. Man kan ikke velge hva slags oppvekst man har, men man velge hvordan man skal la det påvirke en. Jeg fikk livet ødelagt i 18 år, så jeg bestemte meg for å ikke ødelegge det ytterligere med senvirkninger som depresjon, angst osv. Det er ditt liv, ta kontroll over det og gi deg selv det du fortjener:)

Anonymkode: 9e985...a0f

[AnonymBruker]

Hva mener du barnevernet skulle gjort? De har ikke noen overvåkning av alle ungene her i landet og må få informasjon via bekymringmeldinger fra skole, barnehage og andre privatpersoner. Disse meldingene kan de ta tak i, men ei jente som rømmer hjemmefra i en alder av 16 er ikke det.

Anonymkode: 92600...a06

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du barnevernet skulle gjort? De har ikke noen overvåkning av alle ungene her i landet og må få informasjon via bekymringmeldinger fra skole, barnehage og andre privatpersoner. Disse meldingene kan de ta tak i, men ei jente som rømmer hjemmefra i en alder av 16 er ikke det.

Anonymkode: 92600...a06

Nei de fikk ikke bekymringsmeldinger. Men jeg havnet i barnevernets hender og de ga bare slipp på meg på 1-2-3 og sende meg hjem igjen uten noen oppfølging.  Tenkte dem i det hele tatt på at det bor 3 unger til i det huset? Og har dem ikke såpass kunnskap og forstå at ikke ALLE barn stikker hjemmefra fordi de har LYST. Jeg stakk ikke hjemmefra tidligere fordi jeg var redd for at ingen kom til å hjelpe meg. Og jeg viste hvor forbanna mine foreldre ville bli hvis dem fikk vite at jeg hadde havna hos barnevernet. Og som ett redd barn tørr du ikke å ta den sjansen når du vet hva konsekvensene kan bli. 

Når du ikke søker om hjelp fordi du blir sviktet. Og så er det akuratt det so skjer, at dy blir sviktet av noen du trodde kunne hjelpe deg...

ts 

Anonymkode: 23e54...2f5

[Antoinette]

Med tanke på at dette er +/- 18 år siden tipper jeg at barnevernet ikke gjorde noe fordi de var redde for å bli anklaget for rasisme. Din mor har vel vært under hælen på først sine egen far og så sin ektemann hele livet og har aldri lært å være et selvstendig menneske som sier nei og tar kontroll. 

Det er trist det som skjedde meg deg, det du trenger en psykologhjelp og ta en lang lang pause fra alt som heter menn. 

[AnonymBruker]

Får du profesjonell hjelp? Forferdelig det du har opplevd.

Anonymkode: d3f13...291

[Biloba]

Hva sa du til barnevernet da? 

Hvis du fortalte hva dere barna ble utsatt for, er det klanderverdig at dere ikke fikk hjelp. Hvis du ikke turte å si noe, av frykt for foreldrene dine eller en fremtid hos barnevernet, er det fullt forståelig. Men også litt forståelig at barnevernet ikke fant grunn til en sak hvis de bare hadde din mors historie. Du kan forresten få innsyn i barnevernspapirene dine, og se hvilket grunnlag barnevernet hadde for sin vurdering.

Håper du får hjelp nå i hvertfall, og at du orker å gå og be om det om du ikke har gjort det før. Ingen skal ha en slik oppvekst.

 

[slagelse]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne i 20 årene og har 3 søsken. Vi er født og oppvokst i Norge men har foreldre med annen opprinnelse. 

Vi Hadde en forferdelig barndom som besto av både fysisk og sykisk vold. Vi vokste opp i en totalt destruktiv familie.Min far var sjeldent hjemme. Han bidro økonomisk, men ellers var han bare ute med venner. Når han først var hjemme var det bare bråk fra hans side. Vi barna var vitne til far som slår mor, far som knuser glassbordet fordi maten han fikk servert ikke var varm nok. Far som drar mor i håret fordi mor ikke har strøket skjorten hans.Mor som er underkuet og ikke gjør noen verdens ting for å komme seg ut av ekteskapet. 

Vi barna ble slått jevnlig. Grunnen til dette var: 

Vi ikke ville gjøre husarbeid (vi måtte nemlig gjøre alle husets oppgaver HVER DAG etter skoletid. Vi fikk aldri være med venner etter skolen) en dag hadde jeg besøk av en venninne da min far kom inn på rommet og skrek til meg, dro meg i håret og ba meg om å henge tøy fra vaskemaskinen.

Vi fikk bank hvis vi ikke var hjemme fra skolen innen 15 min da det bare tar ca 15 å gå hjem. 

Fikk bank fordi jeg danset etter skoletid. Fikk bank fordi jeg ikke ville stå på slalom (dette var det eneste som var viktig ifølge min far)

Fikk ikke lov til å dra på leirskole med klassen. Og måtte bli igjen på skolen med en annen klasse. Fikk aldri lov å overnatte hos venner. Fikk aldri lov til å dra noe lenger sted enn utenfor blokka. 

Min søster ble slått av min mor så hun begynte å blø neseblod. 

Vi ble slått med håndflate, neven, sko, belte...

Vi fikk altid høre hvor udugelige vi var. Jeg og min søster ble kalt for horer i en alder av 8 år. Vi fikk høre ting som "jeg skal begrave deg levende" jeg skal henge deg" jeg skal skjære deg i strupen" jeg skal putte deg i ovnen" jeg skal banke deg til du blør ihjel" 

Min mot bare sto å så på hver gang pappa banket oss. 

Hvis du ikke holder kjeft nå kommer pappa til å bake deg. "Det er bedre du gjør som han sier ellers får du bank" Gjorde du alt de ville var det aldri bra nok. Vi var noen innesluttet barn, usikre og redde. Hvorfor var det ingen som så oss. Hvor var alle andre opp i dette. Hadde vi bodd i et hus langt inn i skogen hadde jeg forstått det. Men vi bodde i en blokk med 6 etasjer og 10 oppganger.  Vi fikk jevnlig klager for å lage mye bråk slå til dører osv. Er det virkelig ingen som skjønte noen ting.  Eller valgte dem bare á lukke øynene å ører og ikke bry seg. Hva med lærerne på skolen. I en kontaktet barnevernet noen gang.

Da jeg var 16 stakk jeg hjemmefra. Ble hentet av barnevernet. Bodde på institusjon i 10 dager og ble så sendt hjem igjen. Min mor ble jo innkalt til møte, min far dukket selvfølgelig ikke opp. Min mor satt der å snakke alt tull mellom himmel og jord om hvor fantastiske foreldre dem er men at jeg er et rebel barn. Hvorfor trodde barnevernet på henne og sendte meg hjem? De fulgte meg aldri opp og jeg hørte aldri et eneste pip fra barnevernet.  Jeg snakket ikke med min far på 6 mnd. Frem til den dagen han ble drit forbannet for at jeg kom hjem kl 21:00 etter å ha vært hos naboveninna. Han slo meg som aldri før, knuste PCen og var helt gærn. Min mor bare sto der å så på. 

Hvorfor gjorde ikke barnevernet jobben sin. Er jobben demmes á tro på hva alle foreldre sier? 

Jeg og mine søsken sliter sånn  til de grader nå som voksne. Vi sliter med sinne, temperament, kronisk stress, angst, depresjon, usosiale, altid slitt på skolen, ikke fullført videregående, selvmordstanker, dårlig selvtillit med mer...

I parrforhold: 

Jeg er det perfekte partner for sykopaten, narsisisten,egoisten. Mine forhold blitt altid voldelige, sliter med â kommunisere med partner. Jeg prater ikke til dem, jeg skriker til dem fordi jeg aldri har blitt hørt. Blir altid manipulert og jugd til av partnere hvor de driver med gaslighting. Da tenker dere hvorfor blir du offer for dette når du vet alt dette. Jo fordi jeg velger â se bort ifra det begative, og vil ruse meg ned på den kjærligheten jeg får, kassene og klemmene. Fordi jeg er sulten etter å bli sett å bli elsket. Klarer aldri å komme meg ut av dritt forhold før jeg har vært noen år i sykopatene hender og innser at jeg er helt ødelagt og endelig klarer å gå  og så gjentar det seg igjen og igjen.  

Finnes det virkelig noe håp for sånne som meg eller er jeg født for å lide hele livet. Jeg hater mine foreldre over alt på jord. Jeg hater at psyken min er helt ødelagt at det ødelegger hele livet mitt. Og jeg er rett og slett bitter på at INGEN så oss og gjorde noe sånn at vi hadde kommet oss ut av det helvete vi levde i. 

Jeg trodde at alt kom til å bli bedre da jeg endelig flyttet hjemmefra i en alder av 8 år. Men jeg har innsett at jeg har blitt ødelagt i 18 år. De viktigste årene i ett mennesker liv. Alt sitter for dypt til at jeg noen gang kan bli ett normalt menneske....

 

Anonymkode: 23e54...2f5

Det er ingen tvil om at Barnevernet sviktet deg. Jeg tror du trenger profesjonell hjelp. Men det betyr ikke at Barnevernet bør gå fri fra sitt ansvar. Barnevernet skulle ikke sendt deg tilbake. Klem  


 

[Gjest Elseby13]

Ja barnevernet sviktet dere. Ingen tvil om det. For øvrig så finnes det tusenvis av etnisk norske barn som kan fortelle samme historie.

Du hadde en for jævlig barndom, den får du ikke tilbake. Men du kan selv bestemme din fremtid. Skal den være like vond som din barndom? Eller vil du bli et velfungerende lykkelig menneske? Det er opp til deg. Men det klarer man ikke alene. Du må søke psykologhjelp. Lykke til!

[AnonymBruker]

Det er veldig fælt å tenke på at ingen så dere i barndommen. Tror du den venninna du hadde på besøk når du var yngre, fortalte hendelsen videre til sine foreldre? 

Har dere andre familiemedlemmer som vet hvordan dere har hatt det?  I barnehage og skole så ser man jo tegn på barn som ikke har det bra hjemme, men uten håndfaste bevis og noe dere har sakt direkte om familiesituasjonen til voksne i barnehage/skole er det ikke lett å bli trodd på av barnevernet. Barnevernet i noen kommuner er helt ræva, og det er synd de ikke tror på barnehage/skoles bekymringer selv med bevis. Jeg har vært borti dette selv, jobber i barnehage. 

Systemet fungerer dårlig, det burde absolutt forbedres. 

Om du ønsker å gå til sak mot barnevernet eller ikke er opp til deg, men det viktigste er at du får hjelp og kan gå videre til ett bedre liv. 

Anonymkode: 85c1c...94d

[AnonymBruker]

Så mange bv tråder det plutselig var nå da. Var ikke noen før. Rart. 

Anonymkode: 7aa64...f50

[AnonymBruker]

Hvis ingen sendte bekymringsmelding til barnevernet så er det vanskelig får barnevernet å skjønne at noe er galt. Derfor er det ekstremt viktig at alle som er bekymret for et barn sier ifra.

Det at barnevernet sendte deg hjem var ikke greit. Men det er mange ungdom som rømmer uten at det nødvendigvis er familien sin skyld. Noen ungdom rømmer fordi de har fått seg en kjæreste familien missliker eller drar på hyttetur uten lov. Hadde barnevernet en grunn til å tro at du ikke burde dra hjem? Fortalte du barnevernet om hva som skjedde hjemme? Hvis du faktisk fortalte barnevernet hva som skjedde hjemme, men de fortsatt sendte deg hjem, da har du en ganske god sak hvis du vil søke om erstatning. 

Anonymkode: 4063b...0c0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så mange bv tråder det plutselig var nå da. Var ikke noen før. Rart. 

Anonymkode: 7aa64...f50

Det er ikke rart, det er bra. I dag blir barn sett mye tidligere enn de gjorde tidligere. Tidligere ble ikke barna sett, eller folk var for redde/feige til å gjøre noe, ta barnas parti. Jeg håper at dette bli mye mer forbedret enn det allerede er blitt. 

Ja, du vil få folk i mot deg når du går i mot de for barnas del. Det skal gjøres for barnas del, ikke de voksne/foreldre/foresatte. 

Anonymkode: 85c1c...94d

[slagelse]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke rart, det er bra. I dag blir barn sett mye tidligere enn de gjorde tidligere. Tidligere ble ikke barna sett, eller folk var for redde/feige til å gjøre noe, ta barnas parti. Jeg håper at dette bli mye mer forbedret enn det allerede er blitt. 

Ja, du vil få folk i mot deg når du går i mot de for barnas del. Det skal gjøres for barnas del, ikke de voksne/foreldre/foresatte. 

Anonymkode: 85c1c...94d

Et meget fornuftig innlegg. Det at Barnevernet vet hva barn gjennomgår hjemme gjør det meget alvorlig at de lar det skje. Det er like alvorlig når de tar barn de ikke skal ta. Lidelse i begge tilfeller. Foreldre som går mot Barnevernet for barnas del skal berømmes. Barn som går mot Barnevernet for å få en trygg og god oppvekst skal også berømmes.