Følelsene borte etter vi fikk barn ?

[AnonymBruker]

Er jeg i en hormonell tid eller kan det faktisk skje..? Føler meg ikke forelsket i min kommende mann lenger... Fra noen skuffelser i svangerskap , tøff tid etter og nå som barnet snart er 1 år sitter jeg igjen og føler meg tom.. ingen følelser og ikke tenner jeg særlig på han heller ! 

Kjenner det stikker inni meg ved å skrive dette , da jeg helst ikke vil innse det.. Men det er slik det kjennes ut og har kjent ut en stund.. 

ingen sex , mye krangling , ulike synspunkter på ting, ingen glede , ingen latter eller intimitet, ingen hyggelige overraskelser eller følelsen av å bety noe.. Mye tårer og frustrasjon... 

Flere dette har skjedd med ?! 

Anonymkode: 14963...68d

[AnonymBruker]

Du er sliten. Sover barnet godt? Har det vært mye stress?
Stress er drepen for gode følelser.

Anonymkode: 10ffd...5ee

[brownbrown]

og dere kvinner klager over at  vi menn ikke vil ha barn eller vente med barn ?

når dere kan snu følelsene så fort fra å elske enn til å ikke ha følelser i det hele tatt 

 

HEI BARNEBIDRAG

er vell det din mann må nøye seg med snart

Endret 24. april 2017 av brownbrown

[AnonymBruker]

Ja det har vært mye stress ! Barnet sover greit i perioder , men jeg føler meg ikke verdsatt over noe av det jeg gjør her hjemme eller med barnet.. alt er ganske negativt  

Ts

Anonymkode: 14963...68d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det har vært mye stress ! Barnet sover greit i perioder , men jeg føler meg ikke verdsatt over noe av det jeg gjør her hjemme eller med barnet.. alt er ganske negativt  

Ts

Anonymkode: 14963...68d

Tar du alle våkenettene? Deler dere på oppgavene? Skal barnet i barnehagen snart? 
Har du snakket med ham om følelsene dine? (De negative)

På hvilken måte føler du deg ikke verdsatt av ham? Er det noe han sier, noe sårende? Eller ignorerer ham deg?
Menn kan også få fødselsdepresjon.

Anonymkode: 10ffd...5ee

[AnonymBruker]

Husk at småbarnstilværelsen er en unntakstilstand. Dere får lite søvn, lite egentid og det har vært en stor omveltning. Jeg trodde jeg skulle skille meg fra mannen da førstemann var et år. Vi bare kranglet og jeg følte meg lei av hele mannen. Etter at ungen startet i barnehagen og hverdagen med jobb på begge to startet så fant vi gnisten igjen. Det ligger virkelig noe i det de sier at man ikke skal gå fra hverandre så lenge ungene er under to år. Forhold går gjennom en tøff tid med småbarn.

Anonymkode: 6d5c2...1ed

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar du alle våkenettene? Deler dere på oppgavene? Skal barnet i barnehagen snart? 
Har du snakket med ham om følelsene dine? (De negative)

På hvilken måte føler du deg ikke verdsatt av ham? Er det noe han sier, noe sårende? Eller ignorerer ham deg?
Menn kan også få fødselsdepresjon.

Anonymkode: 10ffd...5ee

Ja , siden jeg er i permisjon tar jeg alle våkenetter.. i helgene så bytter vi, eller det er meningen.. men han sover så tungt så jeg våkner uansett , det blir noen sure kommentarer fra samboer pga han er trøtt ( ber om unnskyldning senere ) men det er ingen fin start på dagen.. Dette har jeg også sagt i fra om.. Ellers tar jeg barnet da samboer ikke våkner , for jeg våkner jo uansett siden han ikke tar barnet med en gang.. 

jeg føler meg ikke verdsatt pga flere ting , jeg kanskje maser om mye men ting som betyr noe eller jeg ber han om blir aldri gjort.. Feks jeg vasker alle klærne i huset , bretter og legger frem men han går forbi dem hele tiden og klarer ikke legge de i skapet sitt en gang.. høres kanskje ut som en liten ting , men veldig irriterende ! 

Hver gang jeg spør eller sier jeg skal noe med en venninde , klager han over hvor ofre jeg gjør noe eller " når kommer du hjem " " skal du kose deg med vin"  eller " når kan jeg finne på noe " , vender alt til noe negativt eller til han selv.  Jeg oppfordrer ofte han til å finne på noe men han gidder ikke, han kan heller ville spille PlayStation hjemme ... 

Jeg kan ha nye klær /frisyre men han sier ingenting.. gått ned i vekt men ingen oppmuntring.. nei , jeg føler det er ganske så trist her hjemme  

TS

Anonymkode: 14963...68d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at småbarnstilværelsen er en unntakstilstand. Dere får lite søvn, lite egentid og det har vært en stor omveltning. Jeg trodde jeg skulle skille meg fra mannen da førstemann var et år. Vi bare kranglet og jeg følte meg lei av hele mannen. Etter at ungen startet i barnehagen og hverdagen med jobb på begge to startet så fant vi gnisten igjen. Det ligger virkelig noe i det de sier at man ikke skal gå fra hverandre så lenge ungene er under to år. Forhold går gjennom en tøff tid med småbarn.

Anonymkode: 6d5c2...1ed

Godt å høre det er flere som har vært igjennom dette .. Får vondt av barnet også , vil st fremtiden hans / hennes skal være fin.. ikke to foreldre som er drittlei hverandre ! 

Problemet her , er at vi planla bryllup .. og det er ikke lenge igjen! Føler meg så frustrert , men at det er for kort tid til å avlyse ! Hjelpes 

ts 

Anonymkode: 14963...68d

[AnonymBruker]

Vi er heller ikke så mye kjærester litt over 1 år etter fødsel. Vi har også en annen stressfaktor utenfor forholdet som påvirker mye. Vennskapet har vi heldigvis, selv om det har vært en del konflikter og en og annen krangel.

Nå er barnet over ett år, og babytiden er over. På tide å stable forholdet helt på bena igjen. Jeg tror at sexlivet er stedet å starte. Det gir så positive ringvirkninger og øker raushetskvoten. Ikke tenk at mannen din må fortjene sex ved å gjøre opp for skuffelser. Tenk heller at du investerer i framtiden for dere alle tre sammen ved å overse feilene litt og prøve å komme på bølgelengde igjen. Jeg er helt sikker på at det ikke bare er du som føler deg lite sett, satt pris på og elsket i forholdet. 

Anonymkode: c2f11...589

[AnonymBruker]

42 minutter siden, brownbrown skrev:

og dere kvinner klager over at  vi menn ikke vil ha barn eller vente med barn ?

når dere kan snu følelsene så fort fra å elske enn til å ikke ha følelser i det hele tatt 

 

HEI BARNEBIDRAG

er vell det din mann må nøye seg med snart

Hvorfor får du det til å hørest ut som hun snudde følelsene med vilje? Ingen VIL vel miste følelsene.  

Anonymkode: f9061...f68

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg i en hormonell tid eller kan det faktisk skje..? Føler meg ikke forelsket i min kommende mann lenger... Fra noen skuffelser i svangerskap , tøff tid etter og nå som barnet snart er 1 år sitter jeg igjen og føler meg tom.. ingen følelser og ikke tenner jeg særlig på han heller ! 

Kjenner det stikker inni meg ved å skrive dette , da jeg helst ikke vil innse det.. Men det er slik det kjennes ut og har kjent ut en stund.. 

ingen sex , mye krangling , ulike synspunkter på ting, ingen glede , ingen latter eller intimitet, ingen hyggelige overraskelser eller følelsen av å bety noe.. Mye tårer og frustrasjon... 

Flere dette har skjedd med ?! 

Anonymkode: 14963...68d

Trodde dette skjedde nesten alle...😪😠😱😲😮😫😕🙁☹️😤😩😫😧😮😲😵😯😑😠😟😖😳😢😥😰😨😱

Anonymkode: 7648c...32c

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at småbarnstilværelsen er en unntakstilstand. Dere får lite søvn, lite egentid og det har vært en stor omveltning. Jeg trodde jeg skulle skille meg fra mannen da førstemann var et år. Vi bare kranglet og jeg følte meg lei av hele mannen. Etter at ungen startet i barnehagen og hverdagen med jobb på begge to startet så fant vi gnisten igjen. Det ligger virkelig noe i det de sier at man ikke skal gå fra hverandre så lenge ungene er under to år. Forhold går gjennom en tøff tid med småbarn.

Anonymkode: 6d5c2...1ed

Kjenner et par som hadde unntakstilstand i tre år.

Anonymkode: 7648c...32c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er heller ikke så mye kjærester litt over 1 år etter fødsel. Vi har også en annen stressfaktor utenfor forholdet som påvirker mye. Vennskapet har vi heldigvis, selv om det har vært en del konflikter og en og annen krangel.

Nå er barnet over ett år, og babytiden er over. På tide å stable forholdet helt på bena igjen. Jeg tror at sexlivet er stedet å starte. Det gir så positive ringvirkninger og øker raushetskvoten. Ikke tenk at mannen din må fortjene sex ved å gjøre opp for skuffelser. Tenk heller at du investerer i framtiden for dere alle tre sammen ved å overse feilene litt og prøve å komme på bølgelengde igjen. Jeg er helt sikker på at det ikke bare er du som føler deg lite sett, satt pris på og elsket i forholdet. 

Anonymkode: c2f11...589

Takk for et fint svar !  Skal tenke på dette . 

Ts

Anonymkode: 14963...68d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner et par som hadde unntakstilstand i tre år.

Anonymkode: 7648c...32c

Dette var ikke særlig positivt..

Anonymkode: 14963...68d

[AnonymBruker]

vi har en på 4 og det er fortsatt ille...

Nå orker vi knapt å snakke sammen. 

Anonymkode: f9061...f68

[AnonymBruker]

Vi giftet oss da gutten vår var 4 mnd. Føkte det litt som deg da. Lite følelser og mye irritasjon. Tror jeg også følte meg mye alene om ting. Men det var for  å avlyse 🙈 Da jeg sa ja, tenkte jeg "vil jeg egentlig dette??" , men i ettertid har jeg ikke angret ❤ Ikke før vi fikk nr 2. Da var det like ille en periode, og jeg hadde lyst til å gå flere ganger.  

Men jeg tror det å forsøke å få til en god kommunikasjon er lurt, og fortell partneren din om at du ikke føler deg verdsatt. 

Og sex, som det sies her! Ha sex selv om det ikke frister sånn umiddelbart.  Det hjelper til med å finne igjen gnisten ☺

Anonymkode: 58e50...304

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi giftet oss da gutten vår var 4 mnd. Føkte det litt som deg da. Lite følelser og mye irritasjon. Tror jeg også følte meg mye alene om ting. Men det var for  å avlyse 🙈 Da jeg sa ja, tenkte jeg "vil jeg egentlig dette??" , men i ettertid har jeg ikke angret ❤ Ikke før vi fikk nr 2. Da var det like ille en periode, og jeg hadde lyst til å gå flere ganger.  

Men jeg tror det å forsøke å få til en god kommunikasjon er lurt, og fortell partneren din om at du ikke føler deg verdsatt. 

Og sex, som det sies her! Ha sex selv om det ikke frister sånn umiddelbart.  Det hjelper til med å finne igjen gnisten ☺

Anonymkode: 58e50...304

Dette var godt å lese ! Ikke misforstå meg , men at det finnes håp om bedring.. Jeg er veldig usikker på bryllup, men det går opp og ned .. prøver å minne meg på, den dagen han fridde og hvor glad jeg var da! Det var jo noe jeg ønsket.. Det må jeg finne tilbake til.. 

Jeg vet innerst inne vi burde ha sex igjen , men det frister lite når man er sliten og all kranglingen så er det ikke sex jeg savner.. Men gode samtaler , le sammen og kose utenom sex i første omgang... 

Anonymkode: 14963...68d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet innerst inne vi burde ha sex igjen , men det frister lite når man er sliten og all kranglingen så er det ikke sex jeg savner.. Men gode samtaler , le sammen og kose utenom sex i første omgang... 

Anonymkode: 14963...68d

Problemet er at det ofte er motsatt for menn, de må ha sex før de gode samtalene og kosen kommer fram. En mann som ikke er velkommen seksuelt er gjerne frustrert, irritabel og avskrudd emosjonelt,og har ikke lyst til å være nær eller prate.

Anonymkode: c2f11...589

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at det ofte er motsatt for menn, de må ha sex før de gode samtalene og kosen kommer fram. En mann som ikke er velkommen seksuelt er gjerne frustrert, irritabel og avskrudd emosjonelt,og har ikke lyst til å være nær eller prate.

Anonymkode: c2f11...589

Jepp, og siden han er så heldig å har en samboer som tar seg av alle våkennetter, passer på hjem og barn så er jo han den med mest energi. Kanskje han skulle ofre seg litt da og faktisk gidde å være nær og prate? Ser ikke hvorfor TS skal være den som ofrer seg på alt, og jeg tror ikke situasjonen kommer til å endre seg hvis det alltid er TS som må gi. Hvordan skal det fungere i et forhold hvor kun den ene part gir og ofrer seg?

Anonymkode: 2856c...022

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja , siden jeg er i permisjon tar jeg alle våkenetter.. i helgene så bytter vi, eller det er meningen.. men han sover så tungt så jeg våkner uansett , det blir noen sure kommentarer fra samboer pga han er trøtt ( ber om unnskyldning senere ) men det er ingen fin start på dagen.. Dette har jeg også sagt i fra om.. Ellers tar jeg barnet da samboer ikke våkner , for jeg våkner jo uansett siden han ikke tar barnet med en gang.. 

jeg føler meg ikke verdsatt pga flere ting , jeg kanskje maser om mye men ting som betyr noe eller jeg ber han om blir aldri gjort.. Feks jeg vasker alle klærne i huset , bretter og legger frem men han går forbi dem hele tiden og klarer ikke legge de i skapet sitt en gang.. høres kanskje ut som en liten ting , men veldig irriterende ! 

Hver gang jeg spør eller sier jeg skal noe med en venninde , klager han over hvor ofre jeg gjør noe eller " når kommer du hjem " " skal du kose deg med vin"  eller " når kan jeg finne på noe " , vender alt til noe negativt eller til han selv.  Jeg oppfordrer ofte han til å finne på noe men han gidder ikke, han kan heller ville spille PlayStation hjemme ... 

Jeg kan ha nye klær /frisyre men han sier ingenting.. gått ned i vekt men ingen oppmuntring.. nei , jeg føler det er ganske så trist her hjemme  

TS

Anonymkode: 14963...68d

Dette høres NØYAKTIG ut som det var hos oss for 14 år siden! Jeg valgte å bli hos han likevel - og det er det dummeste jeg har gjort... 14 år etter er det fremdeles slik.

Anonymkode: 38dee...96b