Barn som maser når de er på besøk...

[AnonymBruker]

Herregud, er det vanlig at barn på 5 år maser i hytt og pine når de er på besøk hos venner? 

Søstera mi har en venninne som maser hele tiden! Hver gang vi henter søstera mi i barnehagen maser denne venninnen om at hun vil bli med søstera mi hjem, og hun maser så mye at hun er med søstera mi hjem 5-6 ganger i måneden. Også når hun kommer hjem til oss maser hun om alt mulig; Se på tv, spille på Ipad, gå ut, gå inn på soverommet til oss andre i huset. Spør om å få spise yoghurt, spise kjeks, spise potetgull, spise godteri. Middagen liker hun ikke, men vil ikke ha brødskive heller. Ikke bryr hun seg om hva hun får lov til eller ikke heller. Sier vi nei til noe skal hun spørre og spørre og spørre helt til vi sier ja. 

Herregud jeg blir GAL! Hun maser så utrolig mye hver eneste gang at jeg er drittlei! Blir så oppgitt hver gang hun kommer hjem til oss, at jeg bare gjemmer meg inne på rommet mitt.  Jeg har jo vært barn selv og hadde masse venner, men kan ikke huske at noen av vennene mine har masa så mye som denne jenta! Søstera mi har hatt med andre barn hjem fra barnehagen, men INGEN har vært som denne jenta. Søstera mi på sin side er av den stille sjenerte typen, men jeg må jo lure på om hun er så masete når hun er hos andre??? 

Har også lagt merke til at hver gang søstera mi er i nærheten av denne jenta, så blir hun skikkelig frekk. Istad skulle jeg si hei og gi henne en klem, og da slo hun vekk hånda mi og skrek at jeg skulle la henne være, og slik har hun aldri vært før. I tillegg hører hun mindre etter når denne venninna er i nærheten, og blir en helt annen person... Tåler seriøst ikke trynet på noen av de to når de er sammen. Ja det er barnslig, men jeg kan ikke noe for det.

Blir helt skremt jeg, er dette normalt, og er det bare jeg som overreagerer?  Jeg vet de er 5 år og bare er barn, men jeg har aldri opplevd lignende med andre barn. Er ikke så veldig glad i barn selv, det skal jeg innrømme, men føler denne jenta er helt ute av kontroll....

Anonymkode: c8d2f...512

[AnonymBruker]

Kanskje hun lite oppmerksomhet hjemme, som gjør at hun krever mye på besøk hos andre. Dere trenger ikke gi etter når hun maser, selv om hun er gjest. Ha grenser også for andres barn i deres hjem. Hun har ikke noe på de andres soverom å gjøre, og trenger ikke yoghurt hvis hun ikke spiser middagen. Hva er poenget med iPad når hun er med en venninne hjem? Da kan de jo heller leke sammen på rommet til søstera di. Hvis hun maser veldig, send dem på rommet for å leke. 

Anonymkode: 9f51e...4c3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun lite oppmerksomhet hjemme, som gjør at hun krever mye på besøk hos andre. Dere trenger ikke gi etter når hun maser, selv om hun er gjest. Ha grenser også for andres barn i deres hjem. Hun har ikke noe på de andres soverom å gjøre, og trenger ikke yoghurt hvis hun ikke spiser middagen. Hva er poenget med iPad når hun er med en venninne hjem? Da kan de jo heller leke sammen på rommet til søstera di. Hvis hun maser veldig, send dem på rommet for å leke. 

Anonymkode: 9f51e...4c3

Familien til denne jenta har svært mye kontakt med min familie. Foreldrene er fantastiske folk, som gir barna mye oppmerksomhet, så det er nok ikke tilfellet. 

Det med grenser er det vanskelige. Jenta maser så utrolig mye at å sette grenser er vanlig. Altså jeg klarer fint å sette grenser, men mine foreldre "klarer ikke" si nei. Vi har sendt dem på rommet for å leke flere ganger, men hun kommer alltid løpende ut igjen etter få minutter....

Altså venninna mi tok med seg en gutt hjem fra barnehagen forrige uke. Jeg ble helt sjokkert hvor høflig og rolig gutten var. Han spiste opp all maten sin uten et eneste pip, masa ikke om noe som helst og lekte rolig inne på rommet til søstera mi uten å rope og skrike. 

Anonymkode: c8d2f...512

[Gjest making.a.mess]

Om et barn maser veldig mye så er d lov å si d. Det er viktig å gjøre barnet bevisst på dette for at det skal forstå. Sier ingen noe vil jo folk unngå henne fordi hun er slitsom. 

Mine barn har ofte med noen hjem og det er veldig forskjell på dem. De fleste har veldig god oppførsel når de er på besøk. Noen prøver å finne ut hvor grensene går. Om de kan få godteri eller annet de ikke får hjemme. Det er like greit å sette grensene raskt: her har vi disse reglene og om dere vil finne på noe så er de og de alternativene. 

For mange år siden hadde Min eldste ei venninne som var vanvittig til å mase. Jeg begynte å unngå at hun ble med oss på noe og datteren min så også at jeg ble irritert når venninna var med oss. Vi kuttet henne ut til slutt. Det skal sies at jeg forklarte venninna hvorfor hun burde slutte å mase uten at det hjalp noe. Jeg har aldri før eller siden opplevd lignende enda jeg har jobbet i barnehage. 

At hun får godteri og ting hun ellers ikke hadde fått hjelper jo ikke. Hun kommer aldri til åslutte å mase så lenge det belønnes... 

[AnonymBruker]

Sikkert noe med alderen å gjøre.

Anonymkode: 3095b...5ba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Om et barn maser veldig mye så er d lov å si d. Det er viktig å gjøre barnet bevisst på dette for at det skal forstå. Sier ingen noe vil jo folk unngå henne fordi hun er slitsom. 

Mine barn har ofte med noen hjem og det er veldig forskjell på dem. De fleste har veldig god oppførsel når de er på besøk. Noen prøver å finne ut hvor grensene går. Om de kan få godteri eller annet de ikke får hjemme. Det er like greit å sette grensene raskt: her har vi disse reglene og om dere vil finne på noe så er de og de alternativene. 

For mange år siden hadde Min eldste ei venninne som var vanvittig til å mase. Jeg begynte å unngå at hun ble med oss på noe og datteren min så også at jeg ble irritert når venninna var med oss. Vi kuttet henne ut til slutt. Det skal sies at jeg forklarte venninna hvorfor hun burde slutte å mase uten at det hjalp noe. Jeg har aldri før eller siden opplevd lignende enda jeg har jobbet i barnehage. 

At hun får godteri og ting hun ellers ikke hadde fått hjelper jo ikke. Hun kommer aldri til åslutte å mase så lenge det belønnes... 

Det er her greia er: Vi har sagt ifra flere ganger, og det funker resten av dagen, men neste gang hun er tilbake maser hun like mye igjen.

Nå ville hun ut å leke i hagen, men det er svært kaldt ute og hun har ikke med passende utetøy, søstera mi sa hun ikke ville, og ingen av oss voksne i huset hadde mulighet til å gå ut og holde øye med dem. Da gikk hun til hver og en av de voksne i huset og spurte. Hun fikk nei av oss alle, men spurte minst 2-3 ganger til før min far sa strengt at hun skulle slutte å mase fordi alle vi voksne hadde sagt nei. 

Anonymkode: c8d2f...512

[Sillyline]

Det kan være mange grunner til dette. Men prøv å se det på minst mulig ille måte. For alt du vet kan dette barnet ha en diagnose (ADHD eller noe lignende). Kanskje har barnet kommet i den alderen der alle grenser skal testes. Og så har hun funnet ut at hos dere får hun viljen sin. Snakk med foreldrene hennes, er mitt råd.

[AnonymBruker]

Du sa at foreldrene dine er gode venner med denne jentas foreldre? Da tenker jeg at de kan ta det opp med dem. Så kan foreldrene selv forklare til jenta at hvis hun skal forsette å være på besøk, så må hun høre på hva foreldrene der sier og ikke mase.

Anonymkode: 17f0b...3cf

[Gjest making.a.mess]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er her greia er: Vi har sagt ifra flere ganger, og det funker resten av dagen, men neste gang hun er tilbake maser hun like mye igjen.

Nå ville hun ut å leke i hagen, men det er svært kaldt ute og hun har ikke med passende utetøy, søstera mi sa hun ikke ville, og ingen av oss voksne i huset hadde mulighet til å gå ut og holde øye med dem. Da gikk hun til hver og en av de voksne i huset og spurte. Hun fikk nei av oss alle, men spurte minst 2-3 ganger til før min far sa strengt at hun skulle slutte å mase fordi alle vi voksne hadde sagt nei. 

Anonymkode: c8d2f...512

Det går faktisk Ann å sette betingelse for at hun får bli med hjem og det er å ikke mase. Barn lærer fort når det kommer ultimatum på bordet. 

Jeg har hatt en gutt på besøk flere ganger som ikke hører når han ble tilsnakket. Jeg grudde meg faktisk til han kom på besøk pga dette. Hyggelig gutt, han er ikke frekk eller noe: bare velger å ignorere og er mye i sin egen verden. Jeg var faktisk usikker på om han hadde dårlig hørsel. Siste gang han var her så kjente jeg at jeg ikke kom til å gidde noe tull. Jeg satte grenser allerede i bilen og fortalte hva vi skulle: leke litt inne mens jeg laget mat, spise og så ut å leke. Likevel løp han avsted så fort jeg hadde åpnet bildøren og sa han ikke ville inn. Jeg gjentok dagens agenda. Han ignorerte meg. Jeg sa med bestemt stemme en gang til. Han ignorerte meg. Jeg tenkte guttens hørsel måtte være særdeles dårlig, men tok frem telefonen og sa til gutten at " jeg ringer så pappaen din kommer å henter deg for jeg orker ikke unger som ikke hører". Jammen virket ørene allikevel og han kom straks. Det var forsåvidt ingen tom trussel. Jeg hadde ringt.