Samboeren min HATER hesten min

[Gjest gjest 0]

Og dette er grunnen til at mannfolk ikke vil være sammen med damer som har hest! Kompisene mine løper som ville dyr når de sjekker opp ei dame og får høre at de har hest!

De trenger like mye oppmerksomhet som en hest. De er da begge dyr..

[Gjest Lyn-tor]

OIOIOI..... Og jeg som akkuratt har møtt den bra dama som har hest da....

Var med i stallen og greier i helgen. Var kos det da!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Jeg var sammen med en kar som syntes det var flott og sunt at jeg holdt på med hest. Han var med på stevner, og var den stolte kjæreste når jeg vant, og den støttende når jeg gikk på trynet. I nesten tre år gikk dette kjempebra, men etterhvert så begynte han å tenke fremover - familie, hus, osv, og så ikke at min livstil kunne kombineres med dette. Jeg sto på mitt, at jeg ville fortsette å drive med idretten min. "Idrett??Å suse rundt med en pølsehaug og bruke masse penger???" var hans respons. Jeg tuppet han ut på sekundet, og fortsatte min ridekarriere. Jeg dro til Danmark, og trente/konkurrerte masse der.For noen år siden begynte jeg å få nok av et liv med lite penger, mye jobb og lite gevinst - pluss at jeg innså at jeg neppe ville ha det sånn for alltid. Jeg dro tilbake til Norge for å bli ingenør, og ble det. Jeg er nå gift, og holder fortsatt på med hest, men mer på hobbynivå. Jeg underviser og har andres hester i trening og rir en del konkurranser med disse, men har ikke egen hest - fordi jeg ønsker med frihet økonomisk og ikke minst frihet til min mann og barn.Både han og barna er med i stallen, og ser på når mamma rir - kjempestas før jul da jeg red en dressuroppvisning og hele familen var der. Men, vi drar også på fjellet, på ferie osv - hest er ikke hovedelementet i livet mitt.Når barna blir eldre, vil jeg nok kjøpe hest igjen( jeg er dressurrytter ) - det er en av de store fordelene med dressuren, at det finnes ingen "aldresgrense".

Så til poenget mitt. Jeg skjønner deg veldig godt jeg. Du har en lidenskap og en konkurranselyst som driver deg. Denne bør styre deg, du er heldig! Tenk på alle dem som ikke opplever å ha noe de virkelg brenner for i livet! En dag vil du kanskje få ønske om å gjøre noe annet med livet ditt; familie, skole osv men akkurat nå er det ikke det. Forklar dette til samboeren din - har dere for lite tid sammen, så kanskje han kan bli med i stallen da? er alltid noe å gjøre på - enten han vil lære å ri, eller bare være med på dugnader osv?

Og ps - du setter ikke hesten foran kjæresten din i mine øyne, du tar hensyn til deg selv og dine ønsker!!

[Gjest heste eier]

Jeg skjønner trådstarter veldig godt.

Jeg eier selv mange hester, har drevet med hest hele livet + at hest er halve jobben min.

Hest er en livsstil. Hesten er mer en et kjæledyr, den er en kollega. En flott treningsmetode (både ridning og stallarbeid), og ikke minst masse frisk luft uansett vær og uansett dag. Ingen hobby for pyser.

Samboeren min vet det tar mye tid og penger og det sa jeg i fra om fra første dag. Han vet hvor mye livsstilen min betyr for meg, at jeg hadde blitt meget ulykkelig uten. Hadde han bedt meg slutte kunne han umulig elske meg nok når han vet hva det betyr for meg.

Mannfolk kan byttes ut, men aldri denne flotte livsstilen jeg for lenge siden ble avhengig av.

Vet jeg høres ut som en skolejente for dere som aldri har opplevd dette, men dere som driver (har drevet) med hest forstår meg nok.

Har stor ambisjoner innen hestesporten i fremtiden, ikke så veldig mye som rytter, men som stalleier og oppdretter.

Livet mitt skal ikke kun bestå av å komme hjem fra jobb, lage middag og gjøre husarbeid, stelle unger, se på tv et par timer, legge seg og så gjøre det samme alle de andre dagene.

Samboer har heldigvis en stor lidenskap selv, kanskje ikke like stor, men han forstår . Og vennene mine (de fleste) driver også med hest.

Måtte bare få ut litt følelser i denne saken. Jeg er verdens lykkeligste og forstår alle som velger samme vei.

[Ugla]

Har lest hele denne tråden, og forstår dere begge to.

Det jeg tenker: din samboer bør få seg en hobby, som han kan bruke tid (og penger) på!!

Da vil kanskje han også sette mere pris på stille kvelder i "hjemmets lune rede", uten nødvendigvis dra ut på byen (og bruke penger).

Har ei veninne som er veldig opptatt med sin hobby, men gubben hennes har også en hobby (fjellklattring) som tar enda mere tid (og penger). Han trener i klattrevegg 2 - 3 kvelder i uka, og klattreturer nesten hver lørdag + søndag (sommer som vinter). Hun sier at det passer henne "utmerket", for da kan hun (med god samvittighet) bruke tid og penger på sin hobby. "Da blir vi begge tilfreds, og kan nyte tiden vi får sammen," sier hun.

Så forsøk å oppmuntre ham til å få seg en hobby!!

Lykke til...

[Gjest Oppgitt og trist]

Har ikke skrevet på en stund, da det skjedde en ulykke for 14 dager siden. Hesten min ble sparket av en annen på tur, og måtte avlives.

Det er det værste jeg har vært med på og det er fortsatt umulig å begripe. Samboeren min har vært helt fantastisk siden det skjedde, og er bare snill.

[Gjest Bhsiltsk]

Dette var veldig trist å lese. :-( Så grusomt dette må være for deg!! Godt at samboeren din er der for deg og hjelper deg gjennom det.

:trøste:

[Gjest Rimfrost]

Har ikke skrevet på en stund, da det skjedde en ulykke for 14 dager siden. Hesten min ble sparket av en annen på tur, og måtte avlives.  

Det er det værste jeg har vært med på og det er fortsatt umulig å begripe. Samboeren min har vært helt fantastisk siden det skjedde, og er bare snill.

Føler meg deg !

Godt at han støtter deg!

[Fakse]

Så utrolig trist, skjønner godt at dette er tungt for deg. Min dypeste medfølelse!

[Gjest Xavia]

Så leit!

[smidja]

Stakkers deg

[Liz_69]

Uff da :-(

Da ble det ikke det svaret fra meg som jeg hadde tenkt!

Håper du ikke gir opp lidenskapen din likevel! Det finnes flere hester.

[Gjest Bare trist nå]

Vet det finnes flere hester, men orker ikke tanken på å lete etter en ny nå.

Sambo sier at han synes jeg skal kjøpe ny (han vet at uansett har jeg ikke råd til å kjøpe en som gjør at jeg kan ri på det nivået jeg var på, slik at det uansett ikke blir så "voldsomt" som det var). Foreløpig lar jeg det bare ligge. Kjørte alt utstyret hjem til mamma og pappa i går, må ligge der en stund før jeg gjør noe med det. Vet det kanskje virker rart, men bare å se skritte teppe gjør at jeg begynner å gråte....

[Naken]

Det høres ikke dumt ut i det hele tatt.

Bry deg ikke om det, om noen skulle mene at du "tar for mye på vei, bare for et dyr". De har antagelig aldri fått oppleve hvilke sterke bånd det kan bli mellom menneske og dyr.

Jeg forstår utifra det du tidligere har skrevet, at du var svært knyttet til hesten din, så du må gi deg selv lov, og tid, til å sørge over den.

Føler med deg. :trøste:

Håper du finner en ny hest å bli glad i, når tiden har fått gått litt.

[Gjest Anonymous]

Forstår godt at du ikke orker å lete etter en ny hest nå, du trenger å fordøye det som har skjedd!

Uansett, det høres ut som du har en flott samboer! Med tid og stunder tror jeg dere vil klare å finne en løsning der dere kan holde sammen, og du kan dyrke lidenskapen din. For lidenskapen for hester kommer du fortsatt til å ha!

Men du sier du ikke har råd til å kjøpe en hest som gjør at du kan fortsette å ri på det nivået du var på - var den ikke forsikret?

Jeg har selv ønske/planer om å kjøpe hest, men vet ikke helt om jeg får tids og budsjett regnestykkene til å gå opp... Det ser ut til at månedlige kostnader vil komme på ca 6000 (inkl. trening - hjelp)

[Liz_69]

Det siste innlegget var mitt.

[Gjest trist trådstarter]

Jo den var forsikret, men det er nesten umulig og alt for kostbart å få forsikret hester for mer en 100.000 kr i norge. Det er mye penger, men gir meg ikke muligheten til å kjøpe en topp topp hest....

Tar nok en pause fra ridningen en stund, og så får man se hva som skjer.