Samboeren min HATER hesten min

[Gjest Anonymous]

Det er jeg enig i... Jeg hadde heller ikke orka å vært nr.2 (samme om det hadde vært en data,bil eller et dyr han hadde sotte først)

Men jeg har full forståelse for hun som prioriterer hesten først....

Svaret er allerede gitt.

[Gjest Gjesta]

Og drive med hest er en livsstil og hvis en driver på konkurransenivå så er det en egotripp - en må bruke tid og penger skal en hevde seg.

Jeg synes ikke du kan klandre kjæresten din for at han nå tenker annerledes enn tidligere. Han har vel ikke forpliktet seg til å delta på denne ego-trippen det er av livsstil som du har valgt for deg selv.

Dere har begge et valg om hvordan dere vil leve livet deres. Det går an og inngå kompromiss - men da ryker nok konkurransenivået ditt - og det er ditt valg om du vil eller ikke.

Han har et valg om han vil leve sitt liv slik han vil.

Så slik jeg ser det så har DU et valg nå om du vil fortsette samboerskapet eller ikke - men da må du gjøre ta noen kompromiss-løsninger. Og det er jo ganske naturlig i et parforhold for at det skal fungere. Ønkser du/vil du det så koster det deg - og du må være villig til å ta de kostnadene det er ved å ikke fortsette på samme nivå. Men du kan ikke kreve noe.

Lykke til!!!

Jeg har selv vært borti tilsvarende men da med hund. Jeg fikk det til på en måte men det var fordi samboeren jobbet borte og jeg haddde uka fri og jobbet som besatt da for så å kunne prioritere litt friere i helgene.

Ditt valg - men ikke klandre noen for dette for det er en ganske naturlig sak i et parforhold men du kan bare ta på dine skuldre hvilke valg du tar og ikke klandre andre for deres valg!

[Gjest Anonymous]

Jeg ville kuttet ut typen og aldri sett meg tilbake engang...

Du har en hobby, og et dyr du er glad i.

Forstår han ikke det, så forstår han ikke deg, og hva skal du med han da?

[Gjest Anonymous]

Enig med Vega... grip sjansen din!

[Gjest Anonymous]

Har inntrykk av at svaret her er gitt. Du er ikke villig til å endre deg for å glede han, og han er ikke interessert i å komme som nr. 2. Er det noe håp?

[Gjest bare en mann]

Det skurrer både her og der i dette opplegget.

Er han glad i deg og oppslukt av deg er han vel også oppslukt i dine interesser? Hvorfor begynner ikke han også med ridning og deler flotte opplevelse med deg?

Eller støtter deg økonomisk og moralsk slik at dere kan dele alt?

Og du at du - når du først må - velger hesten fremfor mannen. Dette høres ikke fruktbart ut hverken på den ene eller den andre måten.

[Litz]

Til alle dere som er kritiske til at hun setter hesten før kjæresten:

Hadde dere tenkt akkurat det samme om hun hadde vært på landslaget i langrenn, fotball, håndball el?

Å drive med hest på topp nivå er like krevende treningsmessig som det å drive med annen toppidrett, og jeg kan ikke se at det skulle være noen forskjell på ridning eller langrenn der. Har man tenkt å nå langt må man satse, og da får bare de rundt godta dette. Ja, det krever mye tid og penger men er man glad i person så backer man opp og støtter istedet for å klage på dårlig økonomi og liten tid.

Jeg har selv drevet langrenn og vet hvor mange timer i uka treningen tok, vet selv at jeg aldri i verden ville hatt tid til venner og kjæreste som jeg har nå. Jeg har også drevet sprangridning, ikke på høyt nivå, men selv jeg som konkurrerte bare for moro skyld brukte MYE tid i stallen. Det er ikke bare treningen som tar tid, men alt rundt også.

Til trådstarter:

Jeg skjønner at kjæresten din føler seg nedprioritert, men helt ærlig, det er hans problem ikke ditt.

Jeg syns absolutt ikke du burde prioritere anderledes, iallefall ikke hvis du vil nå langt.

Skulle alle idrettsutøvere tenkt sånn hadde vi ikke hatt f eks Marit Bjørgen som stadig vekk vinner både sprint og vanlig langrenn. Vi hadde heller ikke hatt håndball-landslaget som nylig tok EM-gull.

Men det man stadig ser innen toppidrett er at utøverene finner seg samboere som har ett yrke/interesse innenfor samme idrett. (bare se på skiskytterlandslagene våre... der har de funnet hverandre "hele hurven")

Og på den måten får man en kjæreste som vet hva det kreves for å holde seg på toppnivå, og man har en kjæreste som støtter opp og som dyrker samme interesse som en selv. Dette tror jeg faktisk er veldig viktig for at sånne forhold skal kunne fungere.

For de som driver toppidrett kan faktisk ikke forlange at andre (som ikke vet hva dette livet dreier seg om) skal forstå hvorfor man prioriterer som man gjør.

Ønsker deg lykke til med ridningen. Ikke la andre stoppe deg på veien mot "toppen"! :-)

[Anglofil]

Hei

Jeg tror faktisk folk har vanskelig med å skjønne dette, fordi de ikke skjønner lidenskapen bak det. Men jeg gjør det, for det er akkurat slik jeg har det med karaten. De årene jeg var aktiv, kom karaten først, sånn var det bare. Ingen over, ingen ved siden av. For å bli toppidrettsutøver så man bli litt egoistisk, med henhold til sporten. Den kommer foran alt, akkurat da. Det handler ikke om at man ikke elsker sine foreldre, venner etc like mye, men det handler om lidenskap, følelsen av å meste, å være i ett med det man driver med. Et godt råd jeg har fått, er å treffe noen med den samme lidenskapen for noe, helst innen for karaten. Men dette må selvsagt være avklart på forhånd. Fordi du, som jeg, ofrer noe, av eget valg, for å nå dit du har kommet. Det er en livsstil, ikke bare en hobby.

Selv forventer jeg ikke at folk skal skjønne dette, men ved et forhold så må dette være avklart på forhånd. Selv har jeg kuttet ut konkurranse nå, "lagt opp", så jeg har tid til andre ting, nå i politikken, og jeg jobber med frivillig arbeid etc innen karaten. Jo, det tar tid, og jeg skjønner begge parter veldig godt. Man mener det ikke vondt, men det kan fort bli det.

Mvh Yvonne

[Gjest oppgitt]

Vel, jeg er kjempeglad i samoeren min, og om døgnet hadde hatt fler timer ville jeg brukt de på han. Men nå har man bare 24 timer til rådighet, så må man velge å prioritere enkelte ting. Og han var fullstendig klar over hva han gikk til, og at det ikke kom til å endre seg. Og han vet at om han ber meg velge, så blir det ikke han. Jeg kunne ikke blitt lykkelig sammen med han vidre, om han hadde forlangt at jeg skal gi opp min drøm og visjoner.

Men som jeg også sier til han: Jeg har det bra slik ting er nå, og om han ikke har det så må han velge å gjøre noe med situasjonen.

Det er greit at forhold dreier seg om å inngå kompromiss, men enkelte ting går det bare ikke. Status i dag er at "mulen" har 1.pri og sånn blir det en stund til.

Om jeg hadde vært alenemor, da hadde folk forstått at jeg hadde satt ungen foran alt. Men hva når det gjelder det jeg vil mest i livet da?? Teller ikke det?

Finne en kar som rir... Tror ikke det... Gutter er ikke så digg i ridebukse, dessuten er de få som ikke er homo noen notorisk utroe drittsekker som garantert kommer til å behandle deg dårlig mens de har sex med besteveninna di.. Helt sant, ryttergutter er de dårligste mannfolka i verden. Men gode kompisser da!!!

Dessuten fikk jeg vinterdekken av typen til jul, så han er ikke helt håpløs da....

[Gjest Anonymous]

Vinterdekken, må le litt... da har han kanskje forstått ett eller annet da. Det kan jo tyde på det (kanskje han er her og snikleser, og skjønner det er deg?)

Men begynner maset igjen, så si at han har et valg, enten ta deg som du er, eller gå sin vei og finne seg noe annet å gjøre, enn å blande seg opp i hvilke hobbyer og dyr du har. Men det kan være du må be han gå, at han ikke skjønner hvordan mas kan tappe den andre for energi.

Men dekken, det var jo ikke verst det da.

[Dixie]

Sånn hadde jeg det og med min EX-samboer...

Løser seg skjelden annent en for korte perioder.

Lykke til.

Og helt enig i din mening om gutter som rir....

[Anglofil]

Nå mente jeg ikke direkte å finne seg en kar som rir, men en som også har en slik lidenskap...

Mvh Yvonne

[Gjest Anonymous]

Var det ikke best å bo alene?

Har du job? Om man bruker 8.5 t med obb og reisetid, handle mat, lage mat1.5 t, så skal du bruke 4 timer i stallen.

Du trenger vel litt tid til litt hjemmearbeid, fam og vnner? Du har ikke timer nok til det heller.

Du skriver at han viste konsekvensene da dere ble sammen, men er det bare han som skal se?

Enn du da? Hvorfor valgte du å flyte sammen med noen du ikke har tid til?

En kan vel ikke sammenligne det med annen idrett som langrenn osv som en skrev. Hun selv omtaler det som en livsstil...De som driver med annen sport har det som fulltidsyssel. Det er det daglige arbeidet deres.

Finnes det kvinner i Norge som har det som daglig arbeide? tvilsomt. Ser bort fra de som jobber i stall.

ikke prinsesse martha hadde det heller. Hun gikk på skole vedsiden av....og der var ikke økonomien et problem heller....

[Gjest Anonymous]

Til gjest...

Der finnes flere i norge som i dag lever av sprangridning, ex. Connie Bull, Line Raaholt, Kirsti Svaboe ect.

[Litz]

Til gjest som sier at andre toppidrettsutøvere har det som fulltidssyssel:

Det er svært få av toppidrettsutøverene i Norge som kun kan leve av sporten sin. (Sponsorpenger, stipender ol)

Dessuten, alle har startet ett sted, de har ikke blitt toppidrettsutøvere over natta. Det krever årevis med beinhard trening for i det hele tatt å komme på landslaget, og de under de årene med trening så har de måttet betale det meste selv, med mindre de har vært heldige og fått stipend fra Idrettsforbundet. Men disse pengene rekker ikke til alle utgifter man har i løpet av ett år, og man er derfor avhengig av å ha annen inntekt ved siden av, og i tillegg skal man da ha en treningsmengde som gjør at man har mulighet til å nå toppen.

Så jeg syns sammenligningen med annen toppidrett er helt på sin plass. Som sagt så har jeg drevet både langrenn og sprangridning, og jeg vet hva som kreves av trening for å nå toppen. Og det er ikke stor forskjell på mengden trening som kreves, ei heller på hvor lite fritid og dårlig råd man har.

[Gjest Bhsiltsk]

Hadde tiden du faktisk bruker på samboeren din vært kvalitetstid, ville ikke samboeren din hatt noe å klage over.

Bruker du derimot tiden sammen med ham til å prate om og tenke på hesten, er det ikke rart samboer protesterer.

Jeg har hatt hund som lidenskap, slik trådstarter har hest, men det ER faktisk snakk om å prioritere begge deler. Slik kan man få begge forhold til å fungere, uten at det går utover lidenskap ELLER samboer.

Jeg har full forståelse for samboeren sine protester, selv om han ikke lider økonomisk, og selv om han visste om det da dere ble sammen. Man må ha lov til å forandre seg, noe han har gjort. Han har mer behov for deg, enn det du er villig til å gi. Slik er saken.

Som andre har skrevet, så har du allerede valgt bort samboeren din. Du elsker hesten din høyere. Du VIL ikke dra på ferie sammen med samboer uten hesten. Du kan få begge deler ved å la tiden sammen med samboer bli av god kvalitet. Syns ikke det virker som om du er villig til det, jeg.

[Anglofil]

Tror ikke trådstarter her elsker hesten sin mer en samboer.

Slik var det med meg også innen karate. Å trene karate, slik jeg gjorde, hver eneste dag i 4 år, pluss skole, så vet jeg akkurat hvordan man føler seg. Nå er jeg som sagt ikke aktiv lenger, fordi det kom til et punkt da jeg måtte prioritere og fordi jeg følte at det ikke ga meg like mye som det gjorde før. Men det var aldri snakk om at jeg elsket familien min mindre, eller min bestevenninne mindre, enn karaten, men fordi jeg fikk sjangsen til å være med på noe jeg hadde drømt om, så ble det slik det ble. Min bestevenninne og jeg så hverandre lite, jeg skal innrømme det, men hun var der, slik jeg var der for henne, hvis man trengte hverandre.

Men det er 2 ting jeg er enig i her;

Kvalitetstid er og var viktig. Mitt vennskap med min bestevenninne var alltid kvalitetstid. Dro på kino, overnattet, etc. Det ble jo enda verre for meg når jeg flytta, da tok det 30 min bare med bil til min bestevenninne/skole/trening. Finn muligheter for å være med dem du er glad i. Selv gikk jeg ofte en time eller to timer før trening, bare for å være sammen med min venninne som jobbet i en liten butikk der jeg trente. Da hjalp jeg henne og vi pratet. Det er utrolig hva bare en 1 time eller 2 i uka kan gjøre, for vårt vedkommende, vennskap.

Man kan snakke om det man driver med, til venner m.m, men da må det ikke bli slik at det dominrer fullstendig og får de andre rundt deg til å føle seg mindreverdige/at man ikke bryr seg om dem. Selv om ikke du blir lei, så er det godt mulig at de blir det.

Men jeg hadde aldri kjæreste når jeg drev på med karaten, for meg var det rett og slett umulig. Jeg hadde nok med mine venner og familie, pluss karaten, og hadde ingen mulighet til å gjøre det samme for en kjæreste. Nå kom heller aldri en slik mulighet, sånn sett heldig i uheldigheta.

Men én ting er sikkert, som jeg har erfart, ingenting er så ensomt som å satse fullt og helt på noe. Man har selvsagt det man brenner for, i ditt tilfelle en hest, men det kommer en dag man spør seg om det er nok. Bare ikke skyv fra deg de nærmeste.

Mvh Yvonne

[Gjest Anonymous]

Trådstarter snakket om at hun kanskje kom til å holde på i i tre år til, og hvis hun og kjæresten er unge så burde de kunne klare å holde ut.

Å drive aktiv idrett enten det er hest eller annet krever en del av den personen som holder på med det. Det er ikke bare å trene i ny og ne, og ski får man ikke et så personlig forhold til som en hest. Jeg tror at man må bygge opp et tillitsforhold til hesten for å få et best mulig resultat ut av den, og det må jobbes med.

Og jeg syntes at hun var ærlig da hun fortalte at i denne perioden av livet hennes så kom hun til å velge hesten. Men som andre her også sier så er det veldig lett å godta det meste når man er nyforelsket, da virker alt så lettvint og greit. Men når tiden går og forelskelsen har gått over i hverdagen så er ikke alt så enkelt og liketilt lenger.

Du må prate med kjæresten din og fortelle han om planene dine og hvilket tidsperspektiv det er snakk om, så får han deretter velge selv hva han ønsker å gjøre.

[Gjest gjest 0]

Nå har ikke jeg orket å lese alle innleggene, men hva om DU alltid hadde kommet i annenrekke hos kjæresten din? Det kan jeg garantere deg at du ikke ville like!

Eks'n min satte alltid vennene sine først, det kan jeg forsvare hvis det ikke skjer hele tiden. Man skal tross alt ikke glemme vennene sine selv om man får seg kjæreste. Men når man bor sammen bør samboeren komme først mesteparten av tiden mener nå jeg... :-?

Sett deg i hans situasjon så får du vurdere selv hva som er viktigst for deg. En som elsker deg og kanskje vil leve resten av livet med deg, eller en hest som har mye kortere levetid... Men hvis du fint klarer deg uten kjæresten din ville jeg avsluttet forholdet.

Pam

[Gjest seroxata]

Jeg har selv hatt hest i flere år, og selv om jeg ikke driver med konkurranseridning, så vet jeg hvor mye tid en hest krever! Jeg bruker selv flere timer i stallen, det tar tid! Selv om andre slipper ut hesten, og forer den, så er det fortsatt masse som skal gjøres! Møkking, pussing av seletøy, strigling, ridning, sjekke om hesten har det bra, mange små detaljer, noen hester skal f.eks ha vannet høy, ekstra vitaminer, ++

Jeg forstår deg veldig godt jeg! Siste typen min, han var som din... I begynnelsen var alt bare bra, for jeg hadde en sunn hobby, og noe jeg kunne drive med som interresserte meg.. Så, etter et år, begynte han å klage over at jeg brukte altfor mye tid på hesten.. Dette til tross for at jeg hadde sagt fra dag 1 hvor viktig det var for meg... Vi bodde heller aldri sammen, han bodde 1 times kjøring unna meg, og ofte kunne ikke jeg besøke han fordi jeg skulle mate hestene tidlig dagen etter, eller slippe de ut... Og klart, jeg forstår at det er litt surt for typen å bli satt bak en hest, men en hest er mer enn bare et hobbyobjekt du kan sette fra deg når det passer deg...

Selvfølgelig kunne jeg skjønt det om du brukte mer og mer tid istallen, men når du sier det ikke er grunnen, og at han ike betaler for hesten, så ser jeg ikke helt problemet..

Hest blir en livsstil, og det må samboere bare forstå..

En kan ikke bare drite i interressene sine fordi de skal satse på en mann som kanskje drar likevel om et par år...

så lenge en får kombinert det bra, og har tid til den andre, så høres det bra ut for meg..

Nå har jeg jo forståelse for at mannen vil se deg også da, helt klart! Jeg ville sikkert ikke likt å bli nest best selv, tvert imot... Men om du har forklart det på en fin måte fra dag en, så visste han jo hva han gikk til...