Atferdsproblemer i 3-årsalderen: erfaringer?

[Bianca]

Jeg har et barn på snart tre år som tidvis har det veldig tøft, og sliter spesielt i sosiale settinger med andre barn. 70-80% av tiden er han strålende fornøyd og en fantastisk lekekamerat som er veldig populær blant de andre barna. Men resten av tiden er han svært irritabel, slår og dytter (ofte uprovosert), kan få kraftige raserianfall dersom noe ikke går hans vei og har en del behov for alenetid. Dette går også i perioder, der noen perioder er bra og andre dårlige. Han snakker godt (over gjennomsnittet), forstår mye (er moden for alderen) og er godt utviklet motorisk. Slik det ligger an nå, ser det ut til at bhg må ansette en ekstra person for å gi ham god nok oppfølging når han begynner i storbarnsavdeling etter sommeren.

Som mamma opplever jeg en sensitiv gutt som har masse potensial, men som opplever verden som overveldende til tider, sliter med å regulere følelsene sine og fort føler seg usikker/truet i møte med andre barn.

Vi får god oppfølging av barnehage og andre støttefunksjoner i kommunen, så dette er egentlig ikke et rop om tips til hva vi skal gjøre sånn sett. Problemet er heller at dette er utrolig tøft å stå i som foreldre. Å vite at barnet ditt tidvis har det veldig tøft i barnehagen. Å levere et barn som ikke vil i barnehagen. Å se barnet ditt slå og dytte andre barn, og se andre foreldres reaksjon når ditt barn løper bort og dytter/slår deres øyensten, helt uprovosert på en eller annen lekeplass. Å oppleve raserianfall når som helst og hvor som helst. Å stå i disse utfordringene i en hektisk hverdag hvor alt liksom skal gå på skinner, men ingenting gjør det. 

Noen som har erfaring med noe tilsvarende, og har noen råd til hvordan jeg som forelder kan takle det? Og hvordan gikk det med ditt barn? Jeg har det så tøft nå, føler at jeg har gjort/gjør alt galt og er livredd for at min lille øyensten ikke skal klare å komme ut av disse vanskelighetene. Er sykemeldt, og forsøker å finne ut av hvordan jeg skal håndtere dette. Trenger noen oppløftende ord <3

[AnonymBruker]

Det høres veldig ut som min datter på snart seks. Hun har vansker med sosiale koder, blir ekstremt fort sliten av sosiale settinger og kan utagere tilsynelatende uprovosert. Det er forferdelig tøft å stå i!

Hun har hele veien virket språksterk, men en test hos ppt viste nå at hun har pragmatiske språkvansker, dvs at hun hører og tilsynelatende forstår, men sliter med å sette det i sammenheng. Hos henne kommer det av manglende konsentrasjon da hun har adhd. 

Det blir bedre! Mye bedre! Hum har hatt en rivende utvikling spesielt det siste året, og fungerer nå mye bedre i de fleste situasjoner. Hun blir fortsatt lett overveldet i sosiale settinger med mye folk, men det er ikke slik at jeg må tvangsbære en hylende og sparkende rabiat sulten (greide ikke spise når det er mye folk) unge vekk fra situasjonen lenger. 

De siste to årene har jeg gjennomført både PMTO (god grensesetting) og COS-P (trygghetssirkelen, inntoning og regulering av følelser) og begge kursene har mye nyttig selvrefleksjon. Det å reflektere over hvordan man som forelder reagerer, hvordan det påvirker barnets reaksjoner og å få innspill til andre måter å håndtere situasjoner på er veldig godt. Det gjør det faktisk litt mindre tungt å stå i, når man vet at 'denne situasjonen løste jeg godt' og også 'dette ble ikke bra, neste gang gjør jeg noe annet'. Jeg vil egentlig anbefale alle foreldre å gjennomføre disse kursene. Det gjør det lettere å se hva man gjør bra. For alle gjør noe bra!

Jeg tenker du kan ha nytte av ett av disse kursene. Sannsynligvis gjør du allerede mye bra for sønnen din, men jeg kjenner godt til den følelsen av utilstrekkelighet, det å ikke være god nok, det å ikke mestre. Det er forferdelig tungt å kjenne på. 'Jeg klarer ikke engang å oppdra mitt eget barn.' Jeg har kjent på den mange ganger - og får det sikkert flere ganger. 

Men vet du hva? Det BLIR bedre! Det lover jeg deg.

Anonymkode: ff9f9...4db

[Gjest GoldenLioness]

Høres ut som en helt normalt 3 åring.

Det er i den alderen de starter å teste grenser. De forstår mye, men har allikevel ofte vanskelig for å gjøre seg helt forstått og da blir de frustrert som igjen fører til raseri og dårlig impulskontroll som gjør at de slår. 

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/barneoppdragelse-1432508.ece

[AnonymBruker]

Trass...... Kalles det på folkemunne. Normalt for en treåring

Det går over, det

Anonymkode: 82d42...c3d

[stinatina]

Dere andre som har svart: Det kan jo ikke være "en helt normal" 3-åring hvis barnehagen vurderer å ansette en ny person for å følge opp gutten?

Har dessverre ikke så mange gode råd å komme med, men du virker som en god og reflektert mor 💗 

Jeg har også hørt positive ting om COS-P! 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Min gutt var helt lik i bhg,untatt veldige raseriutbrudd,har aldri hatt det,det var et mareritt til tider og jeg som er en sterk person ble deprimert av alt det negative i bhg. Han fikk etterhvert diagnosen ADHD.

Men tro meg det blir myye bedre,han som var den utagerende gutten ble en engel da han kom på skolen,på skolen er det struktur,faste rammer,alle i hjelpeapparet ble helt overrasket over hvor godt han fungerte på skolen.

Nå går han i 4.klasse å det går fortsatt veldig bra,knapt vært en konflikt på skolen,han er en populær gutt med mange venner. Hadde noen fortalt meg at det kom til å bli så myye bedre hadde det spart meg for mange bekymringer.

Anonymkode: 45977...4aa

[AnonymBruker]

Autisme

Anonymkode: aa64f...8e7

[AnonymBruker]

Min på 2.5 er helt lik. Han går løs på storebrødre ofte, uprovosert. Det er hans måte å få oppmerksomhet. 

Det går nok over ts. Han er bare 3 år og forstår ikke helt verden. Prøver nok å teste grenser og finne ut ting på en feil måte.

 

Min eldste sønn var problembarn i barnehagen Han kjørte over mindre barn med lekebiler, tisset i gangen, knep osv. 

Nå går han i 5. klasse og er kjempe rolig og snill. Og jeg som trodde at han kommer til å snu verden rundt

Anonymkode: f66db...407

[Bianca]

Kjære vene, det ser ut som at jeg aldri svarte på alle de fine kommentarene jeg fikk på dette innlegget! Nå ble jeg overrasket, jeg var så sikker på at jeg gjorde det.

Dette kommer nesten ett år for sent, men altså: tusen takk for alle kommentarene! Jeg husker at jeg ble lettet av mange av dem. Og dere har rett. Det BLIR bedre! <3 Takk for at dere sa nettopp det!

Han begynte så smått og bli bedre mot sommeren (etter å ha hatt det tøft halve livet sitt). Han begynte i ny bhg etter sommeren. Helt nye voksne og barn. Gutten har blomstret! Alt det som var vanskelig forsvant nesten på dagen! Jeg trodde ikke mine egne øyne. Og fremdeles er jeg helt perpleks. I dag er han sjeldent i konflikt med andre barn, og han er det første til å forsøke å håndtere situasjoner på andre måter enn ved slåing, klyping, biting osv. Han har hatt en liten tilbakegang hjemme etter bleie- og smokkeslutt, men i barnehagen fungerer han kjempebra. Den nye barnehagen kan ikke tro at han har vært den gutten vi beskrev tidligere.

Så ja, det BLIR bedre! Han er bare ekstra sensitiv. Og da er det nok ekstra vanskelig å være liten og ikke forstå alt. Vanskelighetene slutter nok ikke her. Men gud hvor det blir bedre <3

[Gjest GiftMann38]

Høres ut som en relativt normal treåring.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bianca skrev:

Kjære vene, det ser ut som at jeg aldri svarte på alle de fine kommentarene jeg fikk på dette innlegget! Nå ble jeg overrasket, jeg var så sikker på at jeg gjorde det.

Dette kommer nesten ett år for sent, men altså: tusen takk for alle kommentarene! Jeg husker at jeg ble lettet av mange av dem. Og dere har rett. Det BLIR bedre! <3 Takk for at dere sa nettopp det!

Han begynte så smått og bli bedre mot sommeren (etter å ha hatt det tøft halve livet sitt). Han begynte i ny bhg etter sommeren. Helt nye voksne og barn. Gutten har blomstret! Alt det som var vanskelig forsvant nesten på dagen! Jeg trodde ikke mine egne øyne. Og fremdeles er jeg helt perpleks. I dag er han sjeldent i konflikt med andre barn, og han er det første til å forsøke å håndtere situasjoner på andre måter enn ved slåing, klyping, biting osv. Han har hatt en liten tilbakegang hjemme etter bleie- og smokkeslutt, men i barnehagen fungerer han kjempebra. Den nye barnehagen kan ikke tro at han har vært den gutten vi beskrev tidligere.

Så ja, det BLIR bedre! Han er bare ekstra sensitiv. Og da er det nok ekstra vanskelig å være liten og ikke forstå alt. Vanskelighetene slutter nok ikke her. Men gud hvor det blir bedre <3

Så godt å høre 😊

Anonymkode: ff9f9...4db