Mann som sliter med yrkesvalg, tips?

[AnonymBruker]

Hei!

Er en 23 år gammel kar som sliter veldig med yrkesvalg!

Trenger å lufte litt tanker og forhåpentligvis få litt tips/erfaringer og informasjon fra andre her inne, setter pris på de som tar seg tid til å svare.

Background:
Har tidligere yrkesfaglig utdanning innen maritim næring, men trivdes ikke helt med denne jobben både på grunn av lange perioder hjemmefra (1mnd på/av turnus), samt at selve arbeidet ikke føltes veldig interessant eller givende. 

Bestemte meg derfor for å ta påbygg og gå videre med noe annet, men sliter fryktelig med å finne "det rette". Studerer nå bachelor i psykologi, men tror ikke jeg vil fortsette med dette grunnet interesse som har dabbet av og at man står dårlig stilt på arbeidsmarkedet med bare en bachelor.

Har fram til nå primært vurdert yrker innen helsesektoren, da fysioterapi, barnevernspedagogikk, bioingeniør (da må jeg ta realfag først), sosionom, samt lærerutdanning. 

Problemet er at alle disse yrkene har noen trekk som jeg ikke er helt fornøyd med! Eks:

Fysio: generelt lavt lønnet, man bør gjerne være veldig trenings/idretts interessert (noe jeg ikke er), dårlige jobbmuligheter etter utdanning og det krever 4 år for å få lisens.

Bv.ped: ganske lav lønn i de fleste stillinger (kan bli ok- lønn hvis man aksepterer å jobbe turnus), krevende arbeid, helt ok arbeidsmuligheter.

Bioingeniør: ganske lav lønn, selv med full ansiennitet. Havner mest sannsynlig på sykehus = turnusarbeid.

Mange legger sikkert merke til at jeg fokuserer litt på lønn, men dette er faktisk ikke det viktigste for meg. Jeg synes imidlertid det er litt demotiverende å skulle begynne på en 3-årig universitetsutdannelse for så å gå ut i jobb med lavere lønn enn jeg hadde innen yrkesfag (uten ansiennitet).

Under 400.000 i årslønn etter 3 år med skole synes jeg er litt drøyt, da jeg hadde litt over 400.000 rett etter lærlingtid. Har vurdert å bare ta fagskoleutdanning (styrmann) på 2 år og gå tilbake til sjølivet da dette er "trygt" i den forstand at jeg vet hva jeg går til / hvordan jobben er, jeg vet at lønnen er god og jeg slipper å stresse med master osv (er ivrig på å komme ut i arbeid og tjene penger igjen, vil ikke sitte på skolebenken i så altfor mange år).

Jeg er imidlertid veldig redd for at jeg vil angre sterkt på det valget når jeg kommer ut i arbeid og ikke trives så godt. Føler dette er veldig vanskelig.

Kanskje litt vanskelig å komme med tips, men jeg vil gjerne ha en jobb med litt kontorarbeid, litt menneskekontakt, grei lønn og gode arbeidsforhold (ikke overvelmende arbeidsmengde, fri helg).

Noen som har innspill? Bioingeniør er vel det jeg vurderer mest nå, til tross for at jeg da må "kaste bort" ett år på å ta R1 og ett annet realfag. 


 

Anonymkode: bf971...faa

[AnonymBruker]

Du sier veldig mye om hva du ikke liker, men ikke så veldig mye om hva du liker og tror vil være givende.

Anonymkode: f2e47...499

[AnonymBruker]

Jeg tror du bare må innse at høyere utdanning i de fleste tilfeller ikke gir deg god lønn. Det er bare sånn det er i Norge - med mindre du har en jobb med veldig mye ansvar eller jobber mye overtid/turnus. Høyere utdanning vil være et økonomisk tapsprosjekt for deg. Dessverre.

Etter det jeg forstår så ønsker du å ta noe tilsvarende bachelor, og ha en jobb hvor du jobber med mennesker og hvor du slipper turnus. Man har jo de klassiske helse-bachelorene innen sosialt arbeid, barnevern og sykepleie, men det virker ikke som at dette helt er tingen.

Du nevner lærer, og da må du gå minst 4 år, eller har det når blitt 5 år? Du slipper turnus og lønnen din vil nok komme over 400 000 kr. Men jeg skjønner at 4-5 år kan bil litt lenge.

Så nevner du plutselig bioingeniør - og hvorfor det egentlig? Jeg ser for meg at bioingeniør gir deg mye alenetid på lab, ikke så mye interraksjon med mennesker, med mindre du jobber i blodbanken. Så dette yrket er ganske annerledes enn de andre. Betyr det at du også er åpen for andre ting? IT for eksempel? 

Så er det også sånn at ikke alle har et studie som er "det rette". Det er mange av oss som ikke brenner for et bestemt yrke, og selv om man tar høyere utdanning så betyr det ikke at hverdagen blir så utrolig spennende. Men jeg skjønner at en bachelor i psykologi ikke fører deg noe sted, for det er veldig mange som studerer det og det er ingen yrkesrettet utdanning. 

Er det noen andre fagutdanninger du kan ta. Bli elektriker for eksempel? Har du mulighet til å få jobb som lærer på en fagskole? 

 

Anonymkode: cd32f...b98

[AnonymBruker]

Dersom du finner noe du liker og brenner for, blir lønna det siste du tenker på  

Jeg jobber som poliklinisk sykepleier (altså bare dagtid, så ingen tillegg) og lønna er absolutt, helt aldeles rævva. Men jeg får det til å funke, fordi jeg elsker jobben min og ville ikke byttet den mot alle penger i verden. For meg er trivsel langt viktigere enn lønna. Hjelper ikke å tjene 1 mill dersom man hater jobben sin, blir deprimert og møter veggen  

Anonymkode: 23f86...947

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du bare må innse at høyere utdanning i de fleste tilfeller ikke gir deg god lønn. Det er bare sånn det er i Norge - med mindre du har en jobb med veldig mye ansvar eller jobber mye overtid/turnus. Høyere utdanning vil være et økonomisk tapsprosjekt for deg. Dessverre.

Etter det jeg forstår så ønsker du å ta noe tilsvarende bachelor, og ha en jobb hvor du jobber med mennesker og hvor du slipper turnus. Man har jo de klassiske helse-bachelorene innen sosialt arbeid, barnevern og sykepleie, men det virker ikke som at dette helt er tingen.

Du nevner lærer, og da må du gå minst 4 år, eller har det når blitt 5 år? Du slipper turnus og lønnen din vil nok komme over 400 000 kr. Men jeg skjønner at 4-5 år kan bil litt lenge.

Så nevner du plutselig bioingeniør - og hvorfor det egentlig? Jeg ser for meg at bioingeniør gir deg mye alenetid på lab, ikke så mye interraksjon med mennesker, med mindre du jobber i blodbanken. Så dette yrket er ganske annerledes enn de andre. Betyr det at du også er åpen for andre ting? IT for eksempel? 

Så er det også sånn at ikke alle har et studie som er "det rette". Det er mange av oss som ikke brenner for et bestemt yrke, og selv om man tar høyere utdanning så betyr det ikke at hverdagen blir så utrolig spennende. Men jeg skjønner at en bachelor i psykologi ikke fører deg noe sted, for det er veldig mange som studerer det og det er ingen yrkesrettet utdanning. 

Er det noen andre fagutdanninger du kan ta. Bli elektriker for eksempel? Har du mulighet til å få jobb som lærer på en fagskole? 

 

Anonymkode: cd32f...b98

 

Lærerutdanningen er fra høsten av en femårig utdannelse. De som tar denne utdannelsen blir lektorer. Fra august ligger startlønna for lektorer på nesten 490 000 i året. Er selv nesten ferdig med denne utdannelsen og anbefaler den gjerne. Men høres ikke ut som om TS er så veldig interessert i å ta en mastergrad.  

Anonymkode: c6fea...82f

[Knirke]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Under 400.000 i årslønn etter 3 år med skole synes jeg er litt drøyt, da jeg hadde litt over 400.000 rett etter lærlingtid. Har vurdert å bare ta fagskoleutdanning (styrmann) på 2 år og gå tilbake til sjølivet da dette er "trygt" i den forstand at jeg vet hva jeg går til / hvordan jobben er, jeg vet at lønnen er god og jeg slipper å stresse med master osv (er ivrig på å komme ut i arbeid og tjene penger igjen, vil ikke sitte på skolebenken i så altfor mange år).
 

Anonymkode: bf971...faa

Ikke finn på å begynne på styrmannsutdannelse uten at du har lovnad om en jobb først... Det er veldig dårlige tider, og arbeidsledigheten blant styrmenn er skyhøy. Alle jeg kjenner som har gått denne utdannelsen sliter med jobbsøkingen, og mange har fortsatt på Master fordi det ikke er noen jobber å få. Noen har gått tilbake til å jobbe som matroser.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du bare må innse at høyere utdanning i de fleste tilfeller ikke gir deg god lønn. Det er bare sånn det er i Norge - med mindre du har en jobb med veldig mye ansvar eller jobber mye overtid/turnus. Høyere utdanning vil være et økonomisk tapsprosjekt for deg. Dessverre.

Etter det jeg forstår så ønsker du å ta noe tilsvarende bachelor, og ha en jobb hvor du jobber med mennesker og hvor du slipper turnus. Man har jo de klassiske helse-bachelorene innen sosialt arbeid, barnevern og sykepleie, men det virker ikke som at dette helt er tingen.

Du nevner lærer, og da må du gå minst 4 år, eller har det når blitt 5 år? Du slipper turnus og lønnen din vil nok komme over 400 000 kr. Men jeg skjønner at 4-5 år kan bil litt lenge.

Så nevner du plutselig bioingeniør - og hvorfor det egentlig? Jeg ser for meg at bioingeniør gir deg mye alenetid på lab, ikke så mye interraksjon med mennesker, med mindre du jobber i blodbanken. Så dette yrket er ganske annerledes enn de andre. Betyr det at du også er åpen for andre ting? IT for eksempel? 

Så er det også sånn at ikke alle har et studie som er "det rette". Det er mange av oss som ikke brenner for et bestemt yrke, og selv om man tar høyere utdanning så betyr det ikke at hverdagen blir så utrolig spennende. Men jeg skjønner at en bachelor i psykologi ikke fører deg noe sted, for det er veldig mange som studerer det og det er ingen yrkesrettet utdanning. 

Er det noen andre fagutdanninger du kan ta. Bli elektriker for eksempel? Har du mulighet til å få jobb som lærer på en fagskole? 

 

Anonymkode: cd32f...b98

Jeg har tenkt mye på de klassiske helse-bachelorene da disse tilsynelatende leder fram til sosiale og trivelige jobber, men som sagt, lønna er ikke helt god. Dette er imidlertid noe jeg må prøve å bestemme meg for om jeg kan leve med, for som du sier, en bachelor i psykologi leder ingen vei. 

Lærer er et yrke jeg går mye fram og tilbake på, rett og slett fordi jeg har lest mye om hvor stor arbeidsmengden er og hvor mange som blir sittende langt ut over "normal" arbeidsdag for å planlegge timer / utarbeide timeplaner, sitte på møter, lage planer for tilrettelegging for de som skulle trenge det osv. 

Det virker som et slitsomt yrke ettersom man må legge en plan for hver dag og kan liksom ikke bare "møte opp på jobb". 

Jeg nevnte bioingeniør hovedsakelig med blodbank i tankene, ja, ser jo at de som jobber der har en fin blanding av kontakt med "pasienter" og annet arbeid, men dette er vel kanskje også den institusjon hvor man får lavest lønn. 

IT har jeg egentlig ikke tenkt så altfor mye på ettersom jeg har et sterkt ønske om å flytte tilbake til den lille byen jeg kommer fra etter endt utdanning, men jeg kjenner egentlig ikke til noen særlige IT-bedrifter der og vet ikke helt om jeg hadde klart å finne en grei jobb.

Mangler også realfag, så blir vel i så fall nødt til å bruke ett år på å ta opp fag. 

Ser du nevner fagutdanninger, men er egentlig ingenting som frister der heller. Har jo allerede fagutdanning også, frister lite å skulle gå tilbake til vgs og lærlinglønn. 

Takk for at du prøver å hjelpe da, setter pris på det

 

 

Anonymkode: bf971...faa

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Knirke skrev:

Ikke finn på å begynne på styrmannsutdannelse uten at du har lovnad om en jobb først... Det er veldig dårlige tider, og arbeidsledigheten blant styrmenn er skyhøy. Alle jeg kjenner som har gått denne utdannelsen sliter med jobbsøkingen, og mange har fortsatt på Master fordi det ikke er noen jobber å få. Noen har gått tilbake til å jobbe som matroser.

Vet det er dårlige tider, men trodde det var på vei tilbake nå? Mener å ha hørt om flere ulike redere som begynner å ta tilbake litt mannskap og det ryktes om at tidene vil snu igjen. 

Anonymkode: bf971...faa

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Lærerutdanningen er fra høsten av en femårig utdannelse. De som tar denne utdannelsen blir lektorer. Fra august ligger startlønna for lektorer på nesten 490 000 i året. Er selv nesten ferdig med denne utdannelsen og anbefaler den gjerne. Men høres ikke ut som om TS er så veldig interessert i å ta en mastergrad.  

Anonymkode: c6fea...82f

Hvis jeg hadde vært sikker på at lærer var yrket for meg hadde jeg ikke hatt noe problem med å ta en integrert master, men det er akkurat denne "tvilen" som stopper meg. 

Hvilket lektorprogram har du valgt og til hvilket årstrinn? 

Anonymkode: bf971...faa

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du finner noe du liker og brenner for, blir lønna det siste du tenker på  

Jeg jobber som poliklinisk sykepleier (altså bare dagtid, så ingen tillegg) og lønna er absolutt, helt aldeles rævva. Men jeg får det til å funke, fordi jeg elsker jobben min og ville ikke byttet den mot alle penger i verden. For meg er trivsel langt viktigere enn lønna. Hjelper ikke å tjene 1 mill dersom man hater jobben sin, blir deprimert og møter veggen  

Anonymkode: 23f86...947

Er absolutt helt enig, men begynner å miste troen på at jeg faktisk kommer til å finne et yrke jeg virkelig brenner for. Tror nesten jeg må ta til takke med å finne et yrke jeg trives greit med. 

Anonymkode: bf971...faa

[AnonymBruker]

Vel, Ts. Svaret er at det egentlig ikke spiller noen spesielt stor rolle.

-List opp hva du er god på. Sånn naturlig god på. Ikke etter egen vurdering - baser deg på innspill fra andre, som hva folk som kjenner deg godt sier og karakterer og attester. For vi kan være gode på ting vi opplever oss dårlige på og omvendt. 

-Deretter lister du opp hva av dette du liker. Altså det du er god på som gir deg glede eller i det minste ikke avsmak. 

-Så lister du opp dine praktiske krav. Turnus. Mengde overtid. Om du vil ha kontorarbeid eller være ute. Om du vil jobbe prosjektbasert, om fleksitid er viktig, lønnskrav, om du er resultatmotivert eller ikke etc.

Deretter finner du et passe yrke som fyller nok av dine krav. Utdanning eller ei?  opp til deg. Så finner du deg en arbeidsplass og praktiserer yrket godt. Du kommer, etter all sannsynlighet, ikke til å treffe blink første gangen. Det er derfor du skal være god. For nå er det du skal shoppe arbeidsplass til du finner drømmejobben. Den er nemlig mindre avhengig av utdanning og yrke enn av kollegaer og holdning. 

Med andre ord: om du trives er mer avhengig av hvem du gjør det med enn hva du gjør. Et firma er fremoverlent og oppmuntrer til deltagelse i beslutningsprosesser. Konkurrenten er en stivbeint, tungrodd maskin. Din stilling heter det samme, men føles ikke lik.

Anonymkode: 209ef...36f

[Knirke]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet det er dårlige tider, men trodde det var på vei tilbake nå? Mener å ha hørt om flere ulike redere som begynner å ta tilbake litt mannskap og det ryktes om at tidene vil snu igjen. 

Anonymkode: bf971...faa

De er vel forsiktig optimistiske, men nyutdannede vil uansett stå sist i køen når arbeidsmarkedet snur. Og det er mange nyutdannede i køen. Men om du synes 1 mnd er lang tid å være ute, så bør du vel uansett ikke satse på styrmann? 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du bare må innse at høyere utdanning i de fleste tilfeller ikke gir deg god lønn. Det er bare sånn det er i Norge - med mindre du har en jobb med veldig mye ansvar eller jobber mye overtid/turnus. Høyere utdanning vil være et økonomisk tapsprosjekt for deg. Dessverre.

Etter det jeg forstår så ønsker du å ta noe tilsvarende bachelor, og ha en jobb hvor du jobber med mennesker og hvor du slipper turnus. Man har jo de klassiske helse-bachelorene innen sosialt arbeid, barnevern og sykepleie, men det virker ikke som at dette helt er tingen.

Du nevner lærer, og da må du gå minst 4 år, eller har det når blitt 5 år? Du slipper turnus og lønnen din vil nok komme over 400 000 kr. Men jeg skjønner at 4-5 år kan bil litt lenge.

Så nevner du plutselig bioingeniør - og hvorfor det egentlig? Jeg ser for meg at bioingeniør gir deg mye alenetid på lab, ikke så mye interraksjon med mennesker, med mindre du jobber i blodbanken. Så dette yrket er ganske annerledes enn de andre. Betyr det at du også er åpen for andre ting? IT for eksempel? 

Så er det også sånn at ikke alle har et studie som er "det rette". Det er mange av oss som ikke brenner for et bestemt yrke, og selv om man tar høyere utdanning så betyr det ikke at hverdagen blir så utrolig spennende. Men jeg skjønner at en bachelor i psykologi ikke fører deg noe sted, for det er veldig mange som studerer det og det er ingen yrkesrettet utdanning. 

Er det noen andre fagutdanninger du kan ta. Bli elektriker for eksempel? Har du mulighet til å få jobb som lærer på en fagskole? 

 

Anonymkode: cd32f...b98

Her tar du nok feil.Mange bioingeniører går jo rundt på de ulike sengepostene og tar prøver. De har svært mye pasientkontakt og interaksjon med kollegaer.

Anonymkode: ff7b3...d40

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lærer er et yrke jeg går mye fram og tilbake på, rett og slett fordi jeg har lest mye om hvor stor arbeidsmengden er og hvor mange som blir sittende langt ut over "normal" arbeidsdag for å planlegge timer / utarbeide timeplaner, sitte på møter, lage planer for tilrettelegging for de som skulle trenge det osv.
 

Anonymkode: bf971...faa

Jeg er ikke lærer, men mitt inntrykk er at lærere jobber mye med planer i begynnelsen, men etter hvert har de mye som kan gjenbrukes. Teknikk for god planlegging og trygghet i jobben kommer vel med erfaring. Det samme gjelder sikkert retting av prøver og andre oppgaver som lærere bruker tid på.

Anonymkode: f2e47...499