18 mnd - vanlig å gå fra tøff til skjør over natten?

[AnonymBruker]

Jenta vår er vanligvis en skikkelig tøffing. Modig, uredd, tåler en støyt og elsker fart og spenning. Ikke lettskremt, og har sjelden tatt til tårene. Hun har et solid temperament, som mange andre barn. 

Denne helga har vi plutselig sett at vår tøffe, lille jente har blitt det skjøreste persilleblad. Hun er usikker, blir kjempelei seg hvis hun får nei, gjemmer seg og blir helt hjerteskjærende utrøstelig flere ganger om dagen. 

Noen eksempler: pappaen sa til henne, i helt vanlig tonefall, at hun ikke måtte gå så nære vedovnen. Jenta ble kjempelei seg. Hun har stanget hodet sitt to ganger i helga, noe hun vanligvis tåler veldig godt. Har blitt helt hysterisk, ropt neineinei og nesten ikke ville motta trøst. Jeg fortalte mannen en historie i dag, med innlevelse, og da gikk hun og gjemte seg og tittet bare vettskremt fram. Det var ingen høye stemmer, men hun merket garantert at jeg var engasjert. Hun har alltid hatet å skifte bleie, men i dag var hun helt knust i lang tid etter at skiftet var over.

Dette er ikke likt henne:-( Kjenner jeg blir litt urolig siden det nærmest var som å trykke på en knapp, og hun var helt annerledes. Vi har tenkt så fælt på om det har skjedd noe, men kommer ikke på noe. Vi krangler aldri, ingen høylytte diskusjoner, ingen bråkete besøk, ingenting vi vet som har skremt henne, har ikke sovet borte eller opplevd andre endringer i familiesituasjonen. Trives godt i barnehagen. Sliter mye med forstoppelse, og har hatt en runde med det denne uka. Fikk løsnet opp i dette og tømt magen i helga. Spiser bra, men søvnen er tidvis veldig dårlig (ikke veldig bra siste uka). Legger seg alltid fint, trygg i egen seng.  Ikke syk ellers. 

Er dette bare en normal fase? Skal snakke med barnehagen i morra, men de nevnte ingenting forrige uke, så tror kanskje ikke det er noe der. Litt bekymret mamma nå:-(

Anonymkode: d8b5c...be3

[AnonymBruker]

Barnet er bragt i ubalanse av ett eller annet. Hva har skjedd med henne før helga tok til?

Anonymkode: e11ed...8af

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er bragt i ubalanse av ett eller annet. Hva har skjedd med henne før helga tok til?

Anonymkode: e11ed...8af

Ingenting utenom det vanlige (altså barnehage på dagtid, så hjemme i fred og ro før det var natta til vanlig tid). Hun var som sagt forstoppet, men det har hun vært mange ganger, og forstoppelsen var ikke verre eller mer langvarig enn ellers. Løste seg uten noen form for ekstra hjelp (utenom Movicol, som hun går på fast). 

Sa at hun ikke hadde sovet borte, det var ikke helt riktig. Jeg og hun sov borte tre netter i påsken, kom hjem for en uke siden. Hun var sammen med meg hele tiden, og sov i samme seng som meg. I perlehumør hele turen. Men sovet borte alene har hun altså ikke gjort. 

TS

Anonymkode: d8b5c...be3

[Gjest GoldenLioness]

Det er vanlig  

Vår er alltid blid, smile, ler og en fornøyelse å være rundt. Gråter så og si aldri. Han blir 2 til sommeren. 

Han har hatt flere perioder der han plutselig synes det var verdens undergang skifte bleie på stellebordet. Vi snakker om hysteri og illsint unge. Løste det ved å skifte stående en periode. Gikk over.

Plutselig ble han urolig på nettene og kunne våkne hylende. Mareritt. Gikk seg til. 

Han ble plutselig veldig mammadalt og jeg måtte hente han tidligere i barnehagen. Hver gang jeg kom roet han seg. Når barnehagen ringte kunne jeg høre han gråte utrøstelig i bakgrunnen. Det gikk over det også  Han elsker barnehagen og løper mot døren når han vet vi skal gå om morgenen og hviner og smiler hele veien til vi er inne på fellesrommet.

Husk at i den alderen så begynner de å forstå mye og de kjenner også på egne følelser på en ny måte. Ting som ikke var så farlig før blir plutselig litt mer skremmende og verden blir plutselig veldig stor.

Har ere snakket med barnehagen om hvordan hun er der? Har de lagt merke til noen endringer? De har fremdeles utviklingssprang og disse kan gjøre dem litt ustabile i humør og lynne i perioder.

Endret 24. april 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

11 timer siden, GoldenLioness skrev:

Det er vanlig  

Vår er alltid blid, smile, ler og en fornøyelse å være rundt. Gråter så og si aldri. Han blir 2 til sommeren. 

Han har hatt flere perioder der han plutselig synes det var verdens undergang skifte bleie på stellebordet. Vi snakker om hysteri og illsint unge. Løste det ved å skifte stående en periode. Gikk over.

Plutselig ble han urolig på nettene og kunne våkne hylende. Mareritt. Gikk seg til. 

Han ble plutselig veldig mammadalt og jeg måtte hente han tidligere i barnehagen. Hver gang jeg kom roet han seg. Når barnehagen ringte kunne jeg høre han gråte utrøstelig i bakgrunnen. Det gikk over det også  Han elsker barnehagen og løper mot døren når han vet vi skal gå om morgenen og hviner og smiler hele veien til vi er inne på fellesrommet.

Husk at i den alderen så begynner de å forstå mye og de kjenner også på egne følelser på en ny måte. Ting som ikke var så farlig før blir plutselig litt mer skremmende og verden blir plutselig veldig stor.

Har ere snakket med barnehagen om hvordan hun er der? Har de lagt merke til noen endringer? De har fremdeles utviklingssprang og disse kan gjøre dem litt ustabile i humør og lynne i perioder.

Snakket med barnehagen i dag, og de observerer det samme som oss. Hun er mye mer sår og trist enn hun pleier. Men samtidig hår det jo greit, så bare hun får ekstra fangtid når hun trenger det, så har hun gode dager allikevel. 

Jeg håper inderlig at dette bare er en helt normal fase, som du sier:-) Hadde hun vært mer sint enn normalt og mer irritabel, og hatt episoder som minner om trass, hadde jeg nok ikke tenkt over det i samme grad. Det er bare at hun ikke er sint og sur, hun er rett og slett hjerteskjærende trist. Hun har litt høyere temp enn normalt, så selv om det ikke er feber, kan hun jo føle seg ukomfortabel allikevel. I kombinasjon med naturlig fase kan det helt sikkert ta piffen fra de fleste. Takk for oppmuntrende svar!

TS

Anonymkode: d8b5c...be3

[AnonymBruker]

Vår er 15 mnd men jeg har merker flere ganger at han kan ha en dårlig dag. Eller ett par uker. Da er han ekstra sår, mindre tolmodig, tåler mindre sosialt og generelt. Hver gang det har skjedd har jeg søkt opp utviklingssprang og det har vel alltid vært i en slik periode. Kan det være det? 

Anonymkode: 719a0...3e0

[AnonymBruker]

Det kan ikke være en reaksjon etter påskeferie? Det kan være tøft for de små å starte på hverdagen igjen.

Anonymkode: 7f60c...a8a

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting utenom det vanlige (altså barnehage på dagtid, så hjemme i fred og ro før det var natta til vanlig tid). Hun var som sagt forstoppet, men det har hun vært mange ganger, og forstoppelsen var ikke verre eller mer langvarig enn ellers. Løste seg uten noen form for ekstra hjelp (utenom Movicol, som hun går på fast). 

Sa at hun ikke hadde sovet borte, det var ikke helt riktig. Jeg og hun sov borte tre netter i påsken, kom hjem for en uke siden. Hun var sammen med meg hele tiden, og sov i samme seng som meg. I perlehumør hele turen. Men sovet borte alene har hun altså ikke gjort. 

TS

Anonymkode: d8b5c...be3

Noe kan ha skjedd i barnehagen som du ikke har kontroll på. Du får se om dette fortsetter eller om hun blir sitt gamle jeg, igjen.

Anonymkode: e11ed...8af

[AnonymBruker]

Av og til synes jeg det dukker opp en forklaring på slike endringer, litt etter at man har observert dem. Vår gutt som normalt er blid og fornøyd, ble plutselig veldig mye lei seg og sint i påska. Noen dager etterpå kom feberen, og jeg tror han egentlig hanglet litt fysisk da han var så annerledes. Dette har jeg sett flere ganger med de andre barna også.

Anonymkode: a278f...7ec